Bakgrunn

Hamarøy internasjonale senter har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger og voksne flyktninger i Hamarøy kommune. Senteret ble åpnet i oktober 2010I tillegg til å gi et helhetlig bo- og omsorgstilbud for cirka 25 enslige mindreårige flyktninger, tilrettelegger HIS for et tilpasset utdanningsløp i samarbeid med skolene på stedet.

Senteret fungerer også som et møtested og driver kafé, møte- og selskapslokaler, med mer.

Hamarøy internasjonale senter har ambisjoner om å spille en viktig rolle i utviklingen av nye metoder for inkludering av enslige mindreårige flyktninger i Norge.

Målsettinger

Hamarøy internasjonale senter jobber etter følgende:

• Visjon: Alle har lik verdi
• Verdier: Trygghet – Respekt – Inkludering
• Handling: a) Vi viser raushet. b) Vi lytter til hverandre. c) Vi bidrar til et godt miljø for alle.
• Bærende elementer: Bo-trening, skole, språkpraksis, leksehjelp og inkluderingsarbeid

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Hamarøy kommune har bosatt enslige mindreårige flyktninger siden år 2000. Hamarøy har siden 2000 bosatt nær 120 ungdommer, av disse er det nå ca. 30 personer som får oppfølging fra flyktningetjenesten. Ungdommene er mellom 13 og 17 år ved ankomst. Det er meningen at ungdommene skal bo her inntil 5 år. På den tiden skal de ta grunnskoleeksamen og videregående utdanning, slik at de kan begynne å jobbe eller studere videre. Noen må bruke lengre tid, alt etter hva de har av skolegang fra sitt hjemland. Andre er ferdig med utdannelse og har tatt fagbrev og er i jobb. Kommunen erfarer også at en del av de som har vært ute å tatt videre utdannelse ønsker å returnere til Hamarøy for å bosette seg der varig. Dette fordi Hamarøy oppleves som «hjemme». Som bosettingskommune er kommunen opptatt å la ungdommene få bli de ressursene de er. Det gjør de ved å gi dem god skolegang og la dem få prøve seg i arbeidslivet. Alle mennesker har bruk for å bli sett og verdsatt. Dette er spesielt viktig for de ungdommene som kommer til en for dem ny og ukjent kultur og som er uten familie og pårørende.

Kommunen har også hele veien i dette arbeidet jobbet langsiktig og lagt vekt på både boligmarkedet, og boligsosialt arbeid. Flyktningene bosettes først inne på Hamarøy internasjonale senter før de får prøve seg på hybel/ liten leilighet tilpasset den enkeltes behov, og dernest inn i enten varig bolig el hybel/sokkel el i en aktuell studieby. Dette også med oppfølging der det er behov for det. For å få til dette har kommunen måtte prioritere og fokusere på både boligmarked og boligsosialt arbeid.

Tidligere led kommunen under boligmangel, men har gjennom godt samarbeid med private aktører i dag få på plass en rekke nye boliger. Disse er etablert under en modell hvor utbygger står for byggeriet, mens kommunen forplikter seg til å leie et gitt antall boliger for en lengre periode. Utbygger er ansvarlig for et tilsvarende antall boliger som leveres til privatmarkedet. Gevinsten i dette er flere og tilstrekkelig mange tilgjengelige boliger både for flyktninger og for private, gode og sammensatte bomiljøer, godt samarbeid mellom næringslivet og kommunen. Boligene som etableres er av god kvalitet, og tilfredsstiller Husbankens krav. Mange av disse er finansiert ved hjelp av grunnlån, og noe tilskudd fra Husbanken.

Kommunen har over år hatt et økt fokus på helhetlig arbeid på området, og man ser nå at kommunen langt på vei har lyktes i dette arbeid. Hamarøy internasjonale senter fungerer som et samlingssted for både flyktninger og Hamarøyværinger, ungdommene driver kafe på senteret, og senteret får en funksjon som samlingssted i bygda. Videre har kommunen gjennom dette arbeidet bidratt til en solid tilvekst av boliger de siste årene gjennom godt og nytenkende samarbeid med private aktører. Dette har bidratt til å redusere bostedsløsheten, og faren for denne betydelig, samt at det gjennom dette arbeidet er etablert en rekke nye arbeidsplasser. En kommune som for få år siden hadde stor fare for å bli fraflyttet pga manglene arbeidsplasser, boliger og stram kommuneøkonomi, har gjennom sitt gode og strategiske arbeid knyttet til boligsosialt arbeid og helhetlig boligpolitikk blant annet knyttet til mottak av enslige mindreårige, snudd den negative trenden til noe positivt, og er nå en kommune i vekst.

Relevant lovverk

• Barnevernsloven
• Introduksjonsloven
• Sosialtjenesteloven
• Husleieloven

Sikre brukermedvirkning

• Gjennom bruk av kartlegging og individuelle planer får den enkelte sette opp sine mål og delmål. Denne brukermedvirkningen er viktig for at den enkelte skal kunne nå sine mål.
• Vi har en fasebeskrivelse som er en slags samarbeidskontrakt mellom Hamarøy internasjonale senter og voksenopplæringen. Her defineres tiden fra den enkelte flyktning kommer til kommunen og til vedkommende er ferdig med grunnskoleløpet. Tiden er delt inn i fire faser og det iverksettes tiltak og mål i forhold til hvilken fase vedkommende befinner seg i.

Finansiering

• En stor del finansieres gjennom refusjonsordningen i Bufetat for enslige mindreårige i barnevernstiltak.
• I tillegg kommer integreringstilskudd og enslig mindreårigtilskudd gjennom IMDI.
• Av økonomiske virkemidler kan nevnes at Hamarøy kommune garanterer for et depositum på kr. 10000,-til hver enkelt flyktning som vedkommende kan få utbetalt etter utflytting. Det kontrolleres da for skader i leiligheten,  om det er vasket og om nøkkel er levert. Det trekkes i depositumet hvis ikke alt er i orden.
• Av andre virkemidler har vi innsatsbasert utbetaling av livsopphold til de enslige mindreårige flyktningene som bor i bofellesskapene.

Suksessfaktorer

• Flere ulike boformer. Ungdommene gis boligtype etter behov
  • 11 plasser i bofellesskap i Hamarøy internasjonale senter
  • 4 plasser i eget bofellesskap for EM fra 13 - 15 år
  • Treningsleilighet
  • Hybel og leiligheter i lokalsamfunnet
• Miljøstab knyttet til alle ungdommene, uavhengig om de bor i felleskap eller ikke
• Eget skoletilbud
• Lokale arbeidsgivere fungere som språkpraksis
• Tett samarbeid internt (NAV og helsetjenester) og eksternt (3. sektor)

Utfordringer underveis

• Skap flerkulturell dialog. Ikke vær naiv eller unnvikende til problemstillinger som kan oppstå i multi -religiøse sammenhenger
• Sett relevante problemstillinger på kartet i lokalsamfunnet
• Ha kulturelt samarbeid lokalt og internasjonalt
• Det er særdeles viktig med tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft med tanke på de opplevelser ungdommene som kommer til oss har med seg i bagasjen.
• Vi er avhengig av et godt samarbeid med barnevernet som faginstans for å lykkes med å gi et godt nok tilbud til disse barna.
• Det må være et sømløst samarbeid mellom alle kommunale etater og tjenester, slik at alle tar sin del av ansvaret for oppfølgingen av den enkelte.
• Bofellesskapene må tilpasses mht størrelse og bemanning ut fra de forskjellige aldersgruppene på de ungdommene  som blir bosatt.
• Det er også svært viktig at de vedtak som gjøres vedrørende bosetting er godt politisk og administrativt forankret.

Tips til andre

• Bruk aktivitetssenteret til andre aktiviteter også – kommunestyremøter, strikkecafe etc.
• Etabler «ordinære» tilbud sammen – eks ungdomsklubb, kulturskole etc
• Få ungdommen involvert i lokalsamfunnet – still opp på dugnad på arrangementer (festivaler, messer, fotballcup etc)
• Få ungdom ut i sommerjobb

Rapporter

Videreføring av arbeidet

Ja, sentret er i dag i ordinær drift. Les mer om Hamarøy Internasjonale senter på Hamarøy kommunes hjemmeside.

Vedlegg