Trinn i den sirkulære prosessen
Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
- Trinn 1
- Planstrategi
- Trinn 2
- Kommuneplanens samfunnsdel
- Trinn 3
- Kommuneplanens arealdel
- Trinn 4
- Fag/temaplan bolig
- Trinn 5
- Reguleringsplan
- Trinn 6
- Økonomiplan
Bakgrunn for dette arbeidet
Kommunestyret/bystyret har gjennom vedtak av planstrategien eller gjennom egen bestilling til administrasjonen gitt mandat til å gå i gang med å utarbeide en helhetlig boligplan.
Kort beskrivelse
- I arbeidet med den helhetlige boligplanen må kommunen vurdere om den har jobbet systematisk med bolig og velferdspolitiske spørsmål i de overordnede planene.
- Hvis kommunen har utviklet helhetlige planer via planstrategiarbeidet, samt gode areal- og økonomiplaner, så vil det kun være behov for å systematisere og koordinere de boligsosiale oppgavene, blant annet å sikre tjenester i boligen til de som trenger det. Dette kan gjøres gjennom en temaplan, en fagplan eller et handlingsprogram knyttet til samfunnsdelen.
- Hvis kommunen ikke har jobbet systematisk med bolig og velferdspolitiske spørsmål, eller tatt relevante hensyn i planstrategiarbeidet, vil det være behov for en helhetlig boligplan.
- En helhetlig boligplan er et styringsverktøy som angir mål, strategier, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitiske og boligsosiale arbeid – herunder forholdet mellom boliger og tjenester for de som har behov for det. En helhetlig boligplan kan forstås som en temaplan, uten prosesskravene som plan- og bygningsloven stiller.
- For å sikre gjennomføring av boligplanen, må kommunen innarbeide de vedtatte tiltakene i budsjett og økonomiplan.
- Å lage temaplan for boligområdet er ikke en lovpålagt oppgave.
-
I denne veiviseren finner du eksempel på plandokumenter som viser ulike måter å håndtere temaet på lokalt.
- I tillegg beskriver vi de ulike fasene i arbeidet med å utarbeide en helhetlig boligplan. Her ser vi blant annet på kommunens forhold til det lokale boligmarkedet, det boligsosiale arbeidsfeltet, samt spørsmål rundt hvordan kommunale etater kan organisere, og samarbeide om, boligoppgavene.
Resultater
At kommunen har en helhetlig boligplan som er relatert til overordnede planer og sidestilte fag/temaplaner av typen folkehelseplan, helse- og omsorgsplan, bosettingsplan for flyktninger, opptrappingsplan innen rus, oppvekstplan - altså andre relevante planer på det velferdspolitiske området.
-
Oppvekststedets betydning for barn og unge
Nabolaget som ressurs og utfordring
- Oppdragsutfører
- AFI
- Utgivelsesår
- 2017
- Forfatter
- Ingar Brattbakk og Bengt Andersen
- Type publikasjon
- Rapport
-
Samordnet bosetting av flyktninger
- Oppdragsutfører
- Fafo
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- V. Bakkeli og R. Steen-Jensen
- Type publikasjon
- Rapport
-
IMDis kommuneundersøkelse 2017
- Utgivelsesår
- 2018
- Forfatter
- IMDi
- Type publikasjon
- Rapport
-
Bodø kommunes boligplan 2018-2021 Rullering og videreføring av temaplan for det boligpolitiske området i Bodø kommune.
-
Stavanger kommunes boligsosial handlingsplan 2018 - 2023 Formålet med boligsosial handlingsplan er å ha et grunnlag for kommunens boligsosiale arbeid. Gjennom konkrete tiltak kan kommunen legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid og god utnyttelse av virkemidler og ressurser. Planen har et helhetlig perspektiv på boligsosialt arbeid, men har hovedfokus på kommunale boliger uten fast bemanning, samt økonomiske virkemidler.
Planen tar utgangspunkt i nasjonale og lokale føringer, og må sees i sammenheng med andre av kommunens temaplaner, som plan for omsorgsbygg, ruspolitisk handlingsplan og plan for psykisk helse.
-
Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018, Tromsø kommune Dette eksempelet beskriver prosessen med å utarbeide en boligplan, og er fortsatt relevant selv om den aktuelle planen blir erstattet av en ny.
"Nok og riktige boliger, på rett sted" var Tromsø kommune sin første helhetlige plan for boligpolitikken, og erstattet Boligsosial handlingsplan 2009-2014. Planen omfatter det ordinære boligmarkedet, boligsosiale utfordringer og muligheter, noen prinsipper for byutvikling, samt organisering og samarbeid med private boligaktører.
Planens ambisjon er at den skal bidra til at det bygges nok boliger, riktig variasjon i boligtyper, og at boligene bygges på steder der de bidrar til ønsket byutvikling. Det er et hovedpoeng at de boligsosiale oppgavene i størst mulig grad integreres i den ordinære boligbygginga, og i så måte også bidrar til større generell boligbygging. Dette krever samarbeide mellom kommunen, boligbransjen og Husbanken. En stor del av framtidas boligetablering og byutvikling vil skje i eksisterende byområder. Planen omfatter derfor både eksisterende og ny boligmasse, og har fokus på fortetting og komplettering av eksisterende områder (bydeler og bydelssenter) som prinsipp for byutviklinga. Dette er prinsipielle innspill til kommuneplanens arealdel der konkret arealbruk besluttes.
-
Kartlegging og brukerundersøkelse Kommunen benytter én type søknadsskjema for bolig og tjenester. Det benyttes også ett felles kartleggingsskjema til å fremskaffe et godt vurderingsgrunnlag for behandling av søknaden. I forbindelse med foranalysen i BOSO ble det utviklet et enkelt verktøy for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet.
-
Hvordan lage en god prosessplan? Prosessplanen er et verktøy som gir struktur og oversikt i rollen som tilrettelegger og prosessleder. Prosessplanen gir oversikt over hvem som gjør hva, hva som skal skje når, og hva som er hensikten med det man gjør.
-
Helhetlig boligsosialt arbeid i Stord Tilbud: Helhetlig boligsosialt arbeid
Målgruppe: Alle vanskeligstilte på boligmarkedet
Stord kommune jobber helhetlig med boligsosialt arbeid, og planlegger for boliger for alle. Kommunen har organisert seg slik at de jobber effektivt innenfor det boligsosiale arbeidet, samtidig som de har en egen arena for å dele informasjon på tvers i kommunen. Mange vanskeligstilte familier har kjøpt egen bolig, og kommunen har skaffet bolig til alle sine bostedsløse. De bruker Housing First-metoden som tilnærming til alle innen rus og/eller psykisk sykdom med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen jobber aktivt med tilrettelegging av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og informasjonsarbeid overfor hele befolkningen for at flere skal ha en bolig som gjør at de kan bo hjemme uavhengig av livssituasjon. Kommunen har egen rusavdeling på sykehjemmet, for personer med rus og/eller psykiske vansker.