1. Forside
  2. Forstå sammenhengen
  3. Eksempler og erfaringer
  4. Boligprogram for å anskaffe boliger og tjenestekonsept

Boligprogram for å anskaffe boliger og tjenestekonsept

for personer med utviklingshemming og innen rus- og psykisk helse
Tromsø

Foto: Colourbox

Ansvarlig aktør:
Tromsø kommune
Ansvarlig enhet:
Avdeling for helse og omsorg
Kommunestørrelse:
Stor
Sted:
Tromsø
Fylke:
Troms og Finnmark
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

Resultat

  • Boligprogram – boliger til personer med utviklingshemming 2015-2018. Boligprogrammet synliggjør muligheter for å kunne skaffe boliger på andre måter enn den tradisjonelle ved at kommunen bygger og leier ut.
  • Boligprogram – boliger innen rus- og psykisk helsefeltet 2017-2027. Boligprogrammet har vist at det er nødvendig å ha en planberedskap når muligheter for nyetableringer dukker opp. Behov og prioritering av botiltak er avklart i boligprogrammet. Dette sammen med at det er lagt inn midler til investering i økonomiplan.

Bakgrunn

Det har ikke vært jobbet systematisk og planmessig med bo- og tjenestetilbud til den yngre delen av befolkningen i et langsiktig perspektiv tidligere. Det har bidradd til at vi har vært, og er, på etterskudd med etablering av nye boliger til vanskeligstilte. Det har igjen bidradd til at kommunen har måttet etablere kostnadskrevende enetiltak rundt tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Det er også en stor risiko for at tilbudet ikke blir godt nok kvalitetsmessig fordi vi ikke klarer å rekruttere fagpersoner til så små og sårbare tjenestetilbud.

Forankring av prinsipper for bo- og tjenesteutforming har også vært helt nødvendig. Klyngetenkningen er god innarbeidet i ulike deler av kommunen som gjør det enklere å planlegge nytt.

Målsettinger

Boligprogram for utviklingshemmede:

  • Personer med utviklingshemming skal kunne skaffe seg bolig når de ønsker å flytte i eget hjem
  • En mangfoldig boligetablering skal sikre integrering i ordinært bomiljø
  • Personer med utviklingshemming skal kunne eie sine egne boliger og ha rimelige og forutsigbare boutgifter

Boligprogram – rus- og psykisk helsefeltet:

  • Boligprogram skal bidra til at Tromsø kommune når hovedmålet i «Bolig for velferd» om at alle kan bo
  • Boligprogram skal bidra til å utvikle gode bomiljø og bidra til levekårsutjevning for befolkningen
  • Tilstrekkelig og riktige boliger til vanskeligstilte
  • Utleieboliger i alle bydeler

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Boligprogram for utviklingshemmede

  1. Det ble gjennomført kartleggingssamtaler med alle som man antok ville ha behov for bolig innen 5 års periode
  2. Kartleggingen dannet grunnlag for å sette sammen beboere i klynger/separate boliger
  3. Ulike bo- og tjenestekonsept ble utviklet/planlagt på bakgrunn av kartleggingen
  4. Implementering og innarbeidelse i økonomiplan
  5. Planlegging og realisering av bo- og tjenestekonsept skjer i tett samarbeid med foreldre og framtidige beboere. Boligløsningene justeres noe underveis i planleggingsfasen.
  6. Det etableres prosjektgruppe som planlegger innhold i tjenestetilbudet parallelt med prosjektering av bygg. I dette inngår forberedelse - flytting fra foreldrehjem til egen bolig og selvstendighet/mestring i eget hjem.

Boligprogram – rus- og psykisk helsefeltet 
  1. Det utarbeides en oversikt over alle som blir invitert til intervju
  2. Individuelle kartleggingssamtaler
  3. Kartleggingen danner grunnlag for å sette sammen beboere i klynger/separate boliger
  4. Det arbeides parallelt med å etablere tildelingsrutinearbeidet for tildeling av boliger til målgruppen. Dette tas inn i Boligprogrammet.
  5. Det avholdes fagdag i samarbeid med Husbanken
  6. Vurdere studietur til en «forbildekommune» 
  7. Vurdere og eventuelt definere prosjekt som omhandler teknologiske løsninger i nye boligprosjekt i samarbeid med Velferdsteknologiprosjektet
  8. Programmet til politisk behandling og vedtak i Kommunestyret
  9. Implementering

Relevant lovverk

I Folkehelseloven er bolig nevnt som et viktig forebyggende tiltak for å motvirke sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Midlertidig botilbud: Kommunen plikter å skaffe midlertidig botilbud for de som har behov for det etter Lov om sosiale tjenester i NAV (§ 27). Det kan være botilbud i akutte situasjoner der hvor vedkommende ikke klarer å skaffe dette selv. Slike nødsituasjoner kan være ved brann, familie- eller samlivsbrudd eller utkastelse fra bolig. NAV skal finne et tilgjengelig botilbud og sikre at det er forsvarlig. Kravet til botilbud er strengere hvis det er barnefamilier eller ungdom som skal benytte det. Når det gjelder midlertidige boliger er det viktig å merke seg at dette også inkluderer personer som ikke har utfordringer knyttet til rus- eller psykiske helseproblemer. Det kan være en rekke ulike forhold som gjør at noen blir akutt bostedsløs. Dette beskrives nærmere under midlertidige boliger.

Boliger til vanskeligstilte: Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet i Lov om sosiale tjenester i NAV § 15.

Langtids botilbud: Kommunen er lovpålagt å gi tjenester til alle som er helt avhengig av det uavhengig av hvor de bor. Jf. helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen medvirke til å skaffe tilpasset bolig til «vanskeligstilte» på boligmarkedet. Det kan være tilpasset omsorgsbolig for brukere med et omfattende behov for tjenester, tilrettelagt bolig, eller ordinær kommunal eller privateid bolig.

Sikre brukermedvirkning

Metoden som er benyttet er individuelle kartleggingssamtaler. Det ble gjennomført om lag 50 kartleggingssamtaler i forbindelse med begge boligprogrammene.

I forbindelse med boligprogram for personer med utviklingshemming tok kommunen utgangspunkt i den enkeltes behov og preferanser, og satt sammen grupper av beboere som kan passe sammen.

Varierte bo- og tjenestekonsept krever tett prosess med foreldre- og personer som skal bo, samt brukerorganisasjoner. Hver boligklynge danner utgangspunkt for ett prosjekt med prosjektorganisering/prosjektering både av boliganskaffelsen og selve tjenestetilbudet. Foreldrene og brukerorganisasjoner er representert i de ulike prosjektene.

I boligprogram for rus- og psykisk helsefeltet gjennomførte kommunen individuelle kartleggingssamtaler med boligsøkere, personer som bor i midlertidige boliger, bostedsløse og personer som er vurdert til å ha behov for en mer egnet bolig enn tilfellet var på kartleggingstidspunktet. Med bakgrunn i den enkeltes behov og preferanser har kommunen søkt å utforme et differensiert botilbud av enkeltstående boliger og bogrupper.

Tilnærmingsprinsippene som er lagt til grunn i Boligprogrammet har sitt utspring fra «Housing First» og «Recovery». Det bærende prinsipp for boligetablering og tildelingspraksis er tuftet på medbestemmelse, og at bolig ikke skal være noe den enkelte kvalifiseres til gjennom en tradisjonell trappe -eller «repareringsmodell». Med andre ord, bolig først og deretter tjenestekonsepter tilpasset de ulike målgruppene. I dette ligger også en grunnleggende tenkning om å ikke individgjøre problemer knyttet til boligetablering og oppfølging. Det innebærer en dreining fra «du er problemet som ikke kan bo», til å fokusere på systemene rundt.

Finansiering

Ulike bo- og tjenestekonsept har ulike finansieringsmodeller. For omsorgsboliger er investeringstilskudd fra Husbanken avgjørende. For selveide og/eller kommunale utleieboliger er boligtilskudd og startlån aktuelle økonomiske virkemidler.

Suksessfaktorer

  • Dersom Tromsø kommune skal lykkes med å realisere utbyggingen som foreslås, må det settes av nok tomteareal når arealplan revideres, ellers har ikke programmet en reell verdi.
  • Samarbeid med aktuelle beboere og deres foreldre/pårørende
  • Tverrfaglig samarbeid innad i kommunen med dedikerte personer som er opptatt av innovasjon og nytekning, samt inkludering av alle innbyggere i bysamfunnet
  • Samarbeid med utbyggere
  • Sjekklister og veiledere fra Husbanken

Utfordringer underveis

  • Finansiering: Uklarheter med hensyn til framtidige økonomiske virkemidler.
  • Kommunal kapasitet til å gjennomføre prosjektene. På grunn av stort etterslep blir det mange prosjekt som skal realiseres samtidig.

Tips til andre

  • Tydelighet med hensyn til å tenke gode bomiljø kombinert med tilrettelegging for mestring og effektive tjenester
  • Dedikert tverrfaglig gruppe med fagpersoner fra eiendom, boligkontor, helse- og omsorg og økonomi
  • Dialog med de det gjelder/de som skal bo
  • Politisk og administrativ forankring

Vedlegg

  1. Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030, vedtatt av Kommunestyret i Tromsø 25.09.2013, sak 118/13
  2. Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted», full versjon, vedtatt av Kommunestyret i Tromsø 29.04.2015
  3. Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) "Nok og riktige boliger, på rett sted", kort versjon, fra kommunestyrevedtak 29.04.2015
  4. Boligprogram – boliger til personer med utviklingshemming 2015 – 2018
  5. Boligprogram for rus- og psykisk helsefeltet 2017 – 2027
  6. Behovsplan for bygg og boliger 2020-2030

Videreføring av arbeidet

Boligprogrammene er ikke oppdaterte, men de viser hvordan kommunen kartla bolig- og tjenestebehovet til vanskeligstilte for å operasjonalisere boligpolitisk handlingsplan. 

I 2020 utarbeidet kommunen Behovsplan for bygg og boliger 2020-2030 – Avdeling for helse og omsorg. Planen inkluderer målgruppene for boligprogrammene.