Effectiveness of interventions to reduce homelessness

forside rapport
Forfattar:
Munthe-Kaas H, Berg RC, Blaasvær N.
Publisert av:
Folkehelseinstituttet
Utgivingsår:
2016

Kort om publikasjonen

Trass i arbeidet med å forebyggje og redusere talet på bustadlause dei siste 15 åra, har talet i Noreg vore stabilt sidan den første kartlegginga av personar utan fast bustad i 1997. Folkehelseinstituttet utførte ein systematisk studie om effekten av boligprogram og individuell plan (case management) på bustadløyse og bustabilitet blant personar som er, eller er i risiko for å verte, utan fast bustad. Funna er eit resultat av 43 randomiserte kontrollerte studiar. 

Oversikt over hovudfunn

  • Høg-intensitet individuell plan er truleg betre enn vanlege tenester med omsyn til å redusere talet på personar utan fast bustad.
  • Programmet Housing First er truleg betre enn vanlege tenester når det gjeld å redusere bustadløyse, gi betre bustabilitet og auke tidsperioden i stabil bustad.

  • Desse tiltaka er sannsynlegvis betre enn vanlege tenester med hensyn til å redusere bustadløyse og/eller auke bustabilitet: 
  • Critical time intervention (ein modell av individuell plan)
  • Butilbod med krav om rusfridom
  • Butilbod utan krav til rusfridom med høg-intensiv individuell plan
  • Bustøtte
  • Behandling i institusjon med individuell plan
  • Det ser ut til at mange av desse tiltaka har liknande positiv effekt, og det er uklart kva for tiltak av desse som har best effekt med tanke på å redusere bustadløyse og auke bustabilitet.

Rapporten fann at mange ulike bustadprogram og individuell plan ser ut til å redusere bustadløyse og auke bustabilitet, samanlikna med vanlege tenester. Funna viste ingen haldepunkt for at bustadprogram eller individuell plan fører til dårlegare resultat for personar som er, eller er i risiko for å verte, utan fast bustad samanlikna med vanlege tenester.

Lenke til meir informasjon

Les heile rapporten. 

Lengre samandrag av publikasjonen

Her kan du lese eit lengre samandrag av rapporten.