Boliger og krokus på Bragernes strand
Foto: Birgitte Simensen Berg, Drammen kommune
- Ansvarlig aktør:
- Drammen kommune
- Ansvarlig enhet:
- Boligtjenesten
- Kommunestørrelse:
- Stor
- Fylke:
- Viken
Oppsummert
Beskrivelse av eksempelet
Drammen kommune besluttet å prøve ut Housing First-tilnærmingen som et tiltak innen Boligsosial handlingsplan (2012-2014) for å redusere antall bostedsløse i Drammen kommune. Tiltaket ble prosjektorganisert for en periode på tre år. Prosjektet startet høsten 2013 og ble avsluttet i desember 2016. Prosjektet fikk navnet ”Ditt valg - Bolig først” og ble gjennomført i samarbeid med Husbanken sør. Prosjekteier og styringsgruppe var den samme som for som for Boligsosialt utviklingsprogram. Prosjekteier var rådmannen ved Helse - og sosialdirektør. Drammen kommune, Husbanken og Helsedirektoratet finansierte prosjektet. Gjennom prosjektet har deltagerne fått tett oppfølging basert på brukerstyring, individuelt tilpassede tjenester, bistand til boligfremskaffelse og bistand til å mestre å bo i egen leilighet.Resultat
- Til sammen har 53 personer vært deltakere i løpet av 2013-2016. 41 menn og 12 kvinner med gjennomsnittsalder på 38 år.
- 11 personer har vært med fra oppstart.
- 25 personer var bostedsløse ved innkomst. 23 hadde bolig fra før, og fem kom fra institusjon.
- Av de 25 bostedsløse, fikk 20 fast bolig etter innkomst i prosjektet,1 bodde midlertidig på institusjon, 4 bodde midlertidig hos familie.
- Ventetid på å få bolig var ca. 3-4 uker. 83% av det totale antall deltakere har klart å bli boende i boligen etter innkomst i prosjektet.
- 9 personer (18 %) mistet boligen underveis (utkastelse) og fikk ny bolig. Teamet forhindret 22 utkastelser.
- ROP- situasjonen (teamets vurdering av deltagernes rus,- og psykiatri- utfordringer) vurdert ved inntak for de 53 personene, viste at et flertall hadde lav eller middels grad av rusproblemer og lav eller middels grad av psykiske helseproblemer.
- Ved inntak var det ingen som hadde arbeidsinntekt, 29 hadde arbeidsavklaringspenger, 4 var uføretrygdet, 14 på sosialhjelp, 5 var fordelt mellom sykepenger, dagpenger og tiltakspenger og 2 hadde ingen legal inntekt. Den løpende («underveis») registreringen viste 5 deltagere med arbeidsinntekt, 29 på arbeidsavklaringspenger, 5 på uføretrygd, 13 på sosialhjelp, 1 på sykepenger og ingen uten legal inntekt.
- Bostedsløsheten i Drammen kommune gikk fra 129 (2012) til 75 (2016), noe som prosjektet kan ha vært med å redusere.
Gjennomføring
Trinn 2: Som ett av atten tiltak i den boligsosiale handlingsplanen (2012-2014) ble det politisk vedtatt å prøve ut Housing First som modell i Drammen.
Trinn 3: Arbeidet med metoden begynte med ansvarsplassering av prosjektet hos prosjektleder i Boligtjenesten som startet høsten 2012.
Trinn 4: Prosjektleder startet arbeidet med å sette seg inn i metoden og justere den inn til det eksisterende tjenestetilbudet i kommunen. Dette både for å ivareta metodens særegenheter og å sørge for at tilbudet skulle utfylle det eksisterende tjenestetilbudet. For at dette skal bli vellykket er det essensielt å sette seg godt inn i metoden for å forstå hvilke elementer man kan justere uten at det påvirker helheten. Dette er et arbeid som må gjøres grundig for å lykkes. Parallelt var det jevnt og trutt dialog med virksomhetsledere i berørte virksomhetene som rustjenesten, psykisk helse og NAV. Dette både for å forankre og justere planer slik at tilbudet skulle bli best mulig. De nevnte tjenestene avga også hver sin ressurs inn i teamet. Dette ble avtalt via styringsgruppa hvor virksomhetslederne var representert. For andre tjenester (eksempelvis andrelinjetjenesten) benyttet man eksisterende overordnede samarbeidsavtaler. Når det gjelder fremskaffelse av boliger, ble det besluttet å primært søke bosetting i det private leiemarkedet med bakgrunn i at dette ville gi den største valgfriheten. Dersom dette ikke lyktes fikk bostedsløse deltagere kommunal bolig. Det ble også besluttet at prosjektet ikke utelukkende skulle rette seg mot bostedsløse. Dette med bakgrunn i at å gi en person bistand som bevarer et leieforhold eller bidrar til en flytting fremfor en utkastelse, støtter deltagerens verdighet.
Trinn 5: I september 2013 tok prosjektet inn sin første deltager, og før årsslutt var det 24 deltagere. Dette var innenfor det som var definert som målsettingen i antall deltagere. Prosjektet pågikk ut 2016.
Trinn 6: Gjennom hele prosjektets løpetid ble det evaluert av Høgskolen i Sørøst-Norge. Denne evalueringen, samt prosjektleder/styringsgruppens avslutningsrapport, lå til grunn da prosjektet ble politisk behandlet og besluttet implementert høsten 2016. Prosjektet ble for øvrig implementert med samme rammebetingelser som under prosjektperioden.
Bakgrunn
Prosjektet ble etablert for å redusere antall bostedsløse i Drammen kommune. I tillegg var det en mulighet til å prøve ut en ny tilnærming ovenfor personer med utfordringer innen psykisk helse – og ruslidelser. I Drammen, som i landet for øvrig, var denne gruppen overrepresentert i statistikken over bostedsløse.Målsettinger
- Færre bostedsløse i Drammen
- Den boligsosiale handlingsplanen hadde slått fast at alle kan bo, og at alle skal bo trygt og godt
- Deltakerne selv skulle oppleve at de fikk den hjelpen de trengte for å klare å bo, og de skulle ikke selv lenger definerer seg som bostedsløse
- Via Housing First skulle det prøves ut nye systemer for tjenestekoordinering slik at deltakerne opplevde tilgjengelige, umiddelbare og tidsubestemte tjenester ut fra det deltakeren definerte som sitt behov
- Via Housing First skulle de ansatte profesjonaliseres for å kunne bistå deltakere i det å få varige og trygge boforhold, i henhold til deltakerens ønsker og økonomiske muligheter
Beskrivelse av hvem som gjorde hva
Trinn 1: Via Husbankens boligsosiale utviklingsprogram, som Drammen deltok i i perioden 2010-2014, ble kommunen introdusert for Housing First som metode og resultater fra andre land.Trinn 2: Som ett av atten tiltak i den boligsosiale handlingsplanen (2012-2014) ble det politisk vedtatt å prøve ut Housing First som modell i Drammen.
Trinn 3: Arbeidet med metoden begynte med ansvarsplassering av prosjektet hos prosjektleder i Boligtjenesten som startet høsten 2012.
Trinn 4: Prosjektleder startet arbeidet med å sette seg inn i metoden og justere den inn til det eksisterende tjenestetilbudet i kommunen. Dette både for å ivareta metodens særegenheter og å sørge for at tilbudet skulle utfylle det eksisterende tjenestetilbudet. For at dette skal bli vellykket er det essensielt å sette seg godt inn i metoden for å forstå hvilke elementer man kan justere uten at det påvirker helheten. Dette er et arbeid som må gjøres grundig for å lykkes. Parallelt var det jevnt og trutt dialog med virksomhetsledere i berørte virksomhetene som rustjenesten, psykisk helse og NAV. Dette både for å forankre og justere planer slik at tilbudet skulle bli best mulig. De nevnte tjenestene avga også hver sin ressurs inn i teamet. Dette ble avtalt via styringsgruppa hvor virksomhetslederne var representert. For andre tjenester (eksempelvis andrelinjetjenesten) benyttet man eksisterende overordnede samarbeidsavtaler. Når det gjelder fremskaffelse av boliger, ble det besluttet å primært søke bosetting i det private leiemarkedet med bakgrunn i at dette ville gi den største valgfriheten. Dersom dette ikke lyktes fikk bostedsløse deltagere kommunal bolig. Det ble også besluttet at prosjektet ikke utelukkende skulle rette seg mot bostedsløse. Dette med bakgrunn i at å gi en person bistand som bevarer et leieforhold eller bidrar til en flytting fremfor en utkastelse, støtter deltagerens verdighet.
Trinn 5: I september 2013 tok prosjektet inn sin første deltager, og før årsslutt var det 24 deltagere. Dette var innenfor det som var definert som målsettingen i antall deltagere. Prosjektet pågikk ut 2016.
Trinn 6: Gjennom hele prosjektets løpetid ble det evaluert av Høgskolen i Sørøst-Norge. Denne evalueringen, samt prosjektleder/styringsgruppens avslutningsrapport, lå til grunn da prosjektet ble politisk behandlet og besluttet implementert høsten 2016. Prosjektet ble for øvrig implementert med samme rammebetingelser som under prosjektperioden.
Verktøy og tips
For å opprettholde brukerstyringen over tid, har dette både vært tema på ukentlige møter om deltagernes situasjon og på fagmøter.
Relevant lovverk
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Sikre brukermedvirkning
Et vesentlig punkt i Housing First metodikken er brukerstyring. Derfor var teamet svært bevisst på dette helt fra starten av prosjektperioden. Brukerstyring defineres vanligvis i ytterste forstand som en situasjon hvor deltageren har fullstendig kontroll over både samarbeidsprosessen og alle beslutningene som tas i prosessen. I ambulant brukerstyrt tilnærming angir deltageren kurs og retning, og har kontroll over samarbeidsprosessen selv om de ikke har hatt full kontroll over alle beslutninger i prosessen, for eksempel knyttet til omfanget av økonomiske ytelser.For å opprettholde brukerstyringen over tid, har dette både vært tema på ukentlige møter om deltagernes situasjon og på fagmøter.
Finansiering
Prosjektet ble finansiert av Drammen kommune, Husbanken og Helsedirektoratet.Suksessfaktorer
- Felles base for hele teamet
- Hele stillinger, bortsett fra erfaringskonsulent
- Tilgang til egne biler
- En ansatt fra NAV som kan fatte vedtak på kommunale ytelser
- En begrenset penge-pott, med tilknyttet bankkort, som gjør at teamet kan spandere en kopp kaffe eller delta sammen med deltagere på aktiviteter som kan være nyttig for han/henne
- Muligheten til å være fleksibel
Utfordringer underveis
- Det må være enighet om faglig tilnærming og innhold blant de ansatte før prosjektstart.
- Det kunne være utfordrende for de ansatte å innstille seg på brukerstyring.
Tips til andre
- Se listen over våre suksessfaktorer
- Siden de fleste deltagere har arbeidsavklaringspenger som inntektskilde hadde det vært svært nyttig om teamet hadde hatt en ressurs som kunne både behandle slike krav, iverksette tiltak(splasser), og eventuelt avklare mot ufør.
- Psykolog/psykiaterkompetanse. Det hadde vært optimalt om denne kompetansen kunne vært knyttet direkte til teamet, både direkte mot deltagere men også som støttefunksjon for ansatte. Om dette ikke lar seg gjøre hadde en fast kontakt, eksempelvis i DPS, også vært nyttig.
Publiserte artikler
Sluttrapport og evaluering av prosjektet "Ditt valg - Bolig først", Drammen kommune
Dagsavisen: Boligformidling skal hjelpe unge ut av rusen
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid: Får folk i hus
Drammen kommune utviklet også en rutinehåndbok under prosjektet. Kontakt kommunen direkte for mer informasjon om denne.
