Bakgrunn

Trondheim kommune opplevde at mange enslige mindreårige flyktninger har utfordringer knyttet til psykisk helse som gjør at de trenger mye støtte fra miljøterapeutene. Ungdommene var såpass selvstendige at plassering i bofellesskap med eget rom, men med fellesløsninger som felles oppholdsareal, felles middag, utdeling av lommepenger osv., skapte konflikter og uønsket tilbakegang i selvstendiggjøringen. Samtidig opplevde de som jobbet med denne gruppa at ungdom som ble plassert i mer selvstendige botilbud, for eksempel selvstendig hybel med oppfølging, ble så ensomme at belastningen på den psykiske helsen ble for stor.

Trondheim kommune hadde allerede utviklet et godt botilbud der enslige mindreårige plasseres i privat hybel og får oppfølging av husvert (se lenke til eksempel lenger ned i artikkelen), men noen ungdommer har utfordringer som blir for store å håndtere for en utenforstående familie.

De ansatte i kommunen så behov for et botilbud til ungdom som befant seg i mellomrommet mellom institusjonslignende tiltak og de mer selvstendige botiltakene. Kommunen hadde flere ungdommer som på mange vis kunne klare seg godt selv, men som var for umodne og hadde for store problemer med psykisk helse til at de fungerte god i helt selvstendig bolig. Selv om ungdommene både ønsket og evnet å være svært selvstendige, trengte noen den trygge rammen de kan få i et organisert bofellesskap med gode voksne tett på.

Det ble utviklet en ny modell for bofellesskap med heldøgns oppfølging med en mellomting mellom selvstendighet og tett omsorg som passet svært bra for denne gruppen. Arbeidet med ungdommene er svært individuelt, men i bunnen ligger hele tiden et tilbud om fellesskap og aktiviteter. Ungdommene bor svært selvstendig med ansvar for eget hushold, men har tett oppfølging og nærhet til voksenpersonalet gjennom både individuell oppfølging og gruppebaserte tilbud. Denne måten å organisere boligen og oppfølgingstilbudet på har vist seg å fungere svært godt for mange av ungdommene.

Målsettinger

• Foreta en god kartlegging av de som bor i tiltaket.
• Ivareta ungdommenes psykiske helse på en god måte.
• Legge til rette for raskere selvstendighet.
• Gi god og riktig omsorg.
• Fylle ut tiltaksviften med et tilbud til ungdom som faller mellom institusjon og/eller mer tradisjonelle bofellesskap og hybeloppfølging.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Det ble laget en beskrivelse av hvilket tiltak som manglet i tiltaksviften til denne gruppen. Deretter lette man etter en egnet bolig, og fant et hus som består av seks leiligheter med eget kjøkken og bad, pluss personalbase (kontor og møterom) og fellesareal med stue og felleskjøkken.

Trinn 2: Vurdering av personalbehov og innhenting av erfaringer fra eksisterende botilbud. Hvilke utfordringer og behov opplevde de som jobber i eksisterende tiltak? Bosettingskoordinator, fagutvikler og avdelingsleder ble bedt om å komme med innspill.

Trinn 3: Det ble rekruttert personale til det nye botiltaket.  Avdelingsleder, fagutvikler og annet kompetent personale hadde opplæring og samkjøring av det nye personalet.

Trinn 4: Etter hvert som man gjorde seg erfaringer med det nye tiltaket, ble det videreutviklet i samarbeid med fagutvikler, psykologteam og personalet i boligen.

Sikre brukermedvirkning

• Det holdes jevnlige husmøter.
• Relasjoner og det å skape en trygg base står i fokus.
• Brukerne kan gi tilbakemelding i egne bruker/trivselsundersøkelser.

Finansiering

Suksessfaktorer

• god personaltetthet og fokus på selvstendighet i arbeidet med ungdommene
• fokus på relasjon og å skape en trygg base
• eget kartleggingsverktøy og samarbeid med helsefaglige ressurser
• god utnyttelse av eksisterende kompetanse på arbeid med enslige mindreårige flyktninger ellers i kommunen
• før oppstart ble det satt av tid til å kurse og samkjøre personalet

Utfordringer underveis

• Det er utfordrende å finne balansen der tilbudet gir ungdommen tilstrekkelig trygghet, uten at det bremser selvstendiggjøringen.
• Ungdommene er svært forskjellige, oppfølgingen må tilpasses hvert enkelt individ. Det er utfordrende å jobbe så ulikt med ungdommer som er tilknyttet samme bofellesskap.
• Det kan være krevende å beregne personalbehovet gjennom døgnet for å sikre god trygghet og sikkerhet i huset. Skal nattevakten være aktiv eller passiv?
• Det kan være utfordrende å finne balansen mellom fellestilbud og individuelle tilbud, både når det gjelder aktiviteter og mat.

Tips til andre

• Bruk tid på å finne en egnet bolig. Boligmassen styrer i stor grad hvordan arbeidet med den enkelte ungdommen kan organiseres.
• Bruk tid til samkjøring og opplæring av nye personalgrupper. Det koster litt, men er lønnsomt i lengden.
• Det er viktig å forankre oppstart av nye tiltak oppover i den kommunale ledelsen.
• Sørg for å etablere tett samarbeide med skole og andre eksterne tjenester.

Vedlegg

Etablering/endring av botiltak - en framdriftsplan (pdf)

Min samfunnsguide - en introduksjonsbok for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune

Publiserte artikler

De ulike tilbudene er omtalt på Trondheim kommunes hjemmesider for bo- og omsorgstjenester for enslige mindreårige flyktninger

Se også eksempelet Husvert og miljøterapeutisk oppfølging for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune

Videreføring av arbeidet

Per 2021 har Trondheim kommune tre bofellesskap bygd over samme lest. Det er benyttet eksisterende boligmasse i alle tre tiltakene, så det praktiske utgangspunktet for de ulike tilbudene er noe ulikt, blant annet deler ungdommer kjøkken og bad i ett av tilbudene. Det blir en annen dynamikk i bofellesskapet der ungdommene kommer mye nærmere hverandre, og det er tydelig forskjell på hvilke ungdommer som vil ha utbytte av de litt forskjellige bofellesskapene.

Fokuset på selvstendighet i balanse med et fellesskapstilbud er ivaretatt, det samme gjelder arbeidet med målrettet og individuell miljøterapi.