Velferd i nytt terreng

Kort om publikasjonen

Arbeidet har hatt som mål å svare på hvordan økt samarbeid om velferdsproduksjon med frivillig sektor og sosiale entreprenører innen pleie- og omsorgstjenestene i kommunen, kan være et bidrag for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Kunnskap om de arbeidsgiverpolitiske utfordringene som kan oppstå i dette skjæringsfeltet er også vektlagt. 90 kommuner har vært med i spørreundersøkelsen er ikke et representativt utvalg av kommuner, men er kommuner som har et etablert og utviklet samarbeid med frivillig sektor.

Frivillige organisasjoner bidrar med mellom 5 000 og 10 000 årsverk innen pleie og omsorg. Til sammenlikning utgjør antall lønnede årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene rundt 130 000 årsverk. Bidraget fra pårørende utgjør rundt 100 000 årsverk.

Sosiale entreprenører er i dag lite utbredt innen pleie og omsorg. Derimot innebærer ikke det at den innovative effekten disse sosiale entreprenører bidrar med til organisering og innholdet i tjenestetilbudet i pleie og omsorg, er tilsvarende begrenset. For flere av aktivitetene er spredt til andre kommuner, slik at merverdien er større enn i denne kartleggingen.

De vanligste samarbeidsaktivitetene er kulturtilbud rettet mot eldre og kulturelle tiltak for beboere på institusjon, sosiale aktiviteter, besøkstjeneste for institusjonsbeboere og hjemmeboende og dagsentre.

Oversikt over hovudfunn

• Rundt 40 prosent av informantene som har svart at kommunen har inngått avtale med frivillige organisasjoner. Disse avtalene er nyttige ved at de bidrar til å avklare forventninger og til å konkretisere innholdet i samarbeidet. Andre former for kommunal tilrettelegging for samarbeidet med frivillige og sosiale entreprenører rapporteres i vår undersøkelse som mangelfulle og begrenset til et mindre antall kommuner:  
         
• Det ser ut til å være et betydelig potensial for utvikling av overordnede kommunale strategier, retningslinjer og planlegging for samarbeidet med frivillig sektor.
         
• Den frivillige aktiviteten bør synliggjøres i kommunens styringsdokumenter og settes ord på av kommunens ledere for å øke den kommunale organisasjonens forståelse for betydningen av samarbeidet med frivillig sektor. 
         
• Det blir også fremhevet som sentralt å informere om pågående frivillige omsorgsaktiviteter og om frivillige organisasjoner, både innad i kommunene og til de frivillige og sosiale entreprenørene. 
       
• Denne studien underbygger inntrykket av at uklare grenser om hva frivillige og sosiale entreprenører kan og bør gjøre, i noen tilfeller vurderes som et problem, men samlet sett ikke vurderes som et stort problem i samarbeidet.  Økt bruk av frivillige og sosiale entreprenører som ikke bare medfører et supplement til den kommunale tjenesteproduksjonen, men at frivillige og sosiale entreprenører utfører tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner, reiser problemstillinger rundt organisering og styring av tjenesteleveransene, innkjøpsreglement og lov om offentlige anskaffelser og konkurranseutsetting. 
  
  Problemstillinger knyttet til at frivillige og sosiale entreprenører utfører oppgaver, enten på eget initiativ eller på vegne av kommunen, har ikke bare en formell og juridisk side, det handler også om politikk og holdninger.  
         
• Rapporten beskriver to fallgruver for kommunens ledelse for å øke samhandlingen med offentlig sektor. Den ene er overfokusering på det strategiske området med planer uten substans og retning, og uten konkretisering av gjennomføringen. Den andre fallgruven er overfokusering på det operative gjørenivået, der samarbeidet skjer uten plan og uten at operativ leder klargjør hvilke områder frivillige kan bidra. Operative ledere og medarbeidere må forstå frivillige og sosiale entreprenører, deres motivasjon og rammer for innsats. 
         
• Mange kommuner har ikke kommet veldig langt eller prioritert den strategiske siden av forholdet til frivillig sektor. De kommuner som utarbeider klare mål og strategier for samarbeidet med frivillige og sosiale entreprenører opplever strategien som nyttig bidrag til retning for og konkretisering av samarbeidet. 
         
• Det er et stort potensiale for økt samhandling med frivillige og sosiale entreprenører. Det kan kreve mer økt administrativ kapasitet i kommunene. 
         
• Flere frivillige organisasjoner krever at frivillige undertegner taushetserklæring. Men bestemmelsen om lovbestemt taushetsplikt gjelder ansatte og normalt ikke frivillig arbeid. I mangel av annen klar lovhjemmel synes det fornuftig å satse på samtykke fra dem som har krav på hemmelighold. Loven krever at frivillige i kontakt med barn og funksjonshemmede plikter å legge fram politiattest. Kommunen plikter å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte etter yrkesskadeforsikringsloven § 3. Frivillige omfattes ikke av dette, men kommunen kan bli holdt ansvarlig for skader som den frivillige påføres gjennom sitt arbeid. Noen kommuner ønsker derfor å forsikre de frivillige mens de deltar i ulike aktiviteter i samarbeid med kommunen. 
         
• Hvis man ønsker mer frivillig arbeid, kan det være at man identifiserer behov for ny regulering og utarbeidelse av mal eller en type «standard kontrakt» for bruk av frivillige.

Vedlegg

Velferd i nytt terreng