Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter

Haugesund kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Ansvarlig aktør:
Haugesund kommune
Ansvarlig enhet:
Enhet for bolig, bygg og eiendom i Haugesund kommune, bo- og omsorgssenter v/Frelsesarmeens Rusomsorg, Haugesund
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Rogaland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Frelsesarmeen har nybygd og ombygd et boligkompleks for rusmiddelbrukere. Boligene gir et godt botilbud for 15 brukere med behov for tett oppfølging. Tiltaket reduserer antall bostedsløse i Haugesund kommune, og er i tråd med kommunens boligsosiale handlingsplan.

Resultat

  • 15 personer er bosatt
  • Ingen naboklager, og lite hærverk. Tidligere bodde disse menneskene for en stor del i av kommunale utleieboliger, og hadde mange utfordringer hadde med eget boforhold og i bomiljøet.

Bakgrunn

Kommunen hadde behov for å tilby brukerne bolig med tilsyn og oppfølging fra personale med egnet kompetanse.

Målsettinger

  • Prosjektet skal redusere antall bostedsløse med stort oppfølgingsbehov
  • Prosjektet skal gi et godt botilbud til rusmiddelbrukere i kommunen
  • Beboerne skal få oppfølging i egen bolig
  • Tiltaket skal forebygge utkastelser
  • Tiltaket skal bidra til bedre omsorg, økt rusmestring og bedre helse hos den enkelte beboer

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Frelsesarmeens arbeid på rusfeltet i Haugesund fokuserte tidligere på akutte og midlertidige botilbud. I 2014 sto et nytt permanent botilbud klart, det besto av nybygg og ombygging av eksisterende del. Fasaden på det gamle bygget var verneverdig og kan ikke rives, men bygget er totalrenovert og har fått ny planløsning. Arkitekten vektla gode boligkvaliteter for målgruppen. Kommunen har en 20 - årig leieavtale med disposisjonsrett og tildelingsrett i boligkomplekset. Det er 9 stk  1-roms leiligheter i nybygget og 6 små 2-roms leiligheter i eksisterende bygg. Det nye bygget har fått heis, som kan benyttes av alle beboere.

Trinn 2
Hele tiden har det vært en samarbeidsavtale mellom Haugesund kommune og Frelsesarmeen om drift. En «Drifts- og tjenesteavtale» ligge i bunn for samarbeidet. Avtalen evalueres hvert år, og har ett års gjensidig oppsigelsestid.

Trinn 3
I tilknytning til de nye boligene er det en bo-oppfølgingsbase. Formålet er å gi et godt botilbud og individuelt tilrettelagt tilbud, som setter den enkelte i bedre stand til å mestre egen bosituasjon og bli mer selvhjulpen.

Tilbudet om bo-oppfølging har følgende målsettinger:

  • bo-veiledning
  • forebygge utkastelse
  • fokus på bo-mestring
  • rusmestring og bedre helse

Relevant lovverk

Lov om anskaffelser i offentlig sektor. Kommunens kjøp av tjenester faller inn under dette lovverket.

Sikre brukermedvirkning

Brukermedvirkning ligger inne som en del av den totale tjenestepakken de kommunen kjøper fra Frelsesarmeen for i dette tiltaket.

Frelsesarmeens arbeidsmetoder er i stor grad preget av brukermedvirkning. Prosjektleder mange underveis mange møter og samtaler med personalet og beboerne i målgruppen for bo-tiltaket. Hverken kommunene eller Frelsesarmeen imidlertid noen mal for brukermedvirkning under byggeprosjektet.

Finansiering

Det første bygget ble finansiert med midler Frelsesarmeen fikk fra TV- aksjonen i 1995.

Botilbudet som ble opprettet i 2013 mottok tilskudd til utleieboliger og grunnlån fra Husbanken. Utover dette finansieres tiltaket over ordinære kommunale budsjetter.

Suksessfaktorer

Kommunen:

  • Viktig å være tydelig i bestillingen ved samarbeid om kjøp av tjenester fra andre organisasjoner. Klare avtaler om hva som skal leveres.
  • Et godt samarbeid mellom kommunen og organisasjon er avgjørende for et godt resultat.

Frelsesarmeen:

  • Gode, arkitekttegnede boliger, som tar brukernes behov på alvor.
  • Godt samarbeid med politiet, i tillegg til 24 timers bemanning i boligene.
  • God relasjon med kommunen i utgangspunktet.

Utfordringer underveis

Kommunen:

  • Kommunens visjoner og holdninger blir ikke nødvendigvis gjenspeilt hos leverandøren, omvendt kan leverandøren ha holdninger og etiske standarder som er uønskede fra kommunen – eller uoppnåelige for kommunen på grunn av trange økonomiske rammer. Kommuner har ikke alltid råd til å kjøpe det ideelle aktører ønsker å tilby. Dette kan føre til at kommuner blir oppfattet som kynisk, opptatt av penger og ikke ønsker å betale for den beste kvalitet på tjenestene. Kommunene har de samme budsjettene å forholde seg til om de utfører oppgaver selv, eller om andre gjør det. De blir ikke premiert økonomisk for å velge en ideell aktør, som ofte er dyre.

Frelsesarmeen:

  • Ulike måter å tenke på og jobbe på kan føre til kulturkrasj mellom dem og kommunen.
  • Uenighet om tildeling av bolig, som kommunen står for, og om beboere bør plasseres i midlertidig eller varig bolig ved botilbudet. Det boligsosiale feltet er preget av stadig nye begreper/ metoder/ strategier. Frelsesarmeen og andre ideelle aktører som har vært i faget lenge, oppfatter ofte dette som keiserens nye klær.

Tips til andre

  • Det bør ikke være for mange aktører eller personer involvert da dette kan føre til rot og ekstraarbeid.
  • Gjensidig respekt for hverandres faglighet og kompetanse kan føre til et godt samarbeidsklima.
  • Viktig å være tydelig omkring bestilling og leveranse i avtaler med ideelle organisasjoner.

Videreføring av arbeidet

Ja, kommunene og Frelsesarmeen har fortsatt et avtalregulere samarbeid, om bosetting og oppfølging av personer i målgruppen for botiltaket.