Kommuneplanens samfunnsdel og planlegging etter FNs bærekraftsmål

Lunner kommune er ansvarlig for eksempelet. 
Folkevalgte i Lunner kommune med plakater som viser FNs bærekraftsmål
Formannskapet med bærekraftsmålene i hendene. Foto: Lunner kommune
Ansvarlig aktør:
Lunner kommune
Kommunestørrelse:
Liten
Fylke:
Viken
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Kommuneplanens samfunnsdel i Lunner kommune bygger på FNs bærekraftsmål. Ved fullstendig revisjon av planen, som ble sluttført i 2020,  valgte kommunestyret ut flere bærekraftmål kommunen skulle fokusere på i planperioden. Lunner kommune gjennomførte en relativt omfattende prosess med innbyggerinvolvering, og gikk flere runder med arbeidsgrupper i kommunestyret, politiske råd og utvalg.  

Resultat

Ny kommuneplanens samfunnsdel er basert på FNs bærekraftmål:

  • 9 av 17 bærekraftmål ble valgt ut, sortert innenfor de 4 bærekraftdimensjonene.
  • Et annet viktig grep var at man samtidig planla å flytte handlingsdelen fra tematiske kommunedelplaner over i økonomiplanen, noe som gir relativt store følger for innretningen på plansystemet.
  • Selv om kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, ble det også lagt inn en prioritering for inneværende kommunestyreperiode. Denne delen er ment å rullere etter hvert kommunevalg.

Lunner kommunes samfunnsplan ble vedtatt våren 2020, og var en nyvinning på flere områder.

Bakgrunn

Kommuner skal i henhold til plan- og bygningsloven ha en samfunnsdel til kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. I Lunner kommune var kommuneplanens samfunnsdel tradisjonelt oppbygd, med samfunnsmål og en handlingsdel. Handlingsdelen er med ny samfunnsdel tilknyttet økonomiplanen. Kommuneplanens samfunnsdel har også en arealstrategi som legger noe av grunnlaget for etterfølgende revisjon av kommuneplanens arealdel.

Målsettinger

Lunner kommune hadde vedtatt å revidere kommuneplanens samfunnsdel. Tidlig i planprosessen ble det i tillegg satt mål om at den nye planen skulle bygge på FNs bærekraftmål. Videre var det et mål å omstrukturere plansystemet bort fra tematiske kommunedelplaner og hvor handlingsdelen skulle inn i økonomiplanen.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

  1. Arbeidsseminar med fremtidsscenarioer for kommunestyret
  2. Planprogram – Vedtatt politisk, er på høring og offentlig ettersyn
  3. Innbyggermedvirkning – Administrasjonen med politisk deltakelse
  4. Arbeidsgrupper med politiske utvalg, råd og kommunestyret om tidligere planer og mål, og utarbeiding av nye mål. Orientering fra FN-sambandet om bruk av bærekraftsmål
  5. Administrativ bearbeiding av materialet
  6. Arbeidsgrupper med utvalg, råd og kommunestyret om mål og strategier
  7. Høring og offentlig ettersyn
  8. Forankring i nytt kommunestyre etter valget, og introduksjon av kapittel om prioriterte mål for inneværende kommunestyreperiode (kommunestyret prioriterte mellom målene).
  9. Merknads- og vedtaksbehandling i kommunestyret -> Ferdig vedtatt plan.

FN-sambandet viktig
Tidlig i prosessen knyttet kommunen til seg FN-sambandet, som var engasjert i å få innarbeidet bærekraftmålene i offentlige planer. Kommunen fikk også anledning til å bli med i en arbeidsgruppe om bruk av bærekraftmålene i kommunale planer, i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som jobbet parallelt med at det ble utarbeidet nye nasjonale forventninger. Selv om det var noen andre eksempler på kommuner som hadde en slik samfunnsplan var det likevel en opplevelse av at det var mye «ubrutt mark» ved å utarbeide en samfunnsplan basert på bærekraftmålene. Det var mange valg og prioriteringer mht. hvor nært kommunen skulle legge seg FNs bærekraftmål sett opp imot kommunens egne mål.

Fremtidsmodus
Arbeidet startet januar 2018 med et seminar om kommuneplanens samfunnsdel for kommunestyret. Målet for seminaret var å komme inn i «fremtidsmodus» og sette startskudd for prosessen ved å skape engasjement og bevissthet hos politikerne. Seminaret bestod av noe opplæring om plan og prosess, samt gruppeoppgaver basert på framsynsmetodikk. Dagen ga et grunnlag og la føringer for videre arbeid i prosessen. Seminaret var viktig fordi det satte politikerne inn i et mer langsiktig fokus enn sakene man normalt jobber med.

Mange arbeidsmøter
Det ble gjennomført to runder med arbeidsmøter for kommunens råd, komiteer og kommunestyret gjennom høsten 2018 og våren 2019. Arbeidsmøtene hadde som formål å samle inn innspill og perspektiver til samfunnsdelen fra de ulike politiske fagområdene og med ulike innbyggerperspektiver. Møtene har bestått av noe opplæring, inkl. kunnskapsgrunnlag/ statistikk for relevante temaer i kommuneplanen, samt gruppearbeid, brainstorming og åpen diskusjon. Små grupper har gjort det mulig å ha gruppediskusjoner basert på kafedialog-metoden, som fungerte godt.

FNs bærekraftsmål som rammeverk
Den første runden med møter var utforskende med hensyn til å vurdere Lunner kommune og aktuelle problemstillinger opp mot bærekraftmålene. Den andre runden innebar en gjennomgang av forslag til mål for Lunner kommune. Det ble blant annet gjort et «utsjekk» med tidligere samfunnsmål i kommunen. En undersøkelse blant politikerne viste at det var relativt høy oppslutning om de gjeldende samfunnsmålene. Dette medførte at kommunen tok med seg flere av de gjeldende målene og strategiene kommunen allerede jobbet med inn i den nye samfunnsplanen. FN målene ble brukt som et rammeverk, som tydelig viste hvor styrker og svakheter ved målene kommunen hadde fra før. Bruk av FNs bærekraftmål som rammeverk medførte at kommunen fikk en større bredde på samfunnsmålene.

Illustrasjon implementering av FNs bærekraftsmål i Lunner kommune

Relevant lovverk

De viktigste lovene for arbeidet: 

Sikre brukermedvirkning

Kommuneplanens samfunnsdel berører hele kommunesamfunnet. Dette innebærer at det er behov for omfattende medvirkning. Det ble gjennomført to runder med medvirkning i kommunale utvalg og råd, for blant annet å sikre medvirkning fra barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg gjennomførte kommunen en omfattende innbyggerundersøkelse med folkemøte, arbeidsgrupper og spørreundersøkelse til alle innbyggerne som ble godt besvart.

I spørreundersøkelsen kunne befolkningen svare om flere aspekter ved kommunen og merke av områder i kartet som var viktige for dem. Kommunen brukte både Facebook, lokalavis og UMS-melding for å få oppmerksomhet om undersøkelsen. Kommunen hadde også et folkemøte hvor det ble valgt ut personer som er kjente drivkrefter i lokalsamfunn og frivillighet, elevråd med flere. I tillegg var det åpent folkemøte i Lunnerhallen, hvor alle kunne møte. Dette var blant annet spesielt rettet mot medvirkning for barn, hvor det var tilrettelagte aktiviteter så barn kunne uttrykke hva de oppfattet som viktig. I alt arbeid som ble gjort ble det gjort en særlig innsats for å få med bredden i befolkningen.

Les mer om  innbyggerundersøkelsen: Dokumentasjon fra medvirkningsaktiviteter Lunner kommune

Finansiering

Kommunestyret satte av midler til gjennomføring av innbyggermedvirkningen. I tillegg ble det satt av administrative ressurser til å gjennomføre planprosessen.

Suksessfaktorer

Det var en ansvarsdeling med politisk styringsgruppe og administrativ arbeidsgruppe. Det er viktig at hvert steg i prosessen er utformet slik at de som jobber med planen opplever å ha tilstrekkelig mandat til å ta planarbeidet ett steg videre.

Utfordringer underveis

FNs bærekraftmål skaper muligheter i form av at kommunale planer blir mer sammenlignbare på tvers av kommuner, og til regionalt nivå, og det er et nyttig rammeverk å jobbe innenfor. Det forventes også at det skal komme nasjonale indikatorer med mer for å bidra til rapporteringen. FNs bærekraftmål inkluderer et omfattende materiale, og for mange kommuner vil det nok være utfordrende å sette seg inn i. Det er utfordringer knyttet til hvor lojal man skal være mot ordlyden i FNs bærekraftmål og delmål, og eventuelle kommunale mål. I Lunner løste de dette ved å tillate lokale mål, for så å sortere disse under de 17 hovedmålene i FNs bærekraftmål. Politikerne gjorde også et utvalg blant de 17 bærekraftmålene, hvor de valgte ut noen fokusområder.

Omfattende materiale
Etter medvirkninger og politiske arbeidsgrupper sitter man som regel igjen med et omfattende materiale. Administrasjonen må sammenfatte og løfte dette materialet til neste steg i planprosessen. I arbeidsgruppene ble det oftest ikke gjennomført en vedtaksbehandling, som medførte at det ikke forelå en vekting eller politisk prioritering mellom mål eller strategier. I Lunner ble dette løst ved å utarbeide et kapittel for kommunestyrets satsingsområder for denne valgperioden, som er ment å revidere minst hver valgperiode.

Tips til andre

Kommunen har sannsynligvis en rekke mål og strategier fra før. Det kan være nyttig å gjøre en evaluering av disse i kontekst av FNs bærekraftmål. Dette vil gi en god basis for planarbeidet og man får da også et mer bevist forhold til hva bærekraftmålene tilfører målstrukturen.

Selv om det i mange tilfeller er en sammenfallende retning i FNs bærekraftmål og kommunale mål, går FNs bærekraftmål også utenfor det kommunale handlingsrommet. Det er viktig å opprettholde fokus på at kommuneplanens samfunnsdel skal være et styringsdokument for den kommunale virksomheten.

Vedlegg