Recovery som faglig plattform i rus- og psykisk helse

Bakgrunn

I 2012 var rus og psykisk helsearbeid nettopp samorganisert i samme enhet. Ulike fagtradisjoner og kulturer skulle forenes. Vi ville se på alle sider ved organisasjonen for å sikre kvalitet på tjenester og effektivitet. Alle ansatte, tillitsvalgte og brukerrepresentanter ble invitert inn i ulike arbeidsgrupper. En av gruppene skulle foreslå en felles faglig plattform som alle ansatte kunne få et eierforhold til. Resultatet ble recovery. Dette hadde støtte i statlige føringer, kompetansesentra i Norge. En avgjørende faktor i arbeidet med å fastsette en faglig plattform var dialogen med brukerne som Mestringsenheten samarbeider med.

Målsettinger

• Recovery som grunnlag for tjenestene både innen rus – og psykisk helsearbeid
• Utvikle konkrete hjelpemidler/verktøy for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse i kommunen

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Arbeidsgruppe med fagpersoner og personer med egenerfaring hentet inn informasjon fra nasjonale veiledere på rus- og psykisk helsefeltet, fra kunnskaps- og forskningssentrene NAPHA og KORFOR og personer med brukererfaring som satt i mestringsenhetens bruker- og pårørendeforum. En rapport oppsummerte med å foreslå rcovery som grunnlag for tjenestene både innen rus – og psykisk helsearbeid.

Trinn 2
Ei mindre implementeringsgruppe bestående av ledere og fagpersoner fikk mandat til å utarbeide plan for implementering. Planen skulle bestå av holdnings-, refleksjons- og kompetansetiltak for ansatte og ledere i organisasjonen. I tillegg skulle implementeringsgruppa finne eller utvikle konkrete hjelpemidler/verktøy for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.

Trinn 3
Utvikling av verktøy og tiltak og ta disse i bruk.

Trinn 4
Opprette ny arbeidsgruppe for videre implementering. Denne gruppa består av fagpersoner og personer med egenerfaringskompetanse. Mandat er å evaluere implementeringsplanen og tiltakene og foreslå videre tiltak for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.

Relevant lovverk

Helse- og omsorgstjenesteloven.

Sikre brukermedvirkning

Vi hadde personer med erfaringskompetanse med i arbeidet med å finne fram til faglig plattform og vi engasjerte bruker- og pårørendeforum i diskusjoner om temaet. Under første fase av implementering var fokus på ansatte og vi hadde ikke personer med erfaringskompetans med. I neste fase for implementering er personer med erfaringskompetanse med i videre  arbeid med plan og tiltak.

Finansiering

All aktivitet har skjedd innenfor mestringsenhetens ordinære økonomiske rammer.

Suksessfaktorer

• Brukerstemmene inn i diskusjonene
• Konkrete hjelpemidler til bruk i praksis
• Refleksjoner hos ansatte iscenesatt på ulike, systematiske, måter (for eksempel 10 minutt på et avdelingsmøte)
• Erkjennelse av at å tenke recovery krever holdningsarbeid og holdningsarbeid tar tid og må knyttes til konkrete måter med tydelig avsatt tid

Utfordringer underveis

• Vanskelig å sikre at alle leser tilgjengelig informasjon og jobber med tema.
• Noen tiltak fungerer godt for noen og det er lett å tro at dette er gjengs.
• Vi kan bli for snare til å tro at ønsket praksis og holdninger er implementert.

Tips til andre

• Bruk tid på prosesser som engasjerer flest mulig ansatte.
• Involver personer med erfaringskompetanse og fagkompetanse til å jobbe med samme tema rundt samme bord.
• Legg vekt på minimumskrav til hva som skal være konkret felles kunnskap (alle må lese minimum dette) både for å øke kunnskap, skape refleksjon og diskusjon og ikke minst få et felles språk – felles forståelse av hva vi som resultatenhet mener med de ulike begrepene som vi benytter.

Publiserte artikler

Vi har beskrevet blant annet vårt arbeid for å implementere recovery i boka «Et bedre liv», Anne Landheim m.fl., Gyldendal akademisk, 2016, - kapitel 23.

Napha.no: Veileder for recoveryorientering i praksis

Napha.no: Skolerer 220 ansatte i recovery

Videreføring av arbeidet

Ja, dette er etablert i ordinær drift og arbeidet pågår nå.

Vedlegg