Kort om publikasjonen

Trass i arbeidet med å forebyggje og redusere talet på bustadlause dei siste 15 åra, har talet i Noreg vore stabilt sidan den første kartlegginga av personar utan fast bustad i 1997. Folkehelseinstituttet utførte ein systematisk studie om effekten av boligprogram og individuell plan (case management) på bustadløyse og bustabilitet blant personar som er, eller er i risiko for å verte, utan fast bustad. Funna er eit resultat av 43 randomiserte kontrollerte studiar. 

Oversikt over hovudfunn

• Høg-intensitet individuell plan er truleg betre enn vanlege tenester med omsyn til å redusere talet på personar utan fast bustad.

• Programmet Housing First er truleg betre enn vanlege tenester når det gjeld å redusere bustadløyse, gi betre bustabilitet og auke tidsperioden i stabil bustad.
  
  
• Desse tiltaka er sannsynlegvis betre enn vanlege tenester med hensyn til å redusere bustadløyse og/eller auke bustabilitet: 

• Critical time intervention (ein modell av individuell plan)
• Butilbod med krav om rusfridom
• Butilbod utan krav til rusfridom med høg-intensiv individuell plan
• Bustøtte
• Behandling i institusjon med individuell plan
• Det ser ut til at mange av desse tiltaka har liknande positiv effekt, og det er uklart kva for tiltak av desse som har best effekt med tanke på å redusere bustadløyse og auke bustabilitet.

Rapporten fann at mange ulike bustadprogram og individuell plan ser ut til å redusere bustadløyse og auke bustabilitet, samanlikna med vanlege tenester. Funna viste ingen haldepunkt for at bustadprogram eller individuell plan fører til dårlegare resultat for personar som er, eller er i risiko for å verte, utan fast bustad samanlikna med vanlege tenester.

Lenke til meir informasjon

Les heile rapporten. 

Lengre samandrag av publikasjonen

Her kan du lese eit lengre samandrag av rapporten.