Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Formål med loven eller retningslinjen:

Sosialtjenesteloven har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Loven regulerer de fem tjenestene: opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram. Tjenestene er i stor grad behovsbaserte rettigheter som krever konkret og individuell vurdering.

Når bruker har forsørgeransvar, skal det legges særlig vekt på å ivareta barn og unges behov. Hvis det er forhold som tyder på at barnet ikke har det bra, må NAV-kontoret vurdere å varsle barnevernet, jf. Sosialtjenesteloven. § 45.

Loven eller retningslinjens viktigste reguleringer for bolig- og tjenesteområdet:

  • Sosialtjenestelovens kapittel 3 om generelle oppgaver, fastslår i § 12 kommunens ansvar for å gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, sette fokus på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og etablere tiltak som kan forebygge slike problemer.
  • Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunens ansvar fremkommer i lovens kapittel 3 om generelle oppgaver § 15.
  • NAV-kontoret er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Retten fremgår av Sotjl. § 27. 
  • Retten til tjenesten; opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning følger av sosialtjenesteloven § 17.
  • Økonomisk stønad (Sotjl. § 18), individuell plan (Sotjl. § 28) og kvalifiseringsprogrammet (Sotjl. § 29) er også relevante tjenester for å lykkes i det boligsosiale arbeidet.

Annet om loven eller retningslinjen:

Mulighetsrommet ligger i sambruken av de samlede boligvirkemidlene som kommunene rår over.

Departement (direktorat) som har ansvaret:

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Link til loven eller retningslinjen:

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Sosialtjenesteloven) 
 

Andre relevante kilder som utdyper loven eller retningslinjen: