Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2013-2020

Bakgrunn

Målsettinger

1. En bydel som fremmer livskvalitet og helse.
2. Styrke barn og unges kompetanse i møte med framtidens utfordringer.
3. En bærekraftig bydel med høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom.
4. En inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter til deltakelse. 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

I 2013 vedtok kommunen i sak 71/23 et «Områdeprogram for Saupstad-Kolstad 2013 – 2020». Satsingen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal bidra til å løse bydelens spesielle utfordringer. De største utfordringene er knyttet til levekår, læringsmiljø og læringsresultater ved skolene, demografi og sosiale og fysiske forhold. Bydelen har et relativt svakt næringsgrunnlag. Dette er nærmere utdypet i rapporten «Status Saupstad – Kolstad», som formannskapet behandlet i sak 20/13.

Områdeprogrammet som ble vedtatt har fire hovedmål:

1. En bydel som fremmer livskvalitet og helse.
2. Styrke barn og unges kompetanse i møte med framtidens utfordringer.
3. En bærekraftig bydel med høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom.
4. En inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter til deltakelse.

Organisert som program

Innsatsen er organisert som et program, der kommunen, staten og lokalsamfunnet samarbeider på tvers av fag for å oppnå målene i programperioden. Det innebærer at de ulike fagområdene i bydelen tar eierskap til forskjellige utviklingsoppgaver, og at prosjektgrupper og arbeidsgrupper blir etablert underveis. Frivillige, lag og foreninger involveres sterkt i utviklingsarbeidet. Programledelsen utarbeider avtaler med diverse prosjekteiere, og sørger for å koordinere prosjektene slik at disse trekker i retning av hovedmålene for programmet. Ved årsskiftet 2015/16 var det cirka 30 delprosjekter.

Program» er først og fremst en arbeidsform, ikke en ny organisasjonsstruktur.  Områdeprogram for Saupstad-Kolstad er et verktøy for Trondheim kommune for å nå strategiske mål. Et program er her definert som en gruppe prosjekter og felles innsats for øvrig, som ledes på en koordinert måte for å oppnå nytte og styring som ikke er mulig om de ledes individuelt. Program har en mer overordnet karakter enn prosjekt. Et program iverksettes for å nå mer langsiktige og strategiske mål. Programmer kan inneholde flere prosjekter, oppgaver løst i tverrfaglige grupper og oppgaver i linjeorganisasjonen som eller ikke ville blitt løst.

Status programgjennomføring

Følgende status er hentet fra sak 16/21282 behandlet av Formannskapet i Trondheim den 21.juni 2016:

Hva er gjort?

• Program som arbeidsmetode er innarbeidet i Trondheim kommune.
• Nettverksbygging og samarbeid på tvers av fag og forvaltningsgrenser er gjennomført.
• Stadig flere grupper i bydelen er involvert i områdesatsingen, og det jobbes kontinuerlig med å involvere flest mulig. Nye møtearenaer og samarbeidsforum er etablert i bydelen, slik at medvirkning og lokal forankring kan gjøres enda bedre. Medvirkningsarbeid knyttet til plan- og utviklingsprosesser er gjennomført og koordinert.
• Flere masterstudenter har skrevet om ulike deler av områdesatsingen på Saupstad-Kolstad.
• Universitetet Nord har skrevet en forskningsrapport om deler av områdeløftets ungdomssatsing, og følgeforskning fra NTNU om bl.a. etablering av møteplasser pågår over flere år.
• Det er gjennomført delprosjekter under alle fire hovedmål for Områdeprogrammet, og disse er omtalt i årsrapporten for 2015.
• Nye delprosjekter settes i gang fortløpende på bakgrunn av behov som er signalisert i bydelen.
• Hvert år lager rådmannen et forslag til budsjett, handlings- og økonomiplan med konkrete prioriteringer for områdeprogrammet. I 2015 ble områdeprogrammet innarbeidet i kommunens øvrige planverk for å skape en helhetlig satsing fra alle virksomhetsområder.

Hvem deltar under arbeidet?

En områdesatsing betyr mer enn gjennomføring av statlig finansierte områdeløftprosjekter. Den viktigste forankringen av arbeidet med et områdeløft gjøres gjennom lokalsamfunnet, med andre ord i et samspill mellom beboere, lag, foreninger, næringsliv og kommunale enheter. Medvirkning og eierskap er en sentral suksessfaktor i alt utviklingsarbeid.

Det er bred deltakelse i arbeidet fra Trondheim kommunes ulike tjenesteområder og andre aktører:

• Lag og organisasjoner (inkludert ulike livssynssamfunn)
• Beboere og frivillige
• Borettslagene
• Saupstad Frivilligsentral
• Skolene og barnehagene i bydelen
• Søbstad helsehus
• Saupstad Bibliotek
• Saupstad Ungdomsråd
• Boxåpner kultursenter for barn og unge
• Trondheim kommune (rådmannen)
• Sør-Trøndelag fylkeskommune
• Miljødirektoratet
• Integrerings- og mangfolddirektoratet
• NAV
• NTNU 
• Husbanken med flere

Bydelen har jobbet med ulike delprosjekter under fire hovedmål:

Hovedmål 1: Livskvalitet og helse

• Kvinner sammen: fotoutstilling av/ved bydelens kvinner.
• Aktive Saupstad 1 – et stort «paraplyprosjekt» med et folkehelseperspektiv.
• Dyrking på Saupstad, urban dyrking, et samarbeid med NTNU.

Hovedmål 2: Barn og unges kompetanse i møtet med fremtidens utfordringer

Ung borger og medvirker, et stort medvirkningsprosjekt knyttet til utviklingsarbeid. 

• Dalen aktivitetspark, blir resultat av ungdommenes medvirkning.
• Verksteder for kreative prosesser for barn – undersøkelse om hvordan fremtidens kunst- og håndverksrom bør utformes i nye skoler.
• Nye Heimdal videregående skole er under bygging og skal stå ferdig høsten 2018.
• Ny ungdomsskole og ny samlet barneskole er under planlegging. Byggestart 2018.
• Uteområder ved barnehagene skal prioriteres, der barnehagene i området er involvert i utviklingsarbeidet.
• Mulighetsstudie om eventuell ny barnehage i området, slik at en midlertidig barnehage kan erstattes.

Hovedmål 3: Bærekraftig bydel med høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom

• Nye Saupstad senter: Strakstiltak i torgområdet.
• Kunst i undergangene, utsmykning og belysing, samarbeid mellom unge og kunstnere.
• Bomiljøpott for bydelen, brukes til fysisk oppgradering av bomiljø.
• Mulighetsstudie om Saupstad lokalsentrum. Skal brukes til dialog med næringsaktører for utvikling av bydelssentrum.
• Tomte- og planavklaringer rundt nye kommunale skoleanlegg.
• Eksisterende og nedslitt infrastruktur i bydelen oppgraderes fram mot 2020.
• Dalen aktivitetspark, gjennomføres av Trondheim kommune.
• Eldres boligpreferanser på Saupstad, en studie i samarbeid med Boligstiftelsen.
• Nye skoler, medvirkningsprosesser rundt bygging av nye skoler med folkemøter, ressursgruppemøter, dialogmøter, utstillinger, planverksteder etc.
• Kommunen skal følge opp ny strategisk plan for offentlige uteområder i bydelen med konkrete planer for et sammenhengende områdeløft fram mot 2020.
• Grunnundersøkelser gjennomføres i Dalen aktivitetspark og snarvei derfra vurderes i tilknytning til planlagt gang-/sykkelbru over til Tiller (Miljøpakken).
• Tre nye underganger oppgraderes med kunst og lyssetting i samarbeid mellom bydelens elever og profesjonell kunstner.
• Firbladskogen/skolevei: Det er allerede gjennomført en prøvebelysning, og i 2016 blir belysningen i Firbladskogen permanent.
• Samarbeid om sammenhengende uteområder ved fylkeskommunale og kommunale skoler

Hovedmål 4: Møteplasser og deltakelse

• Nye Saupstad bydelskafé, et samarbeid mellom det kommunale helsehuset og Røde Kors sin Frivillighetssentralen.
• Felles informasjonskanal er utprøvd.
• Blokkrock familiedag gjennomføres av idrettslaget.
• Hva mener beboerne? Nullpunktsanalyse og omdømmemåling, skal følges opp to ganger.
• Storstua Kolstad skole, oppussing av nærmiljølokale for bydelen.
• Nytt danselokale er satt i stand på Boxåpner Kultursenter for barn og unge.
• Revegården Bydelshus er tilrettelagt for flere grupper og aktiviteter.
• Saupstad Nærmiljøutvalg
• Transformers dans
• Dans på Saupstad
• Søbstad vandresti utvides og trekkes mot marka.
• Trekanttomta ved Kolstadflaten borettslag oppgraderes til aktivitets- og møteplass.
• Ny idrettshall er under bygging.
• Idretten får nytt klubbhus i tilknytning til bygging av nye Heimdal vgs.
• Forbindelsesstiene inn mot marka og lysløypa lyssettes, og det skal komme flere benker i området.
• Turdager/arrangementer.
• Nærtur, merkede stier på 5-8 km, på Saupstad utarbeides, som en av ti nærturer i Trondheim.
• Læringssenter Saupstad Bibliotek, inkl. trådløst nett inne og ute, etablering av Folkeverksted, og utstyr til kurssenterverksted (film).
• Satsing på sosialt entreprenørskap, for eksempel i tilknytning til åpen hall.
• Sosiale, aktivitetsfremmende og kulturelle tiltak skjer ved hjelp av alle gode krefter i lokalsamfunnet
• Pop-up verksteder i bydelen, eks. sykkelverksted, figurverksted, møteplasser for dyrking, frivillig-kafe, møteplass for frivillige i områdeløft.

Suksessfaktorer

• Det er svært viktig at befolkningen opplever eierskap til det som skal skje i bydelen. Det samme gjelder samarbeid på tvers av fag internt og mellom ulike forvaltningsnivå. Samarbeid og dialog mellom offentlige og frivillige aktører er også viktig, blant annet under gjennomføring av tiltak.
• En forutsetning for å lykkes er at alle de involverte har felles mål for utvikling av bydelen. Det er viktig å vise raske synlige resultater i bydelen, mens planlegging av større delprosjekter pågår over noe lengre tid. Det kan tære på tålmodigheten hos noen av de som venter på en forbedring av bydelen sin.
• Erfaringene fra områdesatsingen i Trondheim så langt viser at fysiske, kulturelle og sosiale tiltak og prosjekter forsterker hverandre. Dette er viktig med et vellykket og helhetlig forbedringsarbeid av bo- og nærmiljøet. Arbeidet med å forbedre bydelens omdømme er nå en av utfordringene å jobbe videre med fra 2016.

Vedlegg

• Fremtidens kunst- og håndverksrom
  Med bakgrunn i et samarbeid mellom Trondheim kommune og Den kulturelle skolesekken (DKS) er det utarbeidet et forslag til hvordan fremtidens kunst og håndverksrom kan utformes. Prosjektet er basert på på erfaringer fra Trondheim kommune og DKS sitt forsøksprosjekt: «Kunst i skoler», som handler om brukermedvirkning, kommunikasjon og formidling av kunstprosjekter i prosjekterings- og gjennomføringsfasen av nye skolebygg. Dersom du ønsker tilgang til rapporten, ta kontakt med Trondheim kommune, områdeløft Saupstad Kolstad, eller Kulturtanken/den kulturelle skolesekken.
  
  
• Belysningskonsept – underganger
  Belysningen på seks (av totalt åtte) underganger på Kolstad er vurdert i rapporten "Kolstad Saupstad - belysningskonsept underganger", hvor det også gis konkrete belysningsforslag for fire av disse undergangene.  Belysningsplanen er utarbeidet for Trondheim kommune av ÅF lighting som seinere har byttet navn til Light Bureau. Rapporten kan leses på nett via docplayer
  
  
• Lysplan Saupstad-Kolstad
  Hensikten med belysningsplanen er å gi kommunen en plan for oppgradering av belysningsanleggene på Saupstad Kolstad slik at de får en helhetlig fremtoning som imøtekommer dagens krav til lyskvalitet og energieffektivitet, samtidig som de bidrar til økt trivsel og universelt utformede utemiljøer på kveldstid. Planen omfatter en beskrivelse av visjoner, grunnlag og retningslinjer for god belysning samt en områdeanalyse og en beskrivelse av medvirkningsprosessene som er utført. Rapporten finnes på Trondheim kommunes nettsider for områdeløft Kolstad Saupstad. 

• Det finnes mye informasjon om områdeløftet på Trondheim kommunes hjemmesider om områdeløft Kolstad Saupstad.  

• I forskningsrapporten "Barn, bolig og nærmiljø - en kvalitativ studie med bruk av bilder på Saupstad/Kolstad" har NTNU og SINTEF Byggforsk har intervjuet familier og barn bosatt på Saupstad Kolstad, og sett på barnas tilværelse knyttet til bolig og nærmiljø. Rapporten fra 2012 finnes hos NTNU samfunnsforskning.
  
  
• I forbindelse med satsingen har kommunen lagt fram programplaner, strategidokumenter, saksfremlegg for bystyret og flere andre relevante dokumenter. Relevante dokumenter finnes på kommunens nettsider for områdeløft Kolstad Saupstad.

Videreføring av arbeidet