Praktisk teori om vedlikehold i treningsboligen
Foto: Hamar kommune
- Ansvarlig aktør:
- Hamar kommune
- Kommunestørrelse:
- Stor
- Fylke:
- Innlandet
Beskrivelse av eksempelet
Mange av Hamar kommunes kommunale leietakere har behov for økt kunnskap
i det å bo. Flyktninger som kommer til Hamar er ukjente med norske
boligforhold. Av den grunn besluttet Hamar kommune å etablere en boligskole
hvor deltakerne skulle lære det mest grunnleggende knyttet til bruk og
vedlikehold av bolig.
Boligskolen har vært et samarbeid mellom Boligsosial avdeling, Hamar
læringssenter og Flyktningkontoret. Tiltaket er i dag implementert i
undervisningen som blir gitt flyktninger på introduksjonsordning og er en del
av den ordinære driften. Hamar kommune jobber i dag med å utvide og tilpasse
tiltaket til andre målgrupper.
Resultat
- Boligskole er implementert som et varig undervisningstilbud for nyankomne flyktninger på introduksjonsordning.
- Tilbakemeldinger fra byggetjenesten om at dette er et tiltak kommunen trenger.
- Tilbakemeldinger fra deltakere og andre tjenestesteder er at dette er et tiltak kommunens innbyggere trenger. Vi har så langt bare mottatt positive tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere. Hamar Brannvesen var også svært positive i sin tilbakemelding knyttet til Boligskolen.
Bakgrunn
- Det fremkom av boligplan for Hamar kommune 2010-2013 et dokumentert behov for opplæring for leietakere for å trygge bosituasjon og øke mulighetene for å delta i samfunnet.
- Manglende kunnskap om rettigheter og plikter hos leietakere.
- Vi hadde erfart at svært mange leietakere ikke klarte å vedlikeholde og ivareta boligen sin. Dette medførte store kostnader for Hamar kommune knyttet til vedlikehold. I tillegg mottok vi mange klager på kommunale leietakere. Kommunen ønsket derfor å sette inn tiltak for å begrense disse problemstillingene.
Målsettinger
Årsaken til etablering og ønsket målsetting:
- Reduksjon i sosialhjelpsutbetalinger.
- Reduksjon i vedlikeholdskostnadene i kommunale boliger.
- Være en del av arbeidstrening/lavterskeltiltak/kvalifiserings- og introduksjonsprogram.
Beskrivelse av hvem som gjorde hva
Trinn 1:
Utarbeidet konseptskisse og årsaken til ønsket
etablering. Konseptskissen tok for seg følgende elementer: Målgrupper, innhold, pedagogisk tilnærming og
undervisningssted.
Trinn 2:
Gikk ut med informasjon til aktuelle samarbeidspartnere og tjenestesteder
i kommunen.
Trinn 3:
Etablerte en liten arbeidsgruppe, gjennomførte workshoper og valgte
ut hovedtemaer. Vi utarbeidet en halvårig fremdriftsplan.
Trinn 4:
Vi utarbeidet en detaljert timeplan for første semester for to
grupper. Den ene uka fikk gruppe 1 teoretisk undervisning, mens gruppe 2 hadde
praktisk undervisning i treningsboligen. Den pedagogiske tilnærmingen var
utformet i tråd med lærerplanen til voksenopplæringen. Vi fokuserte på mest
mulig visualisering i kombinasjon med muntlig informasjon/opplæring, fordi vi
ønsket at deltakerne skulle få størst mulig utbytte av den teoretiske
undervisningen. Vi stilte krav til deltakerne om obligatorisk oppmøte. Fravær
ut over 10% medførte at deltakeren ikke fikk deltakelsen godkjent, noe som medførte
trekk i introduksjonslønn samt at de ikke fikk kursbevis for gjennomført og
godkjente kurs.
Trinn 5: Gjennomføring av kurs.
- Undervisningen foregikk over fire måneder.
- Undervisningen var todelt og foregikk vekselsvis i læringssenteret og i treningsboligen annen hver uke. Den praktiske undervisningen innebar at deltakerne måtte praktisere det de hadde i teori uka før. Vi benyttet for det meste egne ansatte med erfaring og kunnskap knyttet til ulike temaer til gjennomføring av undervisningen. Vi benyttet i tillegg Husbankens E-læringsverktøy, samt informasjonsvideoer utarbeidet av Husbanken og Boligbygg. Vi har i tillegg tatt deltakerne med på besøk til Hias renseanlegg, Stavsberg kildesorteringsstasjon samt Hamar Brannstasjon.
- Vi opprettet to ulike grupper med 8 personer i hver gruppe. Den ene gruppen fikk bistand fra tolk, da de ikke behersket norsk like godt som deltakerne i den andre gruppen. Vi benyttet to ulike arenaer til gjennomføring av henholdsvis teoretisk og praktisk undervisning. Den teoretiske undervisningen foregikk i Hamar læringssenters lokaler. Den praktiske undervisningen foregikk i en innleid treningsbolig. I treningsboligen fikk elevene prøve ut det de tidligere hadde blitt undervist i. Som avlesning av strøm og vann. Finne hovedstoppekran inne og ute, sjekke brannvarsler og brannslukningsapparat. Slukke ulike branner og bruke brannstige. Rense sluk, kildesortere, renhold, utarbeide egne budsjett, rense takrenner (hadde mottatt en boligmodell fra Anebyhus som ble benyttet til å vise hva som er viktig i forhold til ytre vedlikehold av enebolig), øve på å gå på visning m.m.
- Undervisningen ble avsluttet med felles samling i Rådhuset og utdeling av kursbevis fra Ordføreren.
Trinn 6:
Tiltaket er i dag implementert i
undervisningen som blir gitt flyktninger på introduksjonsordning og er en del
av den ordinære driften. Hamar kommune jobber i dag med å utvide og tilpasse
tiltaket til andre målgrupper.
Relevant lovverk
Kommunen har et særlig ansvar etter Lov om sosiale tjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen §17 om å «gi opplysning, råd og veiledning som kan
bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi
slik hjelp, skal det så vidt mulig sørge for at andre gjør det.» boligskolen
kan knyttes direkte til denne bestemmelsen.
Benyttet aktuelt lovverk knyttet til tema. Bl.a.
husleieloven Tvangsfullbyrdelsesloven og Dekningsloven §2-10, men i
undervisningsform, dvs. så enkelt som mulig. I tillegg var vi pålagt at innhold
og pedagogisk tilnærming måtte utformes i tråd med lærerplanen til
voksenopplæringen.
Sikre brukermedvirkning
Samtlige grupper ble oppfordret til å komme med tilbakemelding dersom
de ønsket endringer i undervisningsformen eller hadde særskilte temaer de
ønsket vi skulle ta opp. Undervisningen foregikk i dialog med elevene. For oss
var det viktig at de kom med innspill eller spurte når det var noe de ikke
forsto, noe elevene også gjorde. Ved bruk av Husbankens E-læringsprogram
stoppet vi ofte opp og stilte spørsmål de måtte svare på. Ofte måtte vi forklare,
blant annet forskjellen på ulike boformer som bo kollektiv, sameie, borettslag,
selveier m.m. I tillegg hadde flere enkeltelever egne problemstillinger privat
som de ønsket å ta opp. Av den grunn fikk flere tilbud om egne samtaler. Disse
ble i hovedsak gjennomført i treningsboligen, hvor vi hadde et eget kontor.
Det ble ikke gjennomfør en formell evaluering.
Finansiering
Hamar kommune hadde ingen prosjektmidler som kunne benyttes til
tiltaket. Kommunen finansierte av den grunn tiltaket gjennom ordinær drift. Vi
benyttet i hovedsak ansatte i kommunen til gjennomføring av undervisningen. For
enkelte temaer var det nødvendig å innhente intern ekspertise. Dette ble
kommunen fakturert for. I tillegg måtte vi leie en kommunal bolig for
gjennomføring av den praktiske delen av undervisningen.
Likevel ansees kostnadene forbundet med tiltaket
som beskjedne, sett i forhold til at vi nådde mange personer på kort tid. Mer
effektivt og mindre tidkrevende, sett i forhold til individuell bo veiledning.
Lønnsomt på sikt dersom tiltaket medfører en synlig reduksjon av kommunens
vedlikeholdskostnader. Lønnsomt på sikt dersom tiltaket blir godkjent som
arbeids og aktivitetstiltak og vi kan få sosialhjelpsmottakere over på
kvalifiseringsstønad.
Suksessfaktorer
- Tiltaket var godt forankret.
- Suverent og godt utstyrt læringslokale til gjennomføring av den teoretiske undervisningen.
- Morsmålstrener som kunne bistå i forhold til språk.
- Treningsbolig som var veldig godt egnet til formålet.
- En liten men veldig godt fungerende arbeidsgruppe. Arbeidsfordelingen fungerte suverent da samtlige tok ansvar.
- Samtlige samarbeidspartnere som ble spurt om å delta var positive og stilte opp. Dette gjelder bl.a. jurist, helsepersonell, økonomisk rådgiver, byggetjenesten, oppsynsmann, kommunekassereren og Ordføreren i Hamar kommune.
- Eksterne samarbeidspartnere var også positive og stilte opp i undervisningen. Dette gjelder bl.a. Hias, Hamar Brannvesen, ISS, Antec, El-sikkerhet, Anebyhus og Leieboerforeningen.
- Tett samarbeid med Fylkesmannen samt Nav fylke.
Utfordringer underveis
Den største utfordringen for vår del var ressursbruk. Det var at det i hovedsak var 4 personer i arbeidsgruppen som hadde ansvaret for planlegging og gjennomføringen av tiltaket. Når vi kjørte to grupper så innebar dette at en i arbeidsgruppen alltid deltok (tok ansvar for) undervisningen i læringssenteret og en annen deltok alltid i treningsboligen. Viktig at kommunen avsetter tilstrekkelig menneskelige ressurser, slik at tiltaket ikke blir for sårbart.
Tips til andre
- Tiltaket må forankres.
- Det må avsettes nok tid til planlegging og gjennomføring. Mest tidkrevende i oppstarten.
- Det må avsettes nok ressurser til planlegging og gjennomføring.
- Viktig med hensiktsmessige læringslokaler.
- Bruk av treningsbolig i kombinasjon med teori.
- Bedre med en liten enn en stor arbeidsgruppe.
- Viktig med engasjerte medarbeidere.
Videreføring av arbeidet
Tiltaket er etablert og implementert i ordinær drift knyttet til flyktninger på Introduksjonsordning og videreføres. Tiltaket utvides og tilpasses metodisk andre målgrupper. Vi utvider med en og en ny målgruppe om gangen. Konseptet utvikles videre og skal fra 2017 tilbys andre målgrupper med behov for denne type opplæring. Faglig innhold videreutvikles / utvides og metodisk tilnærming tilpasses nye målgrupper.