Informasjons- og kvalifiseringsprogram for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune

Ansvarlig aktør:: Trondheim kommune
Kommunestørrelse:: Stor
Fylke:: Trøndelag

Beskrivelse av eksempelet

Trondheim kommune har et eget informasjons- og opplæringsprogram for enslige mindreårige flyktninger (EM). Dette eksemplet beskriver hva programmet består av, hvordan det er organisert, og hvordan det særskilte opplæringstilbudet for enslige mindreårige har blitt implementert i daglig drift i kommunen.

Informasjons- og kvalifiseringsprogrammet består i dag av tre deler:

Samfunnsguide – veileder for alle bosatte enslige mindreårige
Veileder for miljøterapeuter som er ansatt i kommunen
Årsprogram for unge i alderen 16-20 år som har blitt bosatt i kommunen

Informasjons- og kvalifiseringsprogrammet tilbyr følgende kurs:

Arbeidssøkerkurs og praksistilbud
Boligkurs
Økonomikurs
Lov og rett
Helsekurs (i videregående skole)

Resultat

Miljøterapeutene i kommunale tiltak får veiledning i hvordan og hva slags opplæring enslige mindreårige skal tilbys etter bosetting.
Ved å tilby kurs der ungdommene oppholder seg daglig (skole) sikres bedre deltakelse i opplæringstilbudene. Bosatt ungdom sikres opplæring gjennom aktive tiltak i skole og på felles arena i base for enslige mindreårige.
Bosatte enslige mindreårige får gode verktøy for kvalifisering i Norge, der de selv kan være aktive gjennom bruk av Samfunnsguide og deltakelse i gruppetilbud og kurs.
Ungdommene opplever økt mestring og integrering gjennom trening på sosiale ferdigheter, kunnskaper om kropp og helse, botrening, kunnskap om norsk lov og rett, arbeidslivsopplæring og kunnskap om økonomistyring.
Ungdommer i alderen 16-20 år får psykoedukasjon som del av skoletilbudet, og veiledes av personell fra helsetjenesten. Undervisningen skjer først som et samarbeid mellom flyktingehelseteam og helsesykepleiertjenesten, deretter videreføres det i regi av skolehelsetjeneste og Minohelseteam. Ungdommene får opplæring i grunnleggende helsebegrep, forståelse av psykisk og fysisk helse, og kunnskap om egen kropp og helse.
Gruppebaserte kurs gir økt sosial forståelse og bedre kommunikasjonsferdigheter gjennom bruk av ART (aggression replacement training) og SPT (sosial persepsjonstrening) sammen med elementer fra SBM (Brøsetmodellen). Kursene holdes både på skolen og som fellestilbud i basen for enslige mindreårige. Gruppekurs fører til økt toleranse mellom ulike kulturer og verdier, fremmer likeverd og gir ungdommene bedre utgangspunkt for å håndtere utfordringer i det norske samfunnet.
Et todelt boligkurs gir opplæring i grunnleggende rettigheter og plikter knyttet til boligfeltet, og er spesielt lagt opp for enslige mindreårige. Kurstemaet "bolig og miljø" arrangeres i samarbeid med INN (Kvalifiseringssenter for innvandrere), og gir ungdommene kunnskaper om forventninger og plikter før de skal ut og bo i egen bolig, slik at ungdommene er rustet til å mestre et selvstendig boforhold på en god måte.
Kurs i arbeidsliv og jobbsøking arrangeres i samarbeid med JobbX og LO. I tillegg til at ungdommene får bistand til få arbeidspraksis fra EM-basen og gjennom tiltakene, er dette en viktig kvalifisering som legger til rette for tidlig deltakelse i arbeidslivet.
I samarbeid med veiledere fra politiet arrangeres det kurs i norske lover og regler. Ungdommene skal ha grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter etter Grunnloven, samt om viktige tema som strafferett, seksuell lavalder, rusmidler, vold osv. Ungdommene blir kjent med norsk politi, kunnskapene forebygger lovbrudd og bidrar til å unngå misforståelser.
Økonomikurs som arrangeres i samarbeid med NAV Østbyen gir ungdommene nødvendige kunnskaper om økonomistyring og økonomisk selvstendighet.

Gjennomføring

Bakgrunn

Første fase av prosjektet tok utgangspunkt i at de enslige mindreårige hadde behov for bedre opplæring i kommunikasjon og språk i norsk kontekst. Det ble tatt utgangspunkt i ART-metoden (aggresion replacement traning) som fungerte godt. Ungdommene hadde også behov for kunnskap om grunnleggende helsespørsmål og egen kropp. Det ble foreslått å lage opplegg for helsekurs og psykoedukasjon, og samarbeidet med Flyktningehelseteamet ble styrket. Ungdommene trengte også styrket innsats på skolen og bedre struktur på læring, og det ble organisert leksehjelp. Fordi mange også manglet forståelse for lov og rett i Norge, ble det satt i gang kurs som ble holdt i samarbeid med politiet. Ungdommene trengte praktisk opplæring om norsk arbeidsliv samt aktiviteter de kunne gå til i sommerhalvåret, slik ble det etablert arbeidspraksis og jobbsøkerkurs.

Andre fase kom naturlig som et ledd i at bosetting skjedde raskere, og fordi de enslige mindreårige i mottaksfasen før bosetting fikk lite eller ingen førkunnskap i systemforståelse, det norske samfunnet og andre viktige tema. På bakgrunn av dette lagde kommunen et eget informasjons- og kvalifiseringsprogram som kom som en naturlig påbygning i tillegg det eksisterende samarbeidet med skolen. For å kompensere for situasjonen og for å sette ungdommene i stand til å møte utfordringene ble kurstilbudet utvidet, og det ble laget en egen samfunnsguide for de som ble bosatt.

I 2014-2018 ble årsprogrammet gjennomført på to arenaer: skolen (voksenopplæring, ungdomsgruppen organisert under avdeling helse- og velferd) og i felles base for enslige mindreårige (EM-base, under avdeling oppvekst). Årsprogrammet ble etablert som en del av oppfølgingstilbudet etter bosetting. Tidligere hadde kommunen prøvd ut programmet i tre år, med leksehjelp, miljøterapeut, ART/SPT og helsekurs i skolen, i tillegg til årsprogram/kursrekke på EM-basen.

Høsten 2018 ble voksenopplæringstilbudet for enslige mindreårige over 16 år endret, slik at ungdomsgruppen ble flyttet og fordelt på fire videregående skoler. På to av skolene ble deler av tilbudet i programmet ivaretatt gjennom et tiltak i eget Minohelseteam, mens ART ble en del av barne- og familietjenestens tilbud. Miljøterapitjenesten og leksehjelptilbud falt bort eller ble overlatt til skolene.

Målsettinger

Hovedmål:

Ungdommen mestrer hverdagen og boforholdet sitt, og forsørger seg selv.
Ungdommen er selvstendiggjort og inkludert i samfunnet og har et godt sosialt nettverk.

Veilederen skal være et hjelpemiddel for kontaktperson/miljøterapeut ved å sørge for at ungdommene får felles informasjon og opplæring på vesentlige livsområder.

Samfunnsguiden skal være en støtte og et oppslagsverk som gir kunnskap som gjør det enklere for ungdommene å møte livet i Norge, slik at de raskere blir selvstendige.

Årsprogrammet gir kvalifisering i tillegg til norskopplæring, samfunnskunnskap og grunnskoletilbud. Ungdommene som bosettes uten familie får helhetlig og tilpasset opplæring som gjør at de raskest mulig mestrer de seks livsområdene fysisk og psykisk helse, bo i egen bolig, sosiale ferdigheter, familie og nettverk, fritid og deltakelse, og skole og arbeidsliv.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Etablere og gjennomføre første fase (høst 2011-vår 2014)

Planlegge innhold i tilbudet i tråd med ungdommenes behov og erfaringer fra EM-tiltak, skole og helsetjeneste i kommunen.
Sørge for informasjon og samarbeid med voksenopplæringen (ledelse og ansatte). Forankre planer.
Sørge for informasjon og samarbeid med helsetjeneste (ledelse og operativt personale).
Rekruttere frivillige ressurser, og faste ressurser på oppdrag, inngå avtaler.
Sørge for opplæring av ansatte slik at tilbudet kan gjennomføres i BFT, omsorgsenheten og i voksenopplæringen, helse- og velferd.
Sørge for finansiering i samarbeid med rådmannen.
Sørge for forankring internt i egen organisasjon i BFT (rådmann, enhetsleder, alle fagledere og ansatte). Opprette styringsgruppe og arbeidsgruppe, etablere møtestruktur og rammer for arbeidet.
Forankre ansvar for gjennomføring av tilbud, koordinering, ansattes oppgaver og ansvar. Sørge for deltakelse fra ungdommene i målgruppa. Spre informasjon og evaluere av tilbudet.
Fast evaluering halvårlig første 3 år (prosjektperioden) samt sluttevaluering.

Trinn 2: Etablere andre fase:

Videreføring av eksisterende tilbud, og utvidelse av tilbud gjennom forankring hos rådmann og enhetsleder.
Evaluering av første fase, og fremleggelse av forslag om helhetlig informasjons- og kvalifiseringsprogram som grunnlag for konklusjon i felles møte. Konklusjon: tiltaket skal videreføres og utvides.
Rådmannen sikrer finansiering over 3 år i ordinært budsjett.
Informasjons- og kvalifiseringsprogrammet gjennomføres og evalueres fortløpende.
Det opprettes programteam som består av ansatte på tvers av tiltak og med ansvar for hvert sitt hovedprogramområde.
Ansvar for årsprogram i informasjons- og kvalifiseringprogrammet blir lagt til EM-basen.
Felles gjennomgang med alle ansatte med informasjon om veileder, bruk av samfunnsguide og gjennomføring av årsprogram.
Deltakelse i programmet dokumenteres i dataverktøyet ACOS og rapporteres ved årsavslutning i årsrapport med resultatindikatorer.

Verktøy og tips

Sikre brukermedvirkning

Programmet ble drøftet med brukerrådet for enslige mindreårige flyktninger i kommunen, som sluttet seg til informasjons- og kvalifiseringsprogrammet.

Finansiering

I prosjektfase ble det prøvd ut ulike løsninger, ekstratilskudd fra IMDI for den enkelte deltaker ble kombinert med bruk av fondsmidler, også gjennom fondsavsetninger. Etter implementering har tilbudet blitt finansiert innenfor egne budsjetter. Koordinering og ledelse er gjort som egeninnsats innenfor enheten. Helsekurs i de videregående skolene ble finansiert med skjønnsmidler fra Fylkesmannen de siste to årene etter omlegging av skoletilbudet. Enhetsleder ved omsorgsenheten er ansvarlig for å evaluere programmet, samt for å sikre tilbudet gjennom sine fagutviklere og rådgivere, dette arbeidet gjøres i samarbeid med skole og andre aktører.

Suksessfaktorer

Hovedansvar for idé og tiltaksutvikling må plasseres hos èn person eller et begrenset team. God ansvarsplassering sørger for samarbeid og gjennomføring av målsetting og visjon, og legger et godt grunnlag for oppstart og praktisk gjennomføring.
Forankring er viktig. Ideer og forslag bør forankres hos de som jobber tettest på målgruppen, i dette tilfellet i barnevernstiltakene og skolen. Lytt til kompetente ansatte og la nøkkelpersoner bli med i det viktige arbeidet videre.
Uten god kommunikasjon faller gode ideer i fisk. Sørg for å legge til rette for at viktige aktører i prosjektet ønsker å samarbeide for å bidra til prosjektets mål. I arbeidet med informasjons- og kvalifiseringsprogrammet har det vært viktig å ha fagledere, spesialrådgivere og lærere på skolene, miljøterapeuter og ledelse i BFT, rådmann, og flere andre med på laget.
Vær realitetsorientert – det tar tid å etablere nye tiltak. Du vil alltid møte på utfordringer underveis, da gjelder det å takle disse på en god måte, være fleksibel og endringsvillig – tiltak og tilbud må baseres på de unges behov og de erfaringer alle parter gjør underveis.
Være strukturert: ha faste møter, god møtestruktur, sørg for at prosjektet har framdrift og sørg for god dialog med nødvendige aktører (finanssida, kursholdere og andre).
Sørg for god deltakelse – være tett på de ansatte som har operative stillinger nær ungdommene som er målgruppa for tiltaket. Jobb på lag med sosialrådgiver, lærere og miljøterapeuter i skolen, kontaktpersoner/miljøterapeuter i alle EM-tiltak og EM-basens team.

Utfordringer underveis

Utskiftning av personale i nøkkelstillinger (både hos samarbeidspartnere og blant egne ansatte). Nye ansatte krever ekstra opplæring, og det er viktig å sørge for at nyansatte får eierskap til tilbudet.
Informasjonssvikt kan oppstå hvis det ikke finnes arenaer for jevnlige møter og dialog. Møteplaner og kontakt på telefon var nødvendig, særlig i første del av oppbyggingsfasen. Planlegging av neste års kursprogram som skal inn i skolen må svære klart seinest i april/mai.
For å forebygge misnøye blant personlig engasjerte ansatte bør de bli godt forberedt når det skjer endringer, de bør også involveres i prosessen og få delta der beslutninger blir tatt.
I januar 2021 er lave bosettingstall en utfordring. Mange enslige mindreårige har gjennomført programmet, og mange eldre ungdommer bor allerede i egen bolig og mestrer egen økonomi. Helsekurs bør fortsette for all innvandrerungdom i voksenopplæring uavhengig av flyktningbosettingen/bosettingstall.

Tips til andre

Start med et grundig gjennomtenkt konsept: Hva er behovet, hvilke aktører må delta, hva er tidsperspektivet og hvem skal ha ansvar?
Sørg for forankring hos kommunens ledelse, hos samarbeidspartnere og i egen virksomhet.
Sørg for at det finnes et team som har kompetanse, vilje og evne til å gjennomføre, og som samarbeider godt
Tenk fagutvikling: Sørg for gode evalueringsrapporter, dokumentasjon underveis og etter gjennomførte kurs. Vær endringsvillig og fleksibel når resultater fra evalueringer skal følges opp.

Vedlegg

Gjennom arbeidet med enslige mindreårige har Trondheim kommune produsert ulike rapporter som kan være nyttige for andre. Rapportene finner du på kommunens nettsider som handler om enslige mindrårige flyktninger.

Rapporter

Min samfunnsguide ferdig