Bakgrunn

Kommunen har en rolle som pådriver for positiv samfunnsutvikling. I Steinkjer er det 3914 boliger (eneboliger, tomannsboliger og rekkehus) med byggeår fra 1946 til 1960. Hvis disse boligene gjøres mer funksjonelle for dem som bor der slik at de kan klare seg hjemme lenger også når de blir eldre, kan behovet for omsorgstjenester utsettes, noe som igjen gi innsparinger for Steinkjer kommune.

En funksjonsforbedring av en typisk bolig fra denne perioden, for eksempel tilrettelegging slik at alle nødvendige boligfunksjoner finnes på ett plan, kan koste 500 – 700.000  og bidra til at behovet for heldøgns omsorgsplass utsettes. Sammenlignet med kostnadene for en heldøgns omsorgsplass vil alt ut over tre års økt botid være en lønnsom samfunnsøkonomisk investering (tall fra 2017).

Målsettinger

• Informere og bevisstgjøre kommunens innbyggere slik at de tenker på funksjonalitet og tilgjengelighet når de pusser opp og bygger om egen bolig
• Kartlegge ca. 360 boliger i Steinkjer med tanke på funksjonalitet
• Kartlegge årsak til flytting for personer som har solgt tidligere bolig for å flytte til mer sentrumsnære leiligheter
• Utvikle nye metoder og verktøy slik at kommunene kan effektivisere arbeidet med funksjonstilpasning av boliger
• Fjerne praktiske barrierer som hindrer boligeiere i å foreta nødvendig oppgradering av boligen, som igjen kan bidra til at boligen fungerer bedre ved framtidig funksjonsnedsettelse 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Prosjektet skulle informere og bevisstgjøre innbyggerne slik at de tar bedre valg når de pusser opp og bygger om egen bolig. Innbyggerne skulle motiveres til å gjøre endringer i egen bolig "i rett tid", før funksjonsnedsettelse eller andre helseproblemer fører til akutte utfordringer med å bli boende i eget hjem.

Kommunen ønsket å se nærmere på hvordan befolkningen selv kan bidra til å forebygge en dårlig bosituasjon, ved å spre en "forebyggende-tankegang", og dermed bidra til at kommunen over tid kan spare inn kostnader til tjenesteyting.

Prosjektet startet opp tidlig i 2016, det ble utformet prosjektsøknad og holdt formøter. Deretter ble det etablert en styringsgruppe og en prosjektgruppe, med prosjektleder i 20% stilling og en prosjektmedarbeider i 20% stilling, begge med bakgrunn som ergoterapeut. Prosjektet innhentet kunnskap og så på muligheter for praktisk gjennomføring, og det ble avholdt møter med samarbeidspartnere.

Trinn 1: Kartlegging

Innhente nødvendig informasjon om boligmassen i samarbeid med byggesaksavdeling. Det ble sendt ut spørreskjema og gjort en kartlegging av flytteårsaker for tilflyttere til sentrumsnære leiligheter. 750 brev ble sendt, det kom 415 svar.

Undersøkelsen avdekket ulike årsaker til flytting:

• For personer som bodde i eneboliger var praktiske forhold ved tidligere bolig den dominerende årsaken til flytting (ønske om mindre vedlikehold, hagearbeid, snømåking etc.).
• De som flyttet fra rekkehus, leilighet eller gårdsbruk flyttet i større grad på grunn av avstander og funksjonalitet. 

Deretter ble det sendt ut brev for å kartlegge boligmassen "på tvers av alder" med fokus på boliger bygd på 50, 60- og 70-tallet, siden disse husene ofte er bygd med bad og soverom i 2. etasje. Det ble sendt 1500 brev, det kom ca. 380 svar. 

Hovedfunn fra funksjonskartlegging av de 332 boliger som ble analysert i Steinkjer:

• Over halvparten av boligene er ikke tilrettelagt slik at beboerne kan mestre daglige aktiviteter i ulike livsfaser og med ulike brukerforutsetninger.
• 60 prosent av boligen har nødvendige funksjoner på inngangsplanet.
• 1 av 4 boliger har trinnfri atkomst.
• Nesten alle (90 prosent) har biladkomst til inngangspartiet.
• Bad og toalett er de rommene som gjennomgående har dårligst tilgjengelighet. Mange entreer/inngangspartier krever tilpasninger for den som ikke kan gå trapper.

Trinn 2: Utføre funksjonstesting av boliger

Etter å ha hørt om prosjektet henvendte flere innbyggere seg til prosjektgruppa, med ønske om hjelp til en gjennomgang av funksjonsattesten. I løpet av 2016 hjalp prosjektet ca.10 personer med å fylle ut funksjonsattesten og/eller gå gjennom bolig, det ble gitt råd og veiledning ved søknad om tilskudd og skrevet funksjonsvurderinger for å søke om hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det var et tett samarbeid med arkitekter, byggmestere, kommunens avdeling for plan og byggesak, og kommunens bolig- og tildelingskontor.

På oppfordring fra arbeidsgruppa tok et utvalg ansatte i kommunen en gjennomgang av egen bolig der de fylte ut funksjonsattesten (papirversjon). Det ble delt ut premier til dem som engasjerte seg.

Både den elektroniske funksjonsattesten og den forkorta versjonen ble sendt ut til alle ansatte i avdeling for omsorg, avdeling for helse, husnemnda, formannskapet og alle avdelingsledere i kommunen med oppfordringen "bli din egen boligekspert!"

Trinn 3: Samfunnsøkonomisk analyse

Trinn 4: Informasjonskampanje og formidling av resultat

Kontakt med næringslivet og opplæring

Finansiering

Vedlegg

Boligtilpasning i Steinkjer kommune - brosjyre (pdf) 

Funksjonstilpasninger av boliger i Steinkjer kommune. Sluttrapport, Husbanken (pdf) 

I vedlegg til sluttrapporten ligger spørreskjema, milepælsplan, informasjonsskriv til innbyggere, agenda for kursdag for entreprenører og håndverkere, med mer. 

Kommunen har også laget:

• Veiledningsguide fra A til Å med trinnvis oppsett på hva man kan gjøre dersom man ønsker å oppgradere boligen sin.
• «Opplæringspakke» i bolig og funksjonalitet for håndverkere og samarbeidspartnere.

For mer informasjon om veiledningsguide og opplæringspakke, kontakt Steinkjer kommune.