Bakgrunn

I 2012 var rus og psykisk helsearbeid nettopp slått sammen til en virksomhet. Ulike fagtradisjoner og kulturer skulle forenes. Vi ville se på alle sider ved organisasjonen for å sikre effektivitet og kvalitet i tjenesten. Alle ansatte, tillitsvalgte og erfaringskonsulenter ble invitert inn i ulike arbeidsgrupper. En av gruppene skulle foreslå en felles faglig plattform som alle ansatte kunne få et eierforhold til. Resultatet ble recovery. Dette var i tråd med nasjonale faglige veiledere.

Målsettinger

• Hjelpe innbyggere å leve selvstendige og meningsfulle liv.
• Styrke kompetansen til de ansatte.
• Styrke brukermedvirkningen i tjenesten.
• Recovery-verdiene viser igjen i hele organisasjonen.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Ei arbeidsgruppe som bestod av fagpersoner og personer med erfaringskompetanse hentet inn informasjon fra nasjonale veiledere på rus- og psykisk helsefeltet, fra kunnskaps- og forskningssentrene NAPHA og KORFOR, og personer med erfaringskompetanse som satt i mestringsenhetens bruker- og pårørendeforum. En rapport oppsummerte med å foreslå recovery som grunnlag for tjenestene i mestringsenheten.

Trinn 2
Ei mindre implementeringsgruppe som bestod av ledere og fagpersoner fikk mandat til å utarbeide en plan for implementering. Planen skulle bestå av holdnings-, refleksjons- og kompetansetiltak for ansatte og ledere i organisasjonen. I tillegg skulle implementeringsgruppa finne eller utvikle konkrete hjelpemidler/verktøy for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.

Trinn 3
Ei ny arbeidsgruppe som bestod av fagpersoner og personer med erfaringskompetanse fikk mandat til å evaluere implementeringsplanen og tiltakene som ble gjennomført. Gruppa skulle også foreslå videre tiltak for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.

Trinn 4
Det ble gjennomført kompetanseheving innen recovery hos alle ansatte. Det ble gitt opplæring i motiverende intervju til alle ansatte. I den senere tid har vi begynt å bruke tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE for å styrke brukermedvirkning og systematisere tilbakemeldinger slik at vi kan utvikle tjenestene. Parallelt har dette hatt innvirkning på valg vi har tatt i utviklingen av organisasjonen. Noen eksempler på dette er endringer i språkbruk, valg av kompetanse ved ansettelser og at prioriteringer i organisasjonen gjøres på bakgrunn av innbyggeres tilbakemeldinger og et mål om å være en recoverystøttende organisasjon.

Vi hadde i utgangspunktet ca 15 ressursgrupper med ulike faglige fokus. Disse ble slått sammen til to nye grupper; kompetansegruppa og kvalitetsgruppa. Kvalitetsgruppa jobber med å revidere rutiner, utarbeide nye rutiner og ivareta kompetanse i forhold til ulike fagsystem og elektronisk pasientjournal. Kompetansegruppa jobber med ulike tema innen kompetanseheving og tjenesteutvikling som er recoverystøttende.

Status 2019:
Implementeringen av recovery har vært en prosess som har vart i flere år, som fremdeles pågår og blir evaluert på ulike måter. Det er arrangert åpent stormøte årlig med gjennomgang av status og for å få innspill til veien videre. Recovery er blitt et eget tema i de årlige internrevisjonene i avdelingene. Mestringsenheten deltar i ulike recoverynettverk og det pågår intern forskning på implementeringsprosessen av recovery.

FIT er nå blitt innført i tre avdelinger og det planlegges for å ta dette i bruk i alle sju avdelingene. Vi utvikler et nytt kurs for ansatte som er en introduksjon til recoverystøttende metoder. Sammen med bruker- og pårørendeforum er det utviklet et tilbakemeldingsskjema for familie og venner. En avdeling inviterer innbyggerne med på behandlingsmøte og dette er noe vi vil jobbe videre med i flere avdelinger med mål om å oppnå: “ingen møter om meg, uten meg”

Relevant lovverk

Helse- og omsorgstjenesteloven.

Sikre brukermedvirkning

Vi hadde personer med erfaringskompetanse med i arbeidet med å finne fram til faglig plattform, og vi engasjerte bruker- og pårørendeforum i diskusjoner om temaet. I evalueringen av implementeringsplanen var personer med erfaringskompetanse med i videre arbeid med plan og tiltak.

Erfaringskonsulenter deltar i virksomhetens kompetansegruppe.

Resultatene fra tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE nyttes i utviklingen av tjenestene.

Finansiering

All aktivitet har skjedd innenfor mestringsenhetens ordinære økonomiske rammer. Vi har mottatt tilskudd i ulike prosjekter, fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet, der tema har vært implementering og forskning på FIT, recovery og ansettelse av erfaringskonsulenter, musikkterapeuter med mer. 

Suksessfaktorer

• Erkjennelse av at å tenke recovery krever holdningsarbeid.
• Erkjennelse av at endring av verdier og holdninger må jobbes med over tid.
• Prioritere å nytte erfaringskompetanse inn i tjenesten og i utvikling av tjenesten.
• Bruke recoverystøttende verktøy og gi ansatte god kompetanse på disse.
• Sette av tid til refleksjoner rundt verdier, holdninger og praksis for de ansatte og for ledere. 

Utfordringer underveis

• Når recovery-tankegangen fremdeles er ny, er det lett å falle tilbake til gammel praksis.
• Vanskelig å sikre at alle leser tilgjengelig informasjon og jobber med tema.
• Noen tiltak fungerer godt for noen og det er lett å tro at dette er gjengs.
• Vi kan bli for snare til å tro at ønsket praksis og holdninger er implementert.

Tips til andre

• Bruk tid på prosesser som engasjerer flest mulig ansatte.
• Involver personer med erfaringskompetanse og fagkompetanse til å jobbe med samme tema rundt samme bord.
• Legg vekt på minimumskrav til hva som skal være konkret felles kunnskap (alle må lese minimum dette) både for å øke kunnskap, skape refleksjon og diskusjon og ikke minst få et felles språk – felles forståelse av hva vi som resultatenhet mener med de ulike begrepene som vi benytter.

Vedlegg

1. Implementeringsplan for recovery, vedtatt av ledergruppen
   
   • Implementeringsplan 2015
   • Implementeringsplan 2016
2. Et minste felles kunnskapsgrunnlag (veileder for ansatte - hefte)
3. Refleksjonskort som ligger i ei lita eske (spørsmålene står i heftet over)
4. Arbeidsoppgaver beskrevet i heftet (punkt 2) om De fem prosessene og Velg 3 råd
5. Recovery-plakat (copyright på designet) som viser de fem sentrale begrepene i vår strategi for å støtte recoveryprosesser: Håp, identitet, samhørighet, mening i livet og empowerment/selvhevdelse (Leamy m flere 2011)
6. Oversatt liste over verdier som hjelp til å identifisere bruker og fagperson sine verdier (vi har oversatt denne fra IMroc, England. Beskrives i heftet, jf pkt 2)
7. Arbeidsoppgaver for 15-minutters recovery-fokus på alle ledermøter 
8. Recovery veileder for ansatte

Publiserte artikler

• Vi har beskrevet blant annet vårt arbeid for å implementere recovery i boka «Et bedre liv», Anne Landheim m.fl., Gyldendal akademisk, 2016, - kapitel 23.
• Napha.no: Veileder for recoveryorientering i praksis
• Napha.no: Skolerer 220 ansatte i recovery
• Rus og psykisk helsehjelp til voksne, nettside til Sandnes kommune
• Sandnes kommune - nytenkende og utviklingsorientert, artikkel hos NAPHA

Videreføring av arbeidet

Ja, dette er etablert i ordinær drift og arbeidet pågår nå.