Individuell boligplan

Sandefjord kommune er ansvarlig for eksempelet. 
Illustrasjon nøkkelknippe med hus - Individuell boligplan
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Individuell boligplan er et boligsosialt tiltak som har til formål å gi helhetlig og tverrsektoriell hjelp til utsatte grupper på boligmarkedet. Tiltaket innebærer at brukerne får bistand av en koordinator til både bolig, økonomi, arbeid/utdanning og helsemessige utfordringer. I tiltaket bistår en koordinator brukerne både med strategisk og praktisk veiledning, samt med å koordinere samarbeidet med ulike tjenester som kan bistå brukerne. 

Resultat

En ekstern evaluering av tiltaket viser at Individuell boligplan har bidratt til følgende på det boligsosiale området:

  • Både brukerne av IBP og samarbeidspartnerne er gjennomgående svært fornøyd med hjelpen som tilbys av IBP.
  • Brukere har fått bistand fra IBP, og av disse har omtrent 70% fått hjelp til å finne privat bolig, enten på leie- eller eiemarkedet. 
  • Brukere har oppnådd en mer selvstendig livssituasjon, på vei eller ut av det offentlige hjelpeapparatet.
  • IBP bidrar til å spare tid for samarbeidspartnerne ved at IBP-koordinatoren avlaster og tar oppgaver som de øvrige tjenestene ikke har tid eller kompetanse til.

En analysemodell over den strategiske tenkningen i IBP ble utviklet og brukes i kartleggingen av brukernes situasjon og tjenestebehov. For utfyllende informasjon, se Rapport «Individuell boligplan, side 25, (se lenke under vedlegg): 

Analysemodell over strategisk tenkning IBP

Bakgrunn

Bakgrunnen for å utvikle IBP var en kartlegging som ble foretatt i Sandefjord i 2014 der det viste seg at den gjennomsnittlige botiden i kommunale gjennomgangsboliger var på over 8 år, mens boligene var ment å ha en botid på maksimalt på 3 år. Med dette som bakteppe ble IBP startet opp i 2014 som et prøveprosjekt frem til 2016. IBP bygger videre på metoder som ble utviklet i prosjektet «Fra leie til eie» som ble gjennomført i perioden 2012-2014.

Målsettinger

  • Et mål med IBP er at flere som er aktuelle for kommunal bolig, som søker kommunal bolig eller bor i en kommunal bolig blir selvhjulpne.
  • Et annet mål er at flere blir i stand til å gå fra å leie bolig til å eie egen bolig.
  • Et tredje mål er å få mindre etterspørsel etter kommunale boliger og større sirkulasjon i den kommunale boligmassen. 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Analyse av situasjon, jf. Erfaring, der det fremgikk at brukeren ble boende i kommunale boliger og at dette skyldes at de ikke fikk samordnet hjelp.

Trinn 2: Gjennomføring av et forsøk med tiltaket «fra leie til eie». Dette bidro til å utvikle modellen «individuell boligplan» som metode i et treårig prosjekt. Bakgrunn for prosjektet var erfaringen fra «leie til eie»- prosjektet hvor de langt fleste som bodde eller søkte kommunal bolig hadde en sammensatt problematikk, og de fleste hadde lang botid i kommunale boliger.

Trinn 3: Utforming av IBP som en stillingsbeskrivelse: Individuell boligplan ble konkretisert gjennom en stillingsbeskrivelse der koordinators roller og oppgaver ble spesifisert.

Trinn 4: Implementering av Individuell boligplan, praktisk gjennomføring og justering underveis.

Suksessfaktorene i individuell boligplan bygger på et helhetlig kunnskapsgrunnlag:

  1. brukerens egne mål og medvirkning i prosessen
  2. tilbud om hjelp til bolig, økonomi, helse og utdanning/tiltak/arbeid
  3. bruk av virkemidler for å oppnå resultat for brukeren

Kjernen i tiltaket er knyttet til to hovedoppgaver:

  1. bistand fra koordinator og det individrettede arbeidet som innbefatter veiledning og samarbeid med brukerne av IBP
  2. hjelpe brukeren med å få tilgang til ulike tjenester og bistå med å koordinere disse.

Telemarksforskning og Senter for omsorgsforskning (USN) har gjennomført en omfattende undersøkelse av IBP. Resultatene viser at brukerne av tiltaket er svært fornøyde, og mange opplever å være godt på vei mot eller å ha nådd sine mål om egen bolig. Samarbeidende parter mener også at tiltaket er nyttig. Brukeren får et mer helhetlig tilbud og samarbeidende tjenester opplever å bidra mer effektivt inn i sakene. 

Relevant lovverk

Dette i tillegg til andre relevante lovverk og forskrifter ved behov i hver sak. Tiltakets mål og innhold er i tråd med intensjonene i ny boligsosial lov. 

Sikre brukermedvirkning

Det blir i de fleste saker benyttet en handlingsplan. Brukeren skriver den selv i samarbeid med koordinator. Den skisserer ønsker og mål, delmål og tid for oppnåelse. Den gjennomføres tidlig i prosessen, og er en del av relasjon og tillitsarbeidet mellom bruker og koordinator.

Finansiering

IBP er finansiert av Sandefjord kommune med en egen stilling. Ut over dette er det ingen økonomiske utgifter til drift av tiltaket.

Suksessfaktorer

  • IBP legger vekt på å oppnå resultater for brukerne ut fra prinsippet om at tjenesten ikke er forhåndsdefinert, men avgrenset til hva som er brukernes behov. 
  • Helhetlig perspektiv på det boligsosiale arbeidet, dvs. vektlegging av både bolig, økonomi, utdanning/arbeid og helse.
  • Koordinator med kompetanse om brukernes situasjon og aktuelt tjenestetilbud.
  • Koordinators evne til å bygge tillit både hos brukerne og blant samarbeidende tjenester. Dette bidrar til at brukerne bygger opp tillit til hjelpeapparatet generelt. 

Utfordringer underveis

  • IBP og koordinatoren har en utradisjonell måte å jobbe på. Det er derfor viktig at arbeidsmetoden har legitimitet i ledelse og hos de samarbeidende tjenestene.
  • Koordinatoren har et lite faglig miljø å støtte seg til. Dette tilsier at det stiller krav til at koordinatoren har evne til å jobbe selvstendig. 

Tips til andre

  • Forankre tiltaket hos kommunens ledelse og hos de viktigste samarbeidende tjenestene. Det er viktig at den tverretatlige måten å jobbe på har legitimitet i kommunen.
  • Sikre at koordinatoren har tilstrekkelig kompetanse om brukergruppens situasjon og tjenestebehov, herunder relasjonskompetanse og kompetanse om samarbeidende tjenester.
  • Det er avgjørende at koordinatoren bygger tillit mellom seg og brukere og til det øvrige hjelpeapparatet.
  • Det er viktig å tydeliggjøre arbeidsdelingen mellom koordinatoren og de samarbeidende tjenestene.
  • Det er viktig at tiltaket vektlegger resultater for brukerne, og at virkemiddelbruken ikke er forhåndsdefinert.
  • Koordinatoren bør ha praktisk erfaring fra boligsosialt arbeid.

Vedlegg

  • Veileder i bruk av Individuell boligplan - Veilederen inneholder beskrivelse av bakgrunnen for metoden, hvem brukerne er og hvordan IBP gjennomføres
  • Brukerens handlingsplan (under revidering - blir publisert i Veiviseren.no tidlig høst 2021) 
  • Rapport Individuell boligplan - Rapporten gir en inngående beskrivelse av tiltaket Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. I rapporten beskrives brukerne av IBP, veilederens rolle og oppgaver, samt samarbeidet med ulike tjenester.

Publiserte artikler

Telemarksforskning: Undersøkelse av det boligsosiale tiltaket Individuell boligplan

Videreføring av arbeidet

Individuell boligplan skal iverksettes og prøves ut som gjeldene praksis innenfor det boligsosiale feltet i Sandefjord kommune.

Målene og virkemidlene i IBP er sammenfallende med de strategiske satsingene i Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024) som også inkluderer forslaget om nytt lovverk innenfor det boligsosiale feltet i kommunene. Dette gjelder spesielt målet om at flere skal eie egen bolig og intensjonene i ny boligsosial lov som skal klargjøre kommunens ansvar i det boligsosiale arbeidet.