Eksempel-på-boligsosiale-hensyn-i-planlegging-lokalt

Eksempler på helhetlig boligplanlegging

Ulikhetene i norske kommuner er store, både i størrelse og utfordringer, men det er samme forventninger til alle om å fremskaffe og tilrettelegge for boliger som treffer innbyggernes behov. 

Kommunen velger virkemidler, organisering og samarbeid som best svarer ut de utfordringer kommunen har, og etablerer mål, strategier og tiltak som forankres i kommunens plan- og styringssystem.

Innbyggernes behov ivaretas av ulike sektorer i kommunen, og mange kommuner jobber godt tverrfaglig og bredt med ulike områder som folkehelse, levekår, oppvekst, integrering og boligsosiale forhold. Dette er forhold som krever bred involvering av fagmiljøene i kommunen. En annen viktig faktor for å lykkes er å ha gode kunnskapsgrunnlag om utviklingstrekk og framtidige behov i befolkningen.

Mange kommuner er gode og tydelige premissleverandører i utviklingen av boligmarkedet. Disse treffer innbyggernes behov, og gir attraktive byer og tettsteder. Det kan være interessant for andre kommuner å se nærmere på eksempler og erfaringer fra disse kommunene, og la seg inspirere.

Under Eksempler og erfaringer fra andre, vises det til kommuner som har etablert gode planprosesser og har utviklet nye boligløsninger som ivaretar ulike behov. FNs bærekraftsmål og nasjonale forventning gir rammer for boligutviklingen. Aktuelle sektorer som berøres for boligområdet kan være:

  • By- og tettstedsutvikling
  • Oppvekst og levekår
  • Folkehelse
  • Demografi og aldersutvikling

I det følgende vises til noen kommuner som ivaretar FNs bærekraftsmål, den sosiale boligpolitikken og velferdsområdet i sine planer, blant annet i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, i delplaner og boligplaner.

  • Asker kommune (95 281 innbyggere 1. kvartal 2021) bruker FNs bærekraftsmål som grunnlag i sitt arbeid med Kommuneplan. I samfunnsdelen (2020-2032) tar Asker kommune en aktiv og strategisk rolle som eiendomsaktør for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling. Det legges til rette for en variert boligsammensetning som bidrar til gode og attraktive bomiljøer og ivaretar boligsosiale hensyn.
  • Tromsø kommune (77 318 innbyggere 1. kvartal 2021) har også FNs bærekraftsmål som grunnlag for sitt arbeid med kommuneplanen. Samfunnsdelen (2020-2032) er et kort dokument, som bygger på et grundigere kunnskapsgrunnlag der boligpolitiske og boligsosiale utfordringer gjøres rede for. Det overordnede målet frem mot 2032 er et bærekraftig Tromsø. Målene er et resultat av en bred medvirkningsprosess der innbyggere, folkevalgte og næringsliv har bidratt med innspill.
  • Sør-Varanger kommune (10 068 innbyggere 1. kvartal 2021) har vedtatt boligpolitisk plan (2020-2030). Dette er en temaplan som har til formål og etablere en helhetlig boligpolitikk i kommunen. Planen er delt i tre målområder: generell boligutvikling, boligsosialt arbeid, og organisering og forvaltning. Hvert område har en strategisk del og en handlingsdel. 
  • Ulstein kommune (8 612 innbyggere 1. kvartal 2021) sin bustadpolitiske handlingsplan (2021-2024)
  • Øygarden kommune (38 664 innbyggere 1. kvartal 2021) har i sitt kunnskapsgrunnlag til kommunal planstrategi bygd rapporten opp rundt FNs bærekraftsmål. Kunnskapsgrunnlaget er delt inn i tre kategorier: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og økologisk bærekraft. Under hver kategori har kommunen strukturert og oversiktlig knyttet utfordringene til de ulike delmålene.

Andre relevante kilder

 

Oversikt over lover som regulerer ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet.
  • Leie før eie i Gjøvik

    I Gjøvik er det en satsning for at barnefamilier uten egenkapital skal lykkes med å skaffe seg en eid bolig. Familiene gis et tilbud om å leie bolig i fem år, og det avtales en sparedel i leieperioden. Leietaker får en opsjon til å kjøpe boligen til fastsatt pris ved utgangen av perioden. Gjøvik Boligstiftelse, Gjøvik kommune og NAV Gjøvik har i samarbeid etablert dette tilbudet.

  • En inkluderende boligpolitikk

    Frogn kommune har vedtatt at prisregulering er et boligpolitisk verktøy for å gi et tilbud til de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Kommunens aktive rolle som eiendomsaktør skal tilføre boligmarkedet i kommunen flere rimelige boliger for eie. Dette er et viktig tiltak for å styre boligutviklingen for at flere barnefamilier skal ønske å bosette seg i kommunen, og at eldre og andre med lav inntekt/pensjon skal kunne få et tilpasset tilbud. Kommunen benytter en kommunal tomt for å oppnå kostnadsmessige fordeler for de som kjøper boliger i prosjektene som beskrives.

  • Det gode nabolag

    For Bærum kommune handler det «Det gode nabolag» om å kombinere omsorgsboliger, boliger for førstegangskjøpere under 35 år, familieboliger for startlånsmottakere og salg til det ordinære markedet. I innovasjonsprosjektet har kommunen i samarbeid med Husbanken tilrettelagt for utbygging av ca. 70 boliger organisert som borettslag. Kommunen har solgt eiendommen med føringer for beboersammensetning til en privat aktør, som utvikler, omregulerer, bygger og selger boligene. I prosjektet legges det til rette for attraktive fellesarealer som fremmer felleskapet mellom beboerne for blant annet å forebygge ensomhet.

  • Sentrumsprosjekt gav bustadvekst i Vegårshei

    Vegårshei kommune vart med på eit ambisiøst stadsutviklingsprosjekt og drøymde om 100 fleire innbyggarar innan 2018. Satsinga var så vellykka, at i 2016 etablerte nærare 200 nye skattebetalarar seg i den vesle bygda i Agder. Dei aller fleste nyetableringane har også kome mindre enn 500 meter frå sentrum. Det er spesielt eit verkemiddel som peiker seg ut i denne historia: Bustadar.

    Kommune
    Vegårshei kommune
  • Boligprogram for å anskaffe boliger og tjenestekonsept

    Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

    Kommune
    Tromsø kommune
  • Helhetlig boligpolitisk handlingsplan, Bodø kommune

    Bodø kommune ønsket i større grad å styre og tilrettelegge for god boligutvikling i Bodø. Viktig grep for å oppnå dette var etablering av helhetlig boligpolitikk gjennom boligpolitisk handlingsplan 2014 – 2017 for Bodø kommune som ble vedtatt av bystyret 13.februar 2014. Et annet grep var opprettelse av to nye stillinger som boligkoordinator og boligsosial rådgiver ved kommunens plan- og samfunnsseksjon.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Hvordan lage en god prosessplan?

    Prosessplanen er et verktøy som gir struktur og oversikt i rollen som tilrettelegger og prosessleder. Prosessplanen gir oversikt over hvem som gjør hva, hva som skal skje når, og hva som er hensikten med det man gjør.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Boligetablering i distriktene 2012-2014

    Mer varierte boligtyper stimulerer til vekst og utvikling, og bidrar til økt omløp i boligmarkedet. Kommunene må bli sin boligpolitiske rolle bevisst. Det var hovedkonklusjonene etter myndighetenes treårige satsing på boligetablering i distriktene, der tolv kommuner deltok.

  • Kirkeparken omsorgssenter (Batteriparken)

    Det forbilledlige ved Kirkeparken omsorgssenter er det bymessige grepet de har tatt, som bidro til at Hammerfest ble nominert til pris som en av Norges mest attraktive byer i 2016. Hammerfest sentrum har en tett, urban kvartalsstruktur. Den tette byens kvaliteter forsterkes vesentlig ved at Kirkeparken omsorgssenter ble etablert midt i byen og ble en del av byen. I tillegg er det lagt private boliger på taket, og det er etablert en offentlig parkeringskjeller.

    Kommune
    Hammerfest kommune
  • Ladesletta helse- og velferdssenter

    Ladesletta helse- og velferdssenter er et moderne omsorgssenter som ligger i randsonen av Trondheim by. Anlegget består av både nybygg og en ombygd gammel helseinstitusjon. Det er lagt til rette for møter mellom ulike generasjoner både ute og inne. I senteret finnes også frisør, "kino", fotterapeut og en gymnastikksal som blant annet kan brukes som samlingslokale. Senteret har gode erfaringer med bruk av velferdsteknologi som støtter driften og beboernes hverdag. Bygget gir et vennlig inntrykk blant annet gjennom mye bruk av tre i interiørene.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Ulsholtveien 31, Oslo- 36 utleieboliger

    I Bydel Alna i Oslo kommune er det fremforhandlet tilvisingsavtale til 36 utleieboliger i Ulsholtveien 31 på Furuset.
    Spesielt med dette prosjektet:

    • en privat stiftelse er utbygger/ utleier
    • som innledende faser er det gjennomført en forstudie og arkitektkonkurranse
    • prosjektet inngår i FutureBuilt og har svært høye ambisjoner vedr. energi/miljø og bomiljø. Se brosjyre om U 31 som FutureBuilt forbildeprosjekt
    • Klimavennlige utleieboliger skal bidra til boligutviklingen på Furuset.

    En eksisterende bygning på tomten, Furuhuset, fra1953, rehabiliteres til ni leiligheter og fellesarealer. På samme tomt bygges det to nye leilighetsbygg i massivtre, med 27 boenheter.
    Utbygger/ utleier Stiftelsen Betanien Oslo inngår tilvisingsavtale med Bydel Alna i Oslo. Avtalen gir bydelen tilvisingsrett til alle boliger, men bare 40 % til enhver tid. Kommunen vil benytte tilvisingsretten til 14 av utleieboligene.

    Avtalen gjør at kommunen kan henvise sine boligsøkere til eiere/forvaltere av de boligene som er bundet av tilvisningsavtalen som gjelder for 20 år. Den enkelte boligsøker inngår leiekontrakt med boligeier.

    Kommunen bindes ikke av en leieavtale og er ikke part i leieforholdet mellom boligeier og boligsøker.
    Prosjektet ble ferdigstilt 29 august 2017. 

    Kommune
    Oslo kommune
  • Utleieboliger med tilvisningsavtale i Ringsaker

    For å møte det stadig voksende behovet for utleieboliger har Ringsaker kommune inngått avtale med flere private aktører. Ringsaker kommune, som har omtrent 34 000 innbyggere, bruker tilvisningsavtaler som et aktivt boligsosialt virkemiddel for å øke andelen utleieboliger i kommunen.

    I 2015 gikk kommunen ut med annonse i lokalavisen og søkte samarbeid med private utbyggere. I alt 6 aktører meldte sin interesse. Alle har inngått en eller flere tilvisningsavtaler med kommunen.
    Grunnlaget for tilvisningsavtalen er at utbygger bygger nye boliger i henholdsvis Moelv og Brumunddal med grunnlånsfinansiering fra Husbanken. Kommunen får tilvisningsrett på 40 % av boenhetene i hvert enkelt prosjekt og sikrer seg gjennom dette tilgang på flere utleieboliger utover kommunens egne boliger.

    Ringsaker kommune mener det er viktig å ha et mangfold i boligmarkedet, både salgsboliger og utleieboliger. Utleieboliger med tilvisingsavtaler er et godt supplement til kommunens egne boliger.

    Her kan du se en film der nøkkelpersoner forteller om prosess og prosjekt i Ringsaker kommune

    Ringsaker bruker eksisterende bygningsmasse og ønsker å ruste opp sentrumsområder

    Kommunen har vært deltaker i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram siden 2011. Ett av resultatene av dette arbeidet er en handlingsvilje som er godt forankret på politisk og administrativt nivå. Kommunen ønsker å styrke de sentrumsnære områdene ved blant annet å ruste opp eksisterende bygningsmasse og skaffe flere gode boliger i gode bomiljø.

    Etter en grundig kartlegging av behovet for boliger i kommunen, ble det avdekket en stor mangel på kommunalt disponerte boliger.

    Typisk leietaker i utleieboligene som bygges i Ringsaker kommune kan være hvem som helst. Folk i alle livssituasjoner. Ungdom i etableringsfasen eller godt voksne som ønsker å bo sentrum. Personer som har behov for boligsosial oppfølging bosettes i kommunalt eid bolig.

    Kommune
    Ringsaker kommune