- Forfattar:
- Per Schanche m.fl.
- Utgivingsår:
- 2014
- Oppdragsgivar:
- KS
- Oppdragsutførar:
- Agenda Kaupang
Kort om publikasjonen
Arbeidet har hatt som mål å
svare på hvordan økt samarbeid om velferdsproduksjon med frivillig sektor og
sosiale entreprenører innen pleie- og omsorgstjenestene i kommunen, kan være et
bidrag for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Kunnskap om de arbeidsgiverpolitiske
utfordringene som kan oppstå i dette skjæringsfeltet er også vektlagt. 90
kommuner har vært med i spørreundersøkelsen er ikke et representativt utvalg av
kommuner, men er kommuner som har et etablert og utviklet samarbeid med
frivillig sektor.
Frivillige organisasjoner
bidrar med mellom 5 000 og 10 000 årsverk innen pleie og omsorg. Til
sammenlikning utgjør antall lønnede årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i
kommunene rundt 130 000 årsverk. Bidraget fra pårørende utgjør rundt 100 000
årsverk.
Sosiale entreprenører er i dag lite utbredt innen pleie og omsorg. Derimot
innebærer ikke det at den innovative effekten disse sosiale entreprenører
bidrar med til organisering og innholdet i tjenestetilbudet i pleie og omsorg,
er tilsvarende begrenset. For flere av aktivitetene er spredt til andre
kommuner, slik at merverdien er større enn i denne kartleggingen.
De vanligste samarbeidsaktivitetene er kulturtilbud rettet mot eldre og kulturelle tiltak for beboere på institusjon, sosiale aktiviteter, besøkstjeneste for institusjonsbeboere og hjemmeboende og dagsentre.
Oversikt over hovudfunn
- Rundt 40 prosent av informantene som har svart at kommunen har inngått
avtale med frivillige organisasjoner. Disse avtalene er nyttige ved at de
bidrar til å avklare forventninger og til å konkretisere innholdet i
samarbeidet. Andre former for kommunal tilrettelegging for samarbeidet med
frivillige og sosiale entreprenører rapporteres i vår undersøkelse som
mangelfulle og begrenset til et mindre antall kommuner:
- Det ser ut til å være et betydelig potensial for utvikling av
overordnede kommunale strategier, retningslinjer og planlegging for samarbeidet
med frivillig sektor.
- Den frivillige aktiviteten bør synliggjøres i kommunens
styringsdokumenter og settes ord på av kommunens ledere for å øke den kommunale
organisasjonens forståelse for betydningen av samarbeidet med frivillig sektor.
- Det blir også fremhevet som sentralt å informere om pågående frivillige
omsorgsaktiviteter og om frivillige organisasjoner, både innad i kommunene og
til de frivillige og sosiale entreprenørene.
- Denne studien underbygger inntrykket av at uklare grenser om hva
frivillige og sosiale entreprenører kan og bør gjøre, i noen tilfeller vurderes
som et problem, men samlet sett ikke vurderes som et stort problem i
samarbeidet. Økt bruk av frivillige og
sosiale entreprenører som ikke bare medfører et supplement til den kommunale
tjenesteproduksjonen, men at frivillige og sosiale entreprenører utfører
tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner, reiser problemstillinger
rundt organisering og styring av tjenesteleveransene, innkjøpsreglement og lov
om offentlige anskaffelser og konkurranseutsetting.
Problemstillinger knyttet til at frivillige og sosiale entreprenører utfører oppgaver, enten på eget initiativ eller på vegne av kommunen, har ikke bare en formell og juridisk side, det handler også om politikk og holdninger.
- Rapporten beskriver to fallgruver for kommunens ledelse for å øke
samhandlingen med offentlig sektor. Den ene er overfokusering på det
strategiske området med planer uten substans og retning, og uten konkretisering
av gjennomføringen. Den andre fallgruven er overfokusering på det operative
gjørenivået, der samarbeidet skjer uten plan og uten at operativ leder klargjør
hvilke områder frivillige kan bidra. Operative ledere og medarbeidere må forstå
frivillige og sosiale entreprenører, deres motivasjon og rammer for innsats.
- Mange kommuner har ikke kommet veldig langt eller prioritert den
strategiske siden av forholdet til frivillig sektor. De kommuner som utarbeider
klare mål og strategier for samarbeidet med frivillige og sosiale entreprenører
opplever strategien som nyttig bidrag til retning for og konkretisering av
samarbeidet.
- Det er et stort potensiale for økt samhandling med frivillige og
sosiale entreprenører. Det kan kreve mer økt administrativ kapasitet i kommunene.
- Flere frivillige organisasjoner krever at frivillige undertegner
taushetserklæring. Men bestemmelsen om lovbestemt taushetsplikt gjelder ansatte
og normalt ikke frivillig arbeid. I mangel av annen klar lovhjemmel synes det
fornuftig å satse på samtykke fra dem som har krav på hemmelighold. Loven
krever at frivillige i kontakt med barn og funksjonshemmede plikter å legge
fram politiattest. Kommunen plikter å tegne yrkesskadeforsikring for sine
ansatte etter yrkesskadeforsikringsloven § 3. Frivillige omfattes ikke av
dette, men kommunen kan bli holdt ansvarlig for skader som den frivillige
påføres gjennom sitt arbeid. Noen kommuner ønsker derfor å forsikre de
frivillige mens de deltar i ulike aktiviteter i samarbeid med kommunen.
- Hvis man ønsker mer frivillig arbeid, kan det være at man identifiserer behov for ny regulering og utarbeidelse av mal eller en type «standard kontrakt» for bruk av frivillige.