- Ansvarlig aktør:
- Tromsø kommune
- Ansvarlig enhet:
- Stab for politisk og administrativ ledelse
- Kommunestørrelse:
- Stor
- Fylke:
- Troms og Finnmark
Beskrivelse av eksempelet
Dette eksempelet beskriver prosessen med å utarbeide en boligplan, og er fortsatt relevant selv om den aktuelle planen blir erstattet av en ny.
"Nok og riktige boliger, på rett sted" var Tromsø kommune sin første helhetlige plan for boligpolitikken, og erstattet Boligsosial handlingsplan 2009-2014. Planen omfatter det ordinære boligmarkedet, boligsosiale utfordringer og muligheter, noen prinsipper for byutvikling, samt organisering og samarbeid med private boligaktører.
Planens ambisjon er at den skal bidra til at det bygges nok boliger, riktig variasjon i boligtyper, og at boligene bygges på steder der de bidrar til ønsket byutvikling. Det er et hovedpoeng at de boligsosiale oppgavene i størst mulig grad integreres i den ordinære boligbygginga, og i så måte også bidrar til større generell boligbygging. Dette krever samarbeide mellom kommunen, boligbransjen og Husbanken. En stor del av framtidas boligetablering og byutvikling vil skje i eksisterende byområder. Planen omfatter derfor både eksisterende og ny boligmasse, og har fokus på fortetting og komplettering av eksisterende områder (bydeler og bydelssenter) som prinsipp for byutviklinga. Dette er prinsipielle innspill til kommuneplanens arealdel der konkret arealbruk besluttes.
Resultat
- felles forståelse av boligpolitiske og boligsosiale mål og strategier
- delvis felles forståelse av hvilke tiltak som må til for å nå målene
- systematisering av prosjekter som pågår og skal igangsettes i kommunen, slik at disse har en forankring i overordna plan
- innført plantypen boligprogram som konkretiserer Boligpolitisk handlingsplan sett opp mot kartlegging av brukergrupper
- prioritering av tiltak, sett opp mot økonomiplan
- god forankring i boligbransjen, tverrpolitisk forankring i kommunen, og god forankring i Husbanken
- god forankring i overordna kommunale planer: økonomiplan og kommuneplanens arealdel
- forankring i administrasjonen i Tromsø kommune (her gjenstår noe)
Bakgrunn
Det boligsosiale arbeidet i kommunen var operativt, men noe fragmentert og prosjektbasert. Ansvaret var fordelt på mange avdelinger internt i kommunen, med til dels dårlig samhandling og kompetansestrid.
Kun prosjektbasert kobling mellom økonomiplan og boligsosiale tiltak.
Det generelle boligpolitiske arbeidet retta mot det ordinære boligmarkedet har ikke hatt noen uttalt forankring siden 80-tallet da feltet ble overlatt til markedskreftene i de fleste kommuner i Norge.
Dårlig samhandling mellom premissgiving, planlegging og gjennomføring av planer med hensyn til boligtyper, sosial infrastruktur og senterstruktur.
Målsettinger
Prosjektmålene slik de ble vedtatt i prosjektplan av byrådet 27.02.2014:
- et sammenstilt grunnlag gjennom en oppdatert analyse (eksisterende og ny kunnskap)
- et avklart handlingsrom/mulige virkemidler (offentlig/privat)
- samordning med, og innspill til, kommuneplan og arealdel
- forslag til en operativ boligpolitisk handlingsplan med
- forankrede langsiktige målsettinger
- valg av de riktige boligpolitiske verktøyene for Tromsø på lang og kort sikt
- fordeling av ansvar, fremdrift og finansiering for tiltak på kort sikt (4 år)
Målene for boligpolitisk handlingsplan ble vedtatt i prosjektplanen som markerte oppstart av planarbeidet, og strategiene ble utdypet og justert gjennom planarbeidet. De ble til slutt vedtatt slik:
Hovedmål og strategier:
Nok og riktige boliger til å dekke befolkningsveksten
- effektiv og forutsigbar tilrettelegging for stabil boligbygging
- aktiv bruk av tomtereserven (offentlig og privat)
- riktig boligtilbud til alle grupper, både i eie- og leiemarkedet
Nok og riktige boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet
- flest mulig kommunalt disponerte boliger integrert i ordinære bomiljø
- flest mulig beboere inn i egen egnet bolig (eid eller leid)
- langsiktig forvaltning og fornyelse av kommunalt disponerte boliger
- Tromsø kommune skal disponere nok og riktige boliger til å dekke behovet
Boligbygging som gir ønsket byutvikling og transportmønster
- Styrking av bydels-sentrene som bærekraftig fortettings- og knutepunktstrategi
- helhetlige planer styrer utvikling av bydels-sentrene
- god boligmiks i alle bydeler
Riktig organisering og samarbeid for en operativ boligpolitikk
- tydelig, velfungerende og politisk omforent boligpolitikk
- kommunen som forutsigbar aktør, samarbeidspartner og tilrettelegger
- nytenking, sosial innovasjon og bruk av virkemiddelapparatet i samhandling med flere boligaktører
- forbildeprosjekter og forbildeområder som viser vei
Effektmål
- nok og riktige boliger, som samtidig skaper ønsket byutvikling
Beskrivelse av hvem som gjorde hva
Framdrift i fire faser slik de ble vedtatt i prosjektplan av Byrådet 27.02.2014
| Fase | Forarbeid | Utredningsfase | Strategisk fase | Planforslagsfase |
| Milepæl | 1: forankre mål | 2: definere mulige verktøy | 3: velge riktige verktøy for Tromsø | plan for bruk av verktøyene |
| Dokument | prosjektplan (sak til behandling) | mulighetsstudie (sak til orientering) | valg av virkemidler (sak til behandling) | handlingsplan (sak til vedtak i kommunestyre) |
| Tidspunkt | februar 2014 | juni 2014 | oktober 2014 | desember 2014 |
Tabellen viser en ambisiøs fremdriftsplan for ferdigstilling av planforslaget på et år. En slik planprosess dimensjoneres vanligvis til to år. Fasenes innhold ble holdt, og fremdriften oppfattet som forutsigbar selv om tidspunktene ble forskjøvet.
Relevant lovverk
- plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter etc.
- lov om kommunale tjenester
- løpende om oppdatert regelverk i Husbanken
- gjeldende kommunale planer basert på statlige lover, regler og føringer nevnt over
Sikre brukermedvirkning
Det er de som skal bruke og gjennomføre planen som har medvirket til å lage den. Ulike brukergrupper - tjenestemottakere og beboere - har blitt hørt i prosessen med prinsippavklaringer. Brukermedvirkning i konkrete prosjekter er forutsatt løst på prosjektnivå i boligprogrammene.
Boligpolitisk handlingsplan skal samordne kommunens boligpolitiske tiltak, mens boligprogrammene for de ulike gruppene skal konkretisere bolig- og tjenestetilbudet på individnivå.
Det første boligprogrammet – for utviklingshemmede – ble utarbeidet parallelt med boligpolitisk handlingsplan. Begge planene ble vedtatt i samme kommunestyremøte den 29.04.15.
Det er viktig å kartlegge behovene når boligprogrammene skal utvikles. Kommunen konkluderer med at det er behov for differensierte bolig- og tjenestetilbud tilpasset den enkelte beboer/tjenestemottaker. Dette er i henhold til boligpolitisk handlingsplan sin modell med integrerte boligklynger som fungerer som supplement til tradisjonell enten-eller, altså bofellesskap med base, eller enkeltstående bolig med timebasert hjemmetjeneste.
Boligklynge-modellen gir større variasjon og mer individuelt tilpassa løsninger innenfor bolig- og tjenestetilbudet til den enkelte gruppen.
Finansiering
- Husbankens kompetansemidler finansierte 50% av kommunens kostnader med planarbeidet.
- Ressursgruppa ble finansiert av deltakerne selv, men organisering ble fasilitert av Næringsforeninga mot et symbolsk honorar.
Suksessfaktorer
- medvirkning fra boligbransjen (ressursgruppa)
- politisk prioritering av tiltak, også i økonomiplanen
- forutsigbar prosess
Utfordringer underveis
- motstand mot endringer og nye roller i administrasjonen/autonome fagmiljøer
- for svak administrativ tverrfaglig ledelsesforankring til å gjøre noe med punktet over
- politisk prioritering av kortsiktige tiltak, fremfor langsiktige strategier og planarbeid
Tips til andre
- Skaff god og tverrfaglig ledelsesforankring - politisk og administrativt.
- Legg en plan for planarbeidet og hold den - også om det tar lengre tid enn tenkt.
- Tenk samhandling med sivilsamfunnet - boligbransjen, frivillige og beboere/tjenestemottakere selv, og deres pårørende som ressurspersoner.
Vedlegg
Boligpolitisk handlingsplan finnes i en kortversjon, og en fullversjon.Kortversjonen anbefales for de som ønsker en rask innføring i hovedpunktene i planen.
Fullversjonen har flere drøftinger, og er ment som underlag og beskrivelse av handlingsrommet for videre arbeide med gjennomføring av planen.
Videreføring av arbeidet
Boligpolitisk handlingsplan er grunnlag for flere tiltak som er gjennomført i Tromsø kommune. I 2022 arbeider kommunen med en ny boligplan. Dette eksempelet blir derfor ikke oppdatert, men beskrivelsen av hvordan en kommune kan gå fram for å utarbeide en boligplan er fortsatt relevant.