Folkehelse og forebygging

Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner

Forfattar:
Marit K. Helgesen, Hege Hofstad, Lars Christian Risan, Ingun Stang, Grete Eide Rønningen, Catherine Lorentzen, Ursula Småland Goth
Utgivingsår:
2014
Oppdragsgivar:
KS
Oppdragsutførar:
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Kort om publikasjonen

FoU-prosjekt har kartlagt folkehelse- og forebyggingstiltak i kommunene, og effektene av disse. Prosjektet er gjennomført av NIBR i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og er blant annet basert på data fra den store Folkehelseundersøkelsen i 2011 og erfaringsinnhenting fra 12 casekommuner.

Oversikt over hovudfunn

  • Prosjektet viser at både kommuner og fylkeskommuner har utviklet mange tiltak som skal styrke og bedre folkehelsen. Mye er av god kvalitet og har stor nytteverdi, men det store omfanget av tiltak kan likevel ha utilsiktede sideeffekter. Blant annet kan enkelttiltak forsvinne i mengden av tiltak, og det er vanskelig å registrere hvor man virkelig lykkes. Det er heller ikke nødvendigvis heldig at midlene fordeles i et tynt lag fremfor å satse tungt på utvalgte felt.
  • Mange av tiltakene er realisert ved hjelp av prosjektfinansiering. Denne finansieringsmetoden kan gjøre det vanskelig for kommunen å foreta reelle prioriteringer, og kan gi liten kontinuitet i arbeidet. Det vil også kunne skape ulikheter mellom kommuner fordi ikke alle har mulighet til å bruke ressurser på å søke midler. Det er også en utfordring å løfte prosjektene inn i ordinær kommunal drift.
  • Folkehelsetiltak må vurderes i et langsiktig perspektiv, siden økonomiske og helsemessige gevinster først viser seg et stykke frem i tid. Behandlings- og forebyggingstiltak vil derfor kun representere utgifter den første perioden. Rapporten sier også at det er få studier som viser at kommuner vil ha økonomisk gevinst av å iverksette folkehelsetiltak i det hele tatt.
  • Den såkalte "helse-i-alt-tilnærmingen" innebærer at det bør etableres tverrsektorielle arbeidsgrupper. I dag er det 316 kommuner som har denne typen grupper til bruk for folkehelserelaterte oppgaver. Det er først og fremst helsestasjoner og skolehelsetjeneste som deltar i slike grupper, i tillegg til kultur og idrett.

Lenke til meir informasjon

Les heile rapporten.