Bakgrunn

Tjenester og ansvar for flyktninger var spredt på flere tjenester og fragmentert.  Det var utfordrende å skaffe boliger og å sikre rullering  i  de  kommunale  boligene.

Ansatte ved Innvandrarsenteret opplevde å få  lite hjelp fra NAV og andre kommunale tjenester  i arbeidet med flyktninggruppa, spesielt mot slutten av introduksjonsprogrammet (henta fra evalueringsrapporten fra 2012).

En stor andel av flyktningene flytta ut fra kommunen- høg utflyttingsrate.

Målsettinger

• Se på bruken av tilskuddsmidler samlet 
• Bygge opp et større og bredere sammensatt  fagmiljø
• Sikre helhetlig styring av flyktningarbeidet - samle all kommunal innsats på flyktning- og innvandrerfeltet

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Flora organiserte det kommunale arbeidet med flyktninger og innvandrere som et kommunalt foretak, KF Innvandrarsenteret i Flora i 2002. Foretaket hadde som formål å samle all kommunal innsats på flyktning- og innvandrerfeltet i kommunen.

Trinn 2
Kommunen samlet og bygde opp et bredt sammensatt fagmiljø. Innvandrarsenteret har i dag over 30 ansatte og består  av  tre  avdelinger;  Solbakken  asylmottak,  integreringsavdelingen  og voksenopplæringen. Senteret  har   ansvar  for  både  bosetting,  introduksjonsprogram, tolketjeneste,  asylmottak  samt  grunnskoleundervisning  og  voksenopplæring. Det  skal samtidig være et kompetansesenter på flyktning-  og innvandrerspørsmål for alle i Flora. Også på boligsiden har Innvandrarsenteret et stort ansvar,  da de disponerer og tildeler alle boliger til flyktninger som skal bosettes.

Trinn 3
Foretaket har målrettet arbeidet for å styrke samarbeid med kommunale tjenester og NAV, for å lage et helhetlig opplegg under/etter Introduksjonsprogrammet.

Innvandrarsenteret har en  omsetning på ca 70 millioner kroner i året.  Av dette går det meste til stillinger og drift på senteret, mens vel 13 mill. går til dekking av utgiftertil flyktninger i andre deler av det kommunale tjenestesystemet (helsesøster, kultur, sosiale tjenester mv). Hvert år avtales det med de enkelte enhetene i kommunen hva pengene bør gå til. Siden rådmannen ikke har instruksjonsmyndighet overfor foretaket, kan foretaket utfordre rådmannen og de kommunale tjenestene på en konstruktiv måte, forankret i skriftlige avtaler.

I tillegg tar kommunen ut et såkalt dekningsbidrag på 6,4 mill. kr – dvs. til saldering av kommunebudsjettet. Rådmannen  ”får”  altså hvert  år  6,4 millioner  kroner til en generell styrking av det kommunale tjenesteapparatet – noe som kommer både innvandrere og andre innbyggere til gode. Hvor  mye  det  er hensiktsmessig å bruke årlig, og hvor mye som skal øremerkes Innvandrarsenteret, er en politisk beslutning i den ordinære budsjettprosessen.

Flora kommunes modell for bruk av de statlige overføringene ligner på mange andre kommuners måte å bruke disse midlene på og er på mange måter helt i tråd med de statlige forutsetningene. Det spesielle er at alle inntekter og utgifter til bosetting og integrering blir synliggjort i budsjettet på en oversiktlig måte.

Eksempel på vellykka kvalifiseringstiltak i Flora kommune/NAV er helsefagarbeideropplæring i klasse ved Flora vidaregåande skule i 2014/15, som blir videreført/øket i 2015/16. 

Anea eksempel er etablering av miljøvaktmestertjeneste i 2014, som er videreført og øket i 2016. Miljøvaktmesterene samarbeider tett med boveiledere og driver oppsøkende/ambulant boveiledning og praktisk bistand i boliger og gir opplæring/veiledning m.a via kursrekka «Din bustad».  Etter planen vil miljøvaktmestrene inngå i en helt ny boligavdeling i løpet av 2016.

Relevant lovverk

• Kommuneloven
• Lov om introduksjonsordning

Sikre brukermedvirkning

Flyktningene er delaktige og medvirker i egen bosettings- og buveiledningsprosess i et samarbeid med boveiledere. I tillegg er det beboerråd ved asylmottaket og brukerråd på Innvandrarsenteret.

Finansiering

Alle bosatte flyktninger tildeles en utleiebolig som Innvandrarsenteret framleier. Innvandrarsenteret krever inn husleie. Omtrent 60% av boligene er private, resten er kommunalt eide. Kommunen har brukt etableringslån og støtte fra Husbanken til kjøp og nybygging av en del boliger. Flyktningene kan søke bostøtte, og de får veiledning til å kjøpe sin egen bolig etter hvert, vha. etableringslån og startlån.

Suksessfaktorer

• Effektiv økonomiforvaltning/-styring – målrettet bruk av midler til å støtte utviklingstiltak  
• Samling av funksjoner/oppgaver og midler - asylmottaket er del av det kommunale foretaket
• Tydelig definerte roller og ansvar for funksjoner i Innvandrarsenteret, men til sammen et stort fagmiljø
• Koordinert samarbeid med alle aktuelle kommunale tjenester
• Koordinert samarbeid mellom KFI og NAV – for å sikre overgang til arbeid og aktivitet
• Koordinert samarbeid mellom KFI og NAV for å sikre overgang til egna bolig som kan bli varig
•  «Det viktigste for integreringen er jobb» (fra intervju/evaluering)
• «Buveilederordningen fungerer veldig godt. De fikser alle problem! De hjelper meg hver gang»

Utfordringer underveis

• Utfordringer å skaffe egna/økonomisk bærekraftig varig bolig i løpet av Introduksjonsprogrammet. Midlertidig bosetting i store/dyre boliger gir behov for rebosetting ved utløp av Introduksjonsprogrammet
• Mange boliger som tilbys har dårlig standard

Tips til andre

• Kommunens framleie av boliger sikrer huseier stabil inntekt
• God oppfølging i bolig redusererer utgifter til vedlikehold og gir kommunen godt rykte

Rapporter

Publiserte artikler

Om innvandrarsenteret i Flora

Firdaposten: Trur på 10 nye arbeidsplassar

Videreføring av arbeidet

KF Innvandrarsenteret er videreført i Flora kommune- eksisterer fortsatt.