Samarbeid-offentlig-frivillige-privat

Samarbeid offentlig - frivillige/privat

Strategien Bolig for velferd sier at frivillige og ideelle organisasjoner er sentrale aktører i det boligsosiale arbeidet i kommunene. De er også sentrale aktører i det norske samfunnet og kan bidra på flere viktige områder. Frivillige og ideelle organisasjoner bør involveres i arbeidet både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Flere av organisasjonene har lang tradisjon for å samarbeide med det offentlige på bolig- og tjenesteområdet. Frivillige organisasjoner representerer tilhørighet, fellesskap og mening. De arbeider for å skape tillit mellom mennesker og bygge ned fordommer og motsetninger, og bidrar med dette til å sette individet i sentrum i det boligsosiale arbeidet.

En organisasjon kan drive ren frivillighet, der oppgaver løses uten betaling. Samme organisasjon kan også ha lønnet arbeid knyttet til lovbestemte oppgaver som stiller krav om en bestemt kompetanse.

Rammene gir muligheter, men også begrensninger for å få til et samarbeid.

Frivillige organisasjoner er private og betegnes ofte som ideelle organisasjoner, fordi et eventuelt overskuddet føres tilbake til organisasjonen og brukes på samfunnsnyttig aktivitet. Dette i motsetning til kommersielle, private organisasjoner som drives med utgangspunkt for å oppnå profitt.

Et eksempel på en ideell og frivillig organisasjon som også løser oppgaver for det offentlige er Kirkens Bymisjon. De driver noen aktiviteter i et samarbeid med offentlig sektor mot betaling. I tillegg er det personer knyttet til organisasjonen som i andre sammenhenger utfører rene frivillige aktiviteter som de ikke tar seg betalt for.

Kommunal strategi for frivillighet

Relativt få kommuner har en egen frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge anslår dette til cirka 13%. Det kan vurderes om det å ha egen strategi for frivillighet i kommunen muliggjør og legger rammebetingelser for økt samarbeid med frivillig sektor. Sandnes kommune og Hemnes kommune har egen Strategi for frivillighet. 

I dag foregår samarbeidet mellom kommunene og frivillighet sektor på mange ulike måter, blant annet gjennom bindende kontrakter på enkeltoppdrag, driftsstøtte og dialogbasert samarbeid. I mange kommuner kan samarbeidet videreutvikles og utnyttes enda mer til nytte for samfunn og innbyggere.

Innkjøpspolitikk

Dersom kommunene ønsker å sette ut arbeid med for eksempel tjenester i bolig, må dette følge lov om offentlig anskaffelser gjennom anbudsprosedyrer. Krav må være innfridd for at en leverandør skal være kvalifisert for oppdraget, deretter lavest mulig pris.

Flere tradisjonelle frivillige og ideelle organisasjoner mener de taper i anbudskonkurranser. Anbudsordningen er også en form som gjør at de står i fare for å miste sin egenart og tvinges inn i en mer striglet form.

Flere organisasjoner opplever at det offentliges krav om å gjennomføre anbudsrunder før de beslutter hvilken tilbyder de ønsker å benytte for å gjennomføre et tiltak, er en hemsko for å gå inn i dette feltet. Likevel er det mange positive erfaringer når man oppnår samarbeid.

Kommunen må ha kompetanse på anbudsregler, bestilling og oppfølging av leveransen.

Like krav

Kravet til leverandørens kompetanse for å utføre lovpålagte offentlige oppgaver overfor bestemte grupper, lik kravene det offentlige er underlagt for å gjøre oppgavene.

For mer ikke-pålagte oppgaver og lavterskeltilbud foreligger det færre reguleringer.

Frivillig sektor har utført mange oppgaver blant annet knyttet til rus- og psykiatrifeltet. Tidligere var ikke dette definert som en lovpålagt oppgave, men mer en gruppe som faller utenfor. Rusmiddelmisbrukere er nå definert som en pasientgruppe og kommer inn under kommunale lovpålagte oppgaver. Kommunen kan likevel sette ut gjennomføringen av oppgaven hos frivillige organisasjoner, men krav til gjennomføring, kompetanse m.m. er lik, uavhengig av hvem som utfører oppgavene.

Gruppering av organisasjoner 

En gruppering av de ulike frivillige, ideelle og private organisasjonene kan se slik ut (jfr Jill Loga, samtale 04.04.16):

  1. Ideell velferdsproduksjon: Denne er nedadgående på grunn av anbudsregler. Ideell velferdsproduksjon har mange andre tilleggsverdier som kan være viktige for samfunn og innbyggere. Se rapporten «Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet» (2015) av Sivesind m. fl.
  2. Småskalafrivillighet, eller frivillig arbeid noen timer i uken. Se rapporten «Frivillig innsats i Noreg 1998- 2014» (2015) av Folkestad m. fl. Dagens politikk vil ha frivillig arbeid, bla på frivillighetssentralene, inn i offentlige tjenester. Britene har vekst i dette. Frivillighet Norge?
  3. Sosial innovasjon: Nye former for frivillighet. Entreprenørskap, filantropi. Uni Rokkansenteret arbeider med et prosjekt der de beskriver frivillig aktivitet i forskjellige kommuner. Affluent society er noe nytt i Norge. Her kan det være et potensial. Flyktninger. Dukker opp nye former for frivillighet, f.eks. Refugees welcome.

Andre relevante kilder

  • 22B Kontaktsenter

    22B Kontaktsenter driver forebyggende arbeid blant ungdom i Trondheim sentrum. Målgruppen er ungdom i alderen 15 – 23 år. Tiltaket består av miljøarbeid, oppfølgingsarbeid, arbeidstrening og et boligarbeid. 22 B Kontaktsenter eies av Salem Menighet i Trondheim, og har et formalisert samarbeid med Trondheim kommune og Trondheim Torg kjøpesenter.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter

    Frelsesarmeen har nybygd og ombygd et boligkompleks for rusmiddelbrukere. Boligene gir et godt botilbud for 15 brukere med behov for tett oppfølging. Tiltaket reduserer antall bostedsløse i Haugesund kommune, og er i tråd med kommunens boligsosiale handlingsplan.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • Flyktningguide i Bergen

    Røde Kors Flyktningguide kobler flyktninger som har fått opphold i Norge med en frivillig guide. Flyktningguiden orienterer flyktningen om samfunnet, og fungerer som bindeledd til lokalmiljøet, for å bidra til en god integrering. Bergen kommune har en samarbeidsavtale med Røde Kors om Flyktningguiden. Røde Kors stiller med frivillige guider, og kommunen dekker lønn til koordinator og andre kostnader.

    Kommune
    Bergen kommune