- Ansvarlig aktør:
- Sandnes kommune
- Ansvarlig enhet:
- Mestringsenheten
- Kommunestørrelse:
- Stor
- Fylke:
- Rogaland
Beskrivelse av eksempelet
Ulike tiltak for å etablere recovery-tenkning som grunnlag for praksis innen rus- og psykisk helsearbeid i en kommune.
Resultat
- Endringer av ansattes roller – fra ekspert til hjelper.
- Endringer i verdier og holdninger hos de ansatte. Forventninger om reell brukermedvirkning.
- Mer bruk av recoverystøttende verktøy som MI (motiverende intervju) og tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE.
- Bevissthet i språkbruk som har ført til endring av alle dokumenter og brev.
- Ansettelser av nye yrkesgrupper (musikkterapeuter, erfaringskonsultenter).
- Økt brukermedvirkning.
Bakgrunn
I 2012 var rus og psykisk helsearbeid nettopp slått sammen til en virksomhet. Ulike fagtradisjoner og kulturer skulle forenes. Vi ville se på alle sider ved organisasjonen for å sikre effektivitet og kvalitet i tjenesten. Alle ansatte, tillitsvalgte og erfaringskonsulenter ble invitert inn i ulike arbeidsgrupper. En av gruppene skulle foreslå en felles faglig plattform som alle ansatte kunne få et eierforhold til. Resultatet ble recovery. Dette var i tråd med nasjonale faglige veiledere.
Målsettinger
- Hjelpe innbyggere å leve selvstendige og meningsfulle liv.
- Styrke kompetansen til de ansatte.
- Styrke brukermedvirkningen i tjenesten.
- Recovery-verdiene viser igjen i hele organisasjonen.
Beskrivelse av hvem som gjorde hva
Trinn 1
Ei arbeidsgruppe som bestod av fagpersoner og
personer med erfaringskompetanse hentet inn informasjon fra nasjonale veiledere
på rus- og psykisk helsefeltet, fra kunnskaps- og forskningssentrene NAPHA og
KORFOR, og personer med erfaringskompetanse som satt i mestringsenhetens
bruker- og pårørendeforum. En rapport oppsummerte med å foreslå recovery som
grunnlag for tjenestene i mestringsenheten.
Trinn 2
Ei mindre implementeringsgruppe som bestod av
ledere og fagpersoner fikk mandat til å utarbeide en plan for implementering.
Planen skulle bestå av holdnings-, refleksjons- og kompetansetiltak for ansatte
og ledere i organisasjonen. I tillegg skulle implementeringsgruppa finne eller
utvikle konkrete hjelpemidler/verktøy for å fremme recoveryorientert praksis og
ledelse.
Trinn 3
Ei ny arbeidsgruppe som bestod av fagpersoner og
personer med erfaringskompetanse fikk mandat til å evaluere
implementeringsplanen og tiltakene som ble gjennomført. Gruppa skulle også
foreslå videre tiltak for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.
Trinn 4
Det ble
gjennomført kompetanseheving innen recovery hos alle ansatte. Det ble gitt
opplæring i motiverende intervju til alle ansatte. I den senere tid har vi
begynt å bruke tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE for å styrke
brukermedvirkning og systematisere tilbakemeldinger slik at vi kan utvikle
tjenestene. Parallelt har dette hatt innvirkning på valg vi har tatt i
utviklingen av organisasjonen. Noen eksempler på dette er endringer i
språkbruk, valg av kompetanse ved ansettelser og at prioriteringer i
organisasjonen gjøres på bakgrunn av innbyggeres tilbakemeldinger og et mål om
å være en recoverystøttende organisasjon.
Vi hadde i utgangspunktet ca 15 ressursgrupper med ulike faglige fokus. Disse ble slått sammen til to nye grupper; kompetansegruppa og kvalitetsgruppa. Kvalitetsgruppa jobber med å revidere rutiner, utarbeide nye rutiner og ivareta kompetanse i forhold til ulike fagsystem og elektronisk pasientjournal. Kompetansegruppa jobber med ulike tema innen kompetanseheving og tjenesteutvikling som er recoverystøttende.
Status
2019:
Implementeringen
av recovery har vært en prosess som har vart i flere år, som fremdeles pågår og
blir evaluert på ulike måter. Det er arrangert åpent stormøte årlig med
gjennomgang av status og for å få innspill til veien videre. Recovery er blitt
et eget tema i de årlige internrevisjonene i avdelingene. Mestringsenheten
deltar i ulike recoverynettverk og det pågår intern forskning på
implementeringsprosessen av recovery.
FIT er nå blitt innført i tre avdelinger og det planlegges for å ta dette i bruk i alle sju avdelingene. Vi utvikler et nytt kurs for ansatte som er en introduksjon til recoverystøttende metoder. Sammen med bruker- og pårørendeforum er det utviklet et tilbakemeldingsskjema for familie og venner. En avdeling inviterer innbyggerne med på behandlingsmøte og dette er noe vi vil jobbe videre med i flere avdelinger med mål om å oppnå: “ingen møter om meg, uten meg”
Relevant lovverk
Helse- og omsorgstjenesteloven.
Sikre brukermedvirkning
Vi hadde personer med erfaringskompetanse med i arbeidet med
å finne fram til faglig plattform, og vi engasjerte bruker- og pårørendeforum i
diskusjoner om temaet. I evalueringen av implementeringsplanen var personer med
erfaringskompetanse med i videre arbeid med plan og tiltak.
Erfaringskonsulenter deltar i virksomhetens
kompetansegruppe.
Resultatene fra tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE nyttes i utviklingen av tjenestene.
Finansiering
All aktivitet har skjedd innenfor mestringsenhetens ordinære økonomiske rammer. Vi har mottatt tilskudd i ulike prosjekter, fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet, der tema har vært implementering og forskning på FIT, recovery og ansettelse av erfaringskonsulenter, musikkterapeuter med mer.
Suksessfaktorer
- Erkjennelse av at å tenke recovery krever holdningsarbeid.
- Erkjennelse av at endring av verdier og holdninger må jobbes med over tid.
- Prioritere å nytte erfaringskompetanse inn i tjenesten og i utvikling av tjenesten.
- Bruke recoverystøttende verktøy og gi ansatte god kompetanse på disse.
- Sette av tid til refleksjoner rundt verdier, holdninger og praksis for de ansatte og for ledere.
Utfordringer underveis
- Når recovery-tankegangen fremdeles er ny, er det lett å falle tilbake til gammel praksis.
- Vanskelig å sikre at alle leser tilgjengelig informasjon og jobber med tema.
- Noen tiltak fungerer godt for noen og det er lett å tro at dette er gjengs.
- Vi kan bli for snare til å tro at ønsket praksis og holdninger er implementert.
Tips til andre
- Bruk tid på prosesser som engasjerer flest mulig ansatte.
- Involver personer med erfaringskompetanse og fagkompetanse til å jobbe med samme tema rundt samme bord.
- Legg vekt på minimumskrav til hva som skal være konkret felles kunnskap (alle må lese minimum dette) både for å øke kunnskap, skape refleksjon og diskusjon og ikke minst få et felles språk – felles forståelse av hva vi som resultatenhet mener med de ulike begrepene som vi benytter.
Vedlegg
- Implementeringsplan for recovery, vedtatt av ledergruppen
- Et minste felles kunnskapsgrunnlag (veileder for ansatte - hefte)
- Refleksjonskort som ligger i ei lita eske (spørsmålene står i heftet over)
- Arbeidsoppgaver beskrevet i heftet (punkt 2) om De fem prosessene og Velg 3 råd
- Recovery-plakat (copyright på designet) som viser de fem sentrale begrepene i vår strategi for å støtte recoveryprosesser: Håp, identitet, samhørighet, mening i livet og empowerment/selvhevdelse (Leamy m flere 2011)
- Oversatt liste over verdier som hjelp til å identifisere bruker og fagperson sine verdier (vi har oversatt denne fra IMroc, England. Beskrives i heftet, jf pkt 2)
- Arbeidsoppgaver for 15-minutters recovery-fokus på alle ledermøter
- Recovery veileder for ansatte
Publiserte artikler
- Vi har beskrevet blant annet vårt arbeid for å implementere recovery i boka «Et bedre liv», Anne Landheim m.fl., Gyldendal akademisk, 2016, - kapitel 23.
- Napha.no: Veileder for recoveryorientering i praksis
- Napha.no: Skolerer 220 ansatte i recovery
- Rus og psykisk helsehjelp til voksne, nettside til Sandnes kommune
- Sandnes kommune - nytenkende og utviklingsorientert, artikkel hos NAPHA
Videreføring av arbeidet
Ja, dette er etablert i ordinær drift og arbeidet pågår nå.