- Forfattar:
- Ivar Eimhjellen og Jill Loga
- Utgivingsår:
- 2016
- Oppdragsutførar:
- Uni Research Rokkansenteret
Kort om publikasjonen
Rapporten kartlegger omfang
og kjennetegn ved sosialt entreprenørskap som fenomen i Norge. Norsk og
internasjonal litteratur på området er gjennomgått. Det er i de senere år satt
i gang ulike politiske initiativ for å stimulere veksten i dette feltet. Dette
knyttes både til økt innsats for arbeidsinkludering, stimulering av
entreprenørskap og utvikling av nye virksomheter, stimulering av innovasjon
både innen næring og sosialt arbeid og et økt fokus på behovet for
effektivisering og omstilling av velferdsstaten.
Kartleggingen viser at ut fra
organisasjonsform kan omtrent halvparten av de sosiale entreprenørene plasseres
innenfor privat sektor (AS, Ideelle AS, Næringsdrivende stiftelser) og den
andre halvparten innenfor frivillig sektor (frivillige organisasjoner, ideelle
stiftelser og samvirker). Feltet av organisasjoner er relativt ungt, der mer
enn halvparten av virksomhetene er etablert de siste 10 årene. Det er
imidlertid virksomhetene i privat sektor som er yngst, mens det er noen flere
eldre virksomheter fra frivillig sektor.
Rapporten gir et bilde av flere samarbeid mellom
kommuner og sosiale entreprenører i årene som kommer. Denne rapporten er basert
på prosjektet «Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge» som ble utlyst fra
Kulturdepartementet og Arbeids- og Sosialdepartementet.
Oversikt over hovudfunn
- Det er forskjellig grobunn for denne type virksomheter i ulike land som
blant annet er knyttet til type velferdsmodell, i hvor stor grad land er rammet
av økonomisk nedgang og også hva slags tradisjon og organisasjonskultur som
finnes for sosialt engasjement. Den historiske og strukturelle konteksten vil
igjen påvirke omfang og hvilken form virksomhetene antar.
- Skandinavia er kjennetegnet av et stort sivilt engasjement som
tradisjonelt har foregått hovedsakelig innen frivillige medlemsorganisasjoner.
Hybride virksomheter som kombinerer sosiale og kommersielle formål er mindre
utbredt her, enn det for eksempel er i søreuropeiske land.
- Storparten av virksomhetene i undersøkelsen jobber innenfor feltene
utenforskap og vanskeligstilte, arbeidsinkludering, sosialt fellesskap,
integrering, ungdom og helse. Offentlig sektor er den vanligste oppdragsgiveren
for virksomhetene uansett type. De ideelle er størst innenfor utenforskap,
arbeidsinkludering og sosialt fellesskap, mens de kommersielle er størst innen
skole.
- Selv om de fleste opererer på landsbasis, er det flere blant de
kommersielle her, mens flere blant de ideelle opererer på flerkommunalt eller
kommunalt nivå.
- Over halvparten av virksomhetene inngår i et gründernettverk eller i en
samarbeidsplattform for sosiale virksomheter eller innovasjon. De mest vanlige
nettverkene er Ferd SE, SoCentral og Senter for sosialt entreprenørskap og
innovasjon, men også Kirkens Bymisjon er et sentralt bindeledd for mange av
virksomhetene.
- Med mange kommuner er usikre på hvordan sosialt entreprenørskap skal
forstås og på potensialet, mens de sosiale entreprenørene som ble intervjuet
synes det er vanskelig å nå fram til beslutningstakere i kommunen.
- Se på mulighetene som ligger i å benytte anskaffelsesregelverket ved konkurranser, og en anbefaling om å legge opp anskaffelsene slik at innovasjonselementet i sosialt entreprenørskap kan inngå i konkurransen
- Dersom man ønsker at sosialt entreprenørskap i større grad skal utvikle seg i Norge, hevder vi at sier rapporten at utviklingen må skje gjennom flere komponenter: feltet må fortsatt utvikles som praksisfelt i omfang og antall, det må utvikles en politikk for feltet med støttestruktur og rammeverk, mer forskning som bidrar med kunnskap om feltet i kontekst av både privat, frivillig og offentlig sektor, og det må utvikles utdanningsløp som både sprer kunnskap om denne form for virksomhet og som kan stimulere direkte til studententreprenørskap innen både teknologi og næring, og ikke minst også knyttet til de ulike velferdsområdene og -profesjonene.