Planer for et aldrende samfunn?

Kort om publikasjonen

Rapporten drøfter bolig- og tjenesteplanlegging i kommunene i lys av den forventede veksten i antall eldre. Hva prioriterer kommunene: Sykehjem, omsorgsboliger og/eller hjemmetjenester? Er kommunene bevisst på betydningen av boligpolitikk for eldreomsorgen? Finnes det et eldreperspektiv i boligtilpasnings- og utbyggingspolitikken? Dette er problemstillinger som berører sentrale veivalg i velferdspolitikken i årene som kommer.

Oversikt over hovudfunn

• Rapporten viser vi at de største norske kommunene generelt sett har langt færre omsorgsboliger enn små og mellomstore kommuner. De ti største kommunene i utvalget vårt er dermed per i dag mer hjemmetjeneste- og sykehjemsorienterte sammenlignet med mange andre kommuner.
  
  
• Hvis kommunene gjør alvor av planenes prioritering av omsorgsboliger og hjemmetjenester kan vi riktignok forvente at sykehjemsdekningen vil gå gradvis ned i takt med veksten i antall eldre over 80 år.
  
  
• Vi konkluderer med at veivalgene i utvalgskommunenes eldreomsorg vanligvis begrunnes med henvisning til en kombinasjon av «ideologi, økonomi og behov/preferanser». Planene viser at kommune-administrasjonene generelt sett mener omsorgsboliger og hjemmetjenester er å foretrekke fremfor sykehjem.
  
  
• Planene i mange kommuner tyder på at omsorgsboliger i økende utstrekning vurderes som et alternativ, og ikke kun et supplement, til sykehjem (Romøren, 2006).
      
• I flere kommuner, for eksempel Oslo og Bergen, viser planene at det satses på såkalte Omsorg+-konsepter, det vil si omsorgsboliger med heldøgns bemanning.
      
• Boligplanlegging for eldre er et politikkområde med uforløst potensial. Selv om en god boligtilpasnings- og utbyggingsstrategi antagelig kan føre til store besparelser for det offentlige i form av redusert behov for omsorgsboliger og institusjoner, er ikke boligplanlegging for eldre et prioritert område i praksis.

Lenke til meir informasjon

Lengre samandrag av publikasjonen