Erfaringer fra forsøk med velferdslab i Asker kommune

Kort om publikasjonen

På oppdrag for Husbanken og IMDi har Proba samfunnsanalyse undersøkt erfaringer med forsøk med velferdslab i Asker kommune. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer med ansatte i velferdstjenestene i Asker og med innbyggere som har fått tjenester gjennom velferdslab. Datainnsamlingen foregikk i november og desember 2017.

Oversikt over hovudfunn

Rapportens vurdering er ikke at selve modellen bør justeres, men følgende bør tas hensyn til i den videre implementeringen av velferdslab:

Overfor brukerne

• Det er viktig å ta hensyn til brukernes sårbarhet og vurdere nøye hvem, og hvor mange som bør delta i investeringsteam.
• Det er viktig å ha fokus på mestring også når brukerne har omfattende bistandsbehov.
• I noen situasjoner er det svært viktig at tiltakene kommer raskt på plass, mens i andre situasjoner er det viktig at innbyggeren få tid til å tenke over hva som er riktige tiltak.
• En del av innbyggerne i velferdslab har innvandrerbakgrunn. For noen er det vanskelig å forstå alt som blir drøftet møtene. Vi mener at det vil være fordelaktig å bruke tolk oftere enn det man gjør i dag.
• Være bevisste på at barn og foreldre i en familie kan ha motstridende interesser og behov.

I samarbeidet

• Det bør jobbes videre med opplæring og informasjon til medarbeidere og ledere på ulike nivåer. Å sikre lederforankring på alle nivåer er essensielt for å lykkes med modellen.
• Tydeliggjøre betydningen av at teammedarbeiderne tar ansvar for å utføre det som er besluttet og gir tilbakemelding til investeringsleder.
• Instansene må sørge for at ansatte som deltar i investeringsteam har tilstrekkelig myndighet. Dersom det ikke er mulig å delegere til medarbeidere, bør ledere delta.
• Det er viktig å sørge for at kartleggingen av innbyggernes situasjon er tilstrekkelig grundig til at ansatte som deltar blir omforente i synet på hva som er utfordringer og behov for tiltak.
• Det bør jobbes videre med å involvere frivillighet, næringsliv og sosialt nettverk i teamene.
• I tilfeller som krever kostbare tiltak er det fortsatt silotenkning når det gjelder økonomi og budsjetter. Det må jobbes videre med å lage løsninger som bidrar til å endre denne tenkemåten.
  
  

Ut fra rapporten kan følgende trekkes fram:

• Møtene i velferdslab fungerer godt, og innbyggerne syns i all hovedsak de blir møtt på en god måte av investeringsteamet. Innbyggerne er positive til at situasjonen deres kartlegges og belyses fra flere sider.
• En styrke ved modellen som særlig innbyggerne trekker frem, er at de føler seg trygge på at velferdslab ikke slipper dem, men følger dem opp så lenge det er behov, dvs. til de langsiktige målene nås.
• Innbyggerne har fått et bredt spekter av tiltak gjennom velferdslab. Eksempler er bistand til å sikre en mer forutsigbar økonomi, bistand til å skaffe bolig, aktiviteter på dagtid og tiltak knyttet til barna, som støttekontakt eller avlastning.
• Både ansatte og innbyggere erfarer at det går raskere å gjennomføre tiltak gjennom velferdslab enn ellers.
• Nær alle innbyggerne som ble intervjuet formidlet at de satte veldig stor pris på tjenestene de har fått gjennom velferdslab. De opplevde det som svært praktisk å møte alle tjenestene samtidig.
• De ansatte fra ulike tjenester som har deltatt i investeringsteamene vurderer velferdslab som en konstruktiv arbeidsform.
• I enkelte tilfeller har det vært uenighet om hva som er innbyggernes utfordringer. Det er svært viktig å gjennomføre kartleggingen slik at det skapes et felles målbilde og enighet om hva som er utfordringene.
• Modellen for velferdslab ble justert i løpet av forsøksperioden, og modellen blir i noen grad tilpasset ulike innbyggeres behov.
• Velferdslab egner seg som modell for personer eller familier med sammensatte og komplekse utfordringer.

Lenke til meir informasjon

Les hele rapporten.