Kort om publikasjonen
På oppdrag for Husbanken og IMDi har Proba samfunnsanalyse undersøkt
erfaringer med forsøk med velferdslab i Asker kommune. Undersøkelsen er
hovedsakelig basert på intervjuer med ansatte i velferdstjenestene i Asker og
med innbyggere som har fått tjenester gjennom velferdslab. Datainnsamlingen foregikk
i november og desember 2017.
Oversikt over hovudfunn
Rapportens vurdering er ikke at selve modellen bør justeres, men
følgende bør tas hensyn til i den videre implementeringen av velferdslab:
Overfor brukerne
- Det
er viktig å ta hensyn til brukernes sårbarhet og vurdere nøye hvem, og
hvor mange som bør delta i investeringsteam.
- Det
er viktig å ha fokus på mestring også når brukerne har omfattende
bistandsbehov.
- I
noen situasjoner er det svært viktig at tiltakene kommer raskt på plass,
mens i andre situasjoner er det viktig at innbyggeren få tid til å tenke
over hva som er riktige tiltak.
- En
del av innbyggerne i velferdslab har innvandrerbakgrunn. For noen er det
vanskelig å forstå alt som blir drøftet møtene. Vi mener at det vil være
fordelaktig å bruke tolk oftere enn det man gjør i dag.
- Være
bevisste på at barn og foreldre i en familie kan ha motstridende
interesser og behov.
I samarbeidet
- Det
bør jobbes videre med opplæring og informasjon til medarbeidere og ledere
på ulike nivåer. Å sikre lederforankring på alle nivåer er essensielt
for å lykkes med modellen.
- Tydeliggjøre
betydningen av at teammedarbeiderne tar ansvar for å utføre det som er
besluttet og gir tilbakemelding til investeringsleder.
- Instansene
må sørge for at ansatte som deltar i investeringsteam har tilstrekkelig
myndighet. Dersom det ikke er mulig å delegere til medarbeidere, bør
ledere delta.
- Det
er viktig å sørge for at kartleggingen av innbyggernes situasjon er
tilstrekkelig grundig til at ansatte som deltar blir omforente i synet på
hva som er utfordringer og behov for tiltak.
- Det
bør jobbes videre med å involvere frivillighet, næringsliv og sosialt
nettverk i teamene.
- I
tilfeller som krever kostbare tiltak er det fortsatt silotenkning når det
gjelder økonomi og budsjetter. Det må jobbes videre med å lage løsninger
som bidrar til å endre denne tenkemåten.
Ut fra rapporten kan følgende trekkes fram:
- Møtene i velferdslab fungerer godt, og
innbyggerne syns i all hovedsak de blir møtt på en god måte av
investeringsteamet. Innbyggerne er positive til at situasjonen deres
kartlegges og belyses fra flere sider.
- En styrke ved modellen som særlig
innbyggerne trekker frem, er at de føler seg trygge på at velferdslab ikke
slipper dem, men følger dem opp så lenge det er behov, dvs. til de
langsiktige målene nås.
- Innbyggerne har fått et bredt spekter
av tiltak gjennom velferdslab. Eksempler er bistand til å sikre en mer
forutsigbar økonomi, bistand til å skaffe bolig, aktiviteter på dagtid og
tiltak knyttet til barna, som støttekontakt eller avlastning.
- Både ansatte og innbyggere erfarer at
det går raskere å gjennomføre tiltak gjennom velferdslab enn ellers.
- Nær alle innbyggerne som ble
intervjuet formidlet at de satte veldig stor pris på tjenestene de har
fått gjennom velferdslab. De opplevde det som svært praktisk å møte alle
tjenestene samtidig.
- De ansatte fra ulike tjenester som har
deltatt i investeringsteamene vurderer velferdslab som en konstruktiv
arbeidsform.
- I enkelte tilfeller har det vært
uenighet om hva som er innbyggernes utfordringer. Det er svært viktig å
gjennomføre kartleggingen slik at det skapes et felles målbilde og enighet
om hva som er utfordringene.
- Modellen for velferdslab ble justert i
løpet av forsøksperioden, og modellen blir i noen grad tilpasset ulike
innbyggeres behov.
- Velferdslab egner seg som modell for
personer eller familier med sammensatte og komplekse utfordringer.
Lenke til meir informasjon
Les hele rapporten.