Eldre i park

Sosial bærekraft

Det finnes ulike definisjoner av sosial bærekraft og begrepet kan kanskje enklest forstå som et samlebegrep som rommer ulike aspekter som påvirker menneskers levekår og livskvalitet, som et trygt og godt sted å bo, utdanningsmuligheter, anstendig arbeidsforhold, sosial tilhørighet, fravær av diskriminering og muligheten til å delta i beslutningsprosesser som påvirker ens hverdag. 

Sosial bærekraft i Norge

Det kan være lett å tenke seg at mange av bærekraftsmålene ikke vil være så aktuelle for norske forhold. For eksempel har bærekraftsmål 1 som mål å utrydde ekstrem fattigdom og halvere andel mennesker som lever i relativ fattigdom. I Norge er ekstrem (eller absolutt) fattigdom så godt som utryddet. Alle med behov for det har krav på hjelp til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig. Det har vært en positiv velstandsutvikling i Norge de siste 200 årene, og som har nådd hele befolkningen. Men fra 70-tallet begynte forskjellene i inntekt igjen å øke i de fleste rike landene, også i Norge. Og med det den relative fattigdommen (andelen personer eller familier med inntekt som utgør mindre enn 60 % av medianinntekten i befolkningen). Også antallet barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt øker. I 2019 var det 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Målsetningen om å halvere den relative fattigdommen vil kreve handling på regionalt- og kommunalt nivå. Et godt og helhetlig arbeid på dette området vil også ha positive ringvirkninger på andre områder som for eksempel god helse (mål 3) og mindre ulikhet (mål 10).

Et annet viktig mål for sosial bærekraft er bærekraftige byer og lokalsamfunn. Dette handler om hvor man bygger, hva man bygger og hvordan en kan legge til rette for gode og trygge bomiljø. Her er kommunene nøkkelaktører fordi de gjennom planlegging både bestemmer den konkrete arealbruken og setter langsiktige mål for samfunnsutviklingen. Gjennom inkluderende planprosesser kan kommunene legge til rette for brukermedvirkning og involvering av ulike grupper. Dette kan bidra til å skape tilhørighet.

Videre kan kommunen planlegge for gode bomiljø og gode møteplasser, samt mestring gjennom livsløpet. Eksempelvis vil planlegging for universell utforming av viktige samfunnsfunksjoner (butikker, kommunehuset, bibliotek, helsehus etc.) og flere sentrumsnære livsløpsboliger gjøre det lettere for eldre å leve et selvstendig og verdig liv. Her legges grunnlaget hos kommunene. Planlegging som ivaretar grønnstruktur, som parker, skoger og elveløp, og samtidig tilgjengeliggjør nærturområder vil kan bidra positivt til hverdagsfriluftlivet. Tilrettelegging for alle vil gjøre det mulig for ulike grupper å være aktive gjennom ulike faser av livet og her kan kommunene spille en viktig rolle. At utbygging av nye boligområder sees i sammenheng med eksisterende muligheter for kollektivtransport, og at det bygges gang- og sykkelveier og sykkelparkering samtidig er viktig for å tilrettelegge for klimavennlig transport.

Bærekraftsmålene representerer en helhet, men det finnes både målkonflikter mellom målene og delmålene. Å arbeide for å realisere bærekraftsmålene i praksis innebærer derfor å synliggjøre disse målkonfliktene og forsøke å skape synergier mellom målene til beste både for mennesker og jordklode. 

Filmen under forklarer hva bærekraftsmålene egentlig er og innebærer, hva sosial bærekraft betyr og hvorfor de er viktige for kommunene:

Du har ikke tilgang til:

  • YouTube.com
  • Vimeo.com
Vennligst ta kontakt med IT-ansvarlig da sperren ligger på nettverket hos deg og ikke Veiviseren.no.