Hvordan relatere bærekraftsmålene lokalt eller regionalt

Prosessen med å relatere bærekraftsmålene til den lokale eller regionale konteksten innebærer at man må oversette de globale målene og relatere disse til de lokale og regionale utfordringer.

FN har omtalt fire faser i en slik prosess (se illustrasjon), som begynner med å skape bevissthet og engasjement rundt bærekraftsmålene, for så å vurdere dagens situasjon og gjøre opp status for hva kommunen gjør både på kort og lang sikt som svekker og styrker arbeidet med bærekraftsmålene. Deretter må denne kunnskapen inkluderes i kommunale planer og strategier slik at det fører til konkret handling og resultater. Den siste fasen er evaluering av arbeidet med bærekraftsmålene og rapportering på statusen. Sammen med de 17 bærekraftsmålene følger det et omfattende, globalt indikatorsett med over 230 indikatorer for å vurdere utviklingen. I Norge har SSB fått ansvaret for det nasjonale arbeidet med indikatorer for bærekraftsmålene og det jobbes for å utvikle lokalt relevante indikatorer. KS har samlet nyttig informasjon som viser KS` og kommunesektorens arbeid med FNs bærekraftsmål.   

Prosess for å implementere bærekraftsmålene 

Selv om illustrasjonen viser en lineær prosess fra start til slutt, vil arbeidet med iverksettingen av bærekraftsmålene være mer kompleks i praksis. Erfaringene fra det lokale arbeidet med bærekraftsmålene må inkluderes i fremtidige prosesser. I mange kommuner revideres kommuneplaner hvert fjerde år, og det er viktig at disse planene bygger videre på erfaringene fra det pågående bærekraftsarbeidet.

Ulike tilnærminger

Ulike kommuner har valgt ulike tilnærming i arbeidet med å gjøre bærekraftsmålene lokalt relevante. Mens noen har sett stor nytte i å bruke målene innad i kommuneadministrasjonen, og da gjerne med et uttalt mål om å bedre samarbeidet på tvers av sektorer, har andre kommuner brukt bærekraftsmålene for å «snakke samme språk» i dialogen med ulike samfunnsaktører for å dra i samme retning.
 
Flere kommuner har valgt å innlemme bærekraftsmålene i sin overordnede planlegging gjennom kommuneplanens samfunnsdel. For mange har utgangspunktet for dette arbeidet vært en vurdering av hvilke mål som er mest relevante ut fra den lokale sammenhengen og de utformingene man har eller ser komme i fremtiden, samt hvilke mål og delmål kommunen har mulighet til å påvirke gjennom lokal handling. På tvers av bærekraftsmålene er det imidlertid en lokal dimensjon, og fremfor å velge ut spesifikke mål har andre kommuner valgt å velge delmål som er relevante for spesifikke satsningsområder. Satsningsområder, som for eksempel livskvalitet, velferd og like muligheter, dekker gjerne flere bærekraftsmål og viser at disse henger sammen.

En annen tilnærming flere kommuner har valgt å bruke, er å kartlegge hvordan kommunen scorer på ulike bærekraftsindikatorer. Flere norske kommuner har brukt såkalte nøkkelindikatorer (key performance indicators) for å lage en profil for den enkelte kommunen hvor resultatene presenteres som trafikklys – grønt, oransje og rødt. Metodikken er utviklet av FN-initiativet United for Smart Cities og tar utgangspunkt i bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Indikatorsettet består av nærmere 100 målepunkt som dekker 24 tematiske områder. Dette kan være en god måte å få en oversikt over statusen i kommunen og utfordringen på noen forhåndsdefinerte områder. Det er imidlertid viktig å være klar over at en rekke problemstillinger, og kanskje spesielt knyttet til sosial bærekraft, ikke er så enkelt kan gjøres om til målbare tall Her vil man måtte supplere med kvalitative vurderinger av utfordringsbildet, og dette er kunnskap som kan suppleres i planprosessen.

Uavhengig av hvilken tilnærming kommunene bruker, er det avgjørende å skape eierskap og oppslutning omkring det lokale arbeidet med bærekraftsmålene. Det er viktig at ulike aktører inkluderes i disse prosessene og at arbeidet blir forankret både politisk og administrativt i kommunene.