Kort om publikasjonen

Formålet med rapporten er å komme med forslag til tiltak som skal bidra til at busetting av flyktningar skal kunne skje innan 30 dagar etter at vedtaket om opphald er fatta. I tillegg er målet å få fram ny kunnskap om tiltakskjeda og tidsfristar i tillegg til ei heilskapleg forståing av saksflyten i busettingsarbeidet.

Rapporten er basert på intervju med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, IMDi, kommunar, mottak, UDI, KS, innvandrarorganisasjonar, i tillegg til casestudiar.

Oversikt over hovudfunn

• Det er ikkje nødvendigvis nokon motsetnad mellom rask og god busetting, men god busetting er blant anna avhengig av gode prosessar både før og etter sjølve busettingsprosessen.
• Det tar for lang tid å kople busettingsklare og ledige bustader. Hovudproblemet er ikkje mangel på bustader, men mangel på bustader av riktig størrelse – og på riktig stad.
• Husbanken sine investeringsordningar blir av mange sett på som lite gunstige, og dei blir i liten grad brukte for å skaffe bustader til flyktningar.
• IMDI si saksbehandling er prega av stor fleksibilitet og stort handlingsrom for den enkelte saksbehandlar, men er også svært personavhengig. Dette medfører individuell behandling av den enkelte saka.
• Systemet gir motstridande signal med omsyn til kva som kan/skal leggast vekt på ved busetting.
• Økonomiske rammevilkår er avgjerande både for kor mange vedtaksplasser som blir tilbydde og også i nokon grad for kor raskt busettinga av ulike kategoriar av busettingsklare går føre seg.
• Økonomiske verkemiddel/insentiv er sannsynlegvis det sterkaste styringsinstrumentet for å få til raskare busetting.

Lenke til meir informasjon

Last ned IMDI-rapporten Bosetting av flyktninger