Eksempler på helhetlig boligplanlegging

FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Tilrettelegging av en bærekraftig samfunnsutvikling er Bodø kommunes rammeverk for å skape en attraktiv kommune som folk trives i og har lyst til å etablere seg i og bo i.

Rapporten "Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2020" beskriver status på positive og negative påvirkningsfaktorer for befolkningens helse og livskvalitet i Bodø. Temakalenderen til satsningen "Det gode liv i Bodø" (DGLB) skal bidra til at hele samfunnet samles om felles løft til samme tid. Dette for å skape positiv endring på utfordringene og aktualisering av bærekraftsmålene.

I Gjøvik er det en satsning for at barnefamilier uten egenkapital skal lykkes med å skaffe seg en eid bolig. Familiene gis et tilbud om å leie bolig i fem år, og det avtales en sparedel i leieperioden. Leietaker får en opsjon til å kjøpe boligen til fastsatt pris ved utgangen av perioden. Gjøvik Boligstiftelse, Gjøvik kommune og NAV Gjøvik har i samarbeid etablert dette tilbudet.

Frogn kommune har vedtatt at prisregulering er et boligpolitisk verktøy for å gi et tilbud til de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Kommunens aktive rolle som eiendomsaktør skal tilføre boligmarkedet i kommunen flere rimelige boliger for eie. Dette er et viktig tiltak for å styre boligutviklingen for at flere barnefamilier skal ønske å bosette seg i kommunen, og at eldre og andre med lav inntekt/pensjon skal kunne få et tilpasset tilbud. Kommunen benytter en kommunal tomt for å oppnå kostnadsmessige fordeler for de som kjøper boliger i prosjektene som beskrives.

For Bærum kommune handler det «Det gode nabolag» om å kombinere omsorgsboliger, boliger for førstegangskjøpere under 35 år, familieboliger for startlånsmottakere og salg til det ordinære markedet. I innovasjonsprosjektet har kommunen i samarbeid med Husbanken tilrettelagt for utbygging av ca. 70 boliger organisert som borettslag. Kommunen har solgt eiendommen med føringer for beboersammensetning til en privat aktør, som utvikler, omregulerer, bygger og selger boligene. I prosjektet legges det til rette for attraktive fellesarealer som fremmer felleskapet mellom beboerne for blant annet å forebygge ensomhet.

Dette eksempelet er noen år gammelt, men kommuner kan fortsatt lære av fremgangsmåten og hvordan Tromsø kommune kartla bolig- og tjenestebehovet til vanskeligstilte når de utarbeidet boligprogram. 

Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

Vegårshei kommune vart med på eit ambisiøst stadsutviklingsprosjekt og drøymde om 100 fleire innbyggarar innan 2018. Satsinga var så vellykka, at i 2016 etablerte nærare 200 nye skattebetalarar seg i den vesle bygda i Agder. Dei aller fleste nyetableringane har også kome mindre enn 500 meter frå sentrum. Det er spesielt eit verkemiddel som peiker seg ut i denne historia: Bustadar.

Bodø kommune ønsket i større grad å styre og tilrettelegge for god boligutvikling i Bodø. Viktig grep for å oppnå dette var etablering av helhetlig boligpolitikk gjennom boligpolitisk handlingsplan 2014 – 2017 for Bodø kommune som ble vedtatt av bystyret 13.februar 2014. Et annet grep var opprettelse av to nye stillinger som boligkoordinator og boligsosial rådgiver ved kommunens plan- og samfunnsseksjon.

Prosessplanen er et verktøy som gir struktur og oversikt i rollen som tilrettelegger og prosessleder. Prosessplanen gir oversikt over hvem som gjør hva, hva som skal skje når, og hva som er hensikten med det man gjør.

Bømlo kommune implementerte FN sine berekraftsmål i kommuneplanen sin samfunnsdel, «Bømlo 2049 – KPS» som blei godkjent i kommunestyremøtet i juni 2019. Kommunen var blant dei første i Noreg som gjorde dette arbeidet. 

Mer varierte boligtyper stimulerer til vekst og utvikling, og bidrar til økt omløp i boligmarkedet. Kommunene må bli sin boligpolitiske rolle bevisst. Det var hovedkonklusjonene etter myndighetenes treårige satsing på boligetablering i distriktene, der tolv kommuner deltok i perioden 2012-2014.  

Det forbilledlige ved Kirkeparken omsorgssenter er det bymessige grepet de har tatt, som bidro til at Hammerfest ble nominert til pris som en av Norges mest attraktive byer i 2016. Hammerfest sentrum har en tett, urban kvartalsstruktur. Den tette byens kvaliteter forsterkes vesentlig ved at Kirkeparken omsorgssenter ble etablert midt i byen og ble en del av byen. I tillegg er det lagt private boliger på taket, og det er etablert en offentlig parkeringskjeller.

Ladesletta helse- og velferdssenter er et moderne omsorgssenter som ligger i randsonen av Trondheim by. Anlegget består av både nybygg og en ombygd gammel helseinstitusjon. Det er lagt til rette for møter mellom ulike generasjoner både ute og inne. I senteret finnes også frisør, "kino", fotterapeut og en gymnastikksal som blant annet kan brukes som samlingslokale. Senteret har gode erfaringer med bruk av velferdsteknologi som støtter driften og beboernes hverdag. Bygget gir et vennlig inntrykk blant annet gjennom mye bruk av tre i interiørene.

I Bydel Alna i Oslo kommune er det fremforhandlet tilvisingsavtale til 36 utleieboliger i Ulsholtveien 31 på Furuset.
Spesielt med dette prosjektet:

• en privat stiftelse er utbygger/ utleier
• som innledende faser er det gjennomført en forstudie og arkitektkonkurranse
• prosjektet inngår i FutureBuilt og har svært høye ambisjoner vedr. energi/miljø og bomiljø. Se brosjyre om U 31 som FutureBuilt forbildeprosjekt
• Klimavennlige utleieboliger skal bidra til boligutviklingen på Furuset.

En eksisterende bygning på tomten, Furuhuset, fra1953, rehabiliteres til ni leiligheter og fellesarealer. På samme tomt bygges det to nye leilighetsbygg i massivtre, med 27 boenheter.
Utbygger/ utleier Stiftelsen Betanien Oslo inngår tilvisingsavtale med Bydel Alna i Oslo. Avtalen gir bydelen tilvisingsrett til alle boliger, men bare 40 % til enhver tid. Kommunen vil benytte tilvisingsretten til 14 av utleieboligene.

Avtalen gjør at kommunen kan henvise sine boligsøkere til eiere/forvaltere av de boligene som er bundet av tilvisningsavtalen som gjelder for 20 år. Den enkelte boligsøker inngår leiekontrakt med boligeier.

Kommunen bindes ikke av en leieavtale og er ikke part i leieforholdet mellom boligeier og boligsøker.
Prosjektet ble ferdigstilt 29 august 2017. 

For å møte det stadig voksende behovet for utleieboliger har Ringsaker kommune inngått avtale med flere private aktører. Ringsaker kommune, som har omtrent 34 000 innbyggere, bruker tilvisningsavtaler som et aktivt boligsosialt virkemiddel for å øke andelen utleieboliger i kommunen.

I 2015 gikk kommunen ut med annonse i lokalavisen og søkte samarbeid med private utbyggere. I alt 6 aktører meldte sin interesse. Alle har inngått en eller flere tilvisningsavtaler med kommunen.
Grunnlaget for tilvisningsavtalen er at utbygger bygger nye boliger i henholdsvis Moelv og Brumunddal med grunnlånsfinansiering fra Husbanken. Kommunen får tilvisningsrett på 40 % av boenhetene i hvert enkelt prosjekt og sikrer seg gjennom dette tilgang på flere utleieboliger utover kommunens egne boliger.

Ringsaker kommune mener det er viktig å ha et mangfold i boligmarkedet, både salgsboliger og utleieboliger. Utleieboliger med tilvisingsavtaler er et godt supplement til kommunens egne boliger.

Her kan du se en film der nøkkelpersoner forteller om prosess og prosjekt i Ringsaker kommune

Ringsaker bruker eksisterende bygningsmasse og ønsker å ruste opp sentrumsområder

Kommunen har vært deltaker i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram siden 2011. Ett av resultatene av dette arbeidet er en handlingsvilje som er godt forankret på politisk og administrativt nivå. Kommunen ønsker å styrke de sentrumsnære områdene ved blant annet å ruste opp eksisterende bygningsmasse og skaffe flere gode boliger i gode bomiljø.

Etter en grundig kartlegging av behovet for boliger i kommunen, ble det avdekket en stor mangel på kommunalt disponerte boliger.

Typisk leietaker i utleieboligene som bygges i Ringsaker kommune kan være hvem som helst. Folk i alle livssituasjoner. Ungdom i etableringsfasen eller godt voksne som ønsker å bo sentrum. Personer som har behov for boligsosial oppfølging bosettes i kommunalt eid bolig.