Bolig- og avlastningstilbud for barn i Tønsberg

SINTEF Byggforsk har beskrevet eksempelet.
Fasade med lekeplass
Foto: Husbanken
Ansvarlig aktør:
Tønsberg kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Vestfold
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Mange kommuner tilbyr barneboliger til avlastning eller bolig for barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemmet. Dette ressurssenteret er et døgnbemannet bolig- og avlastningstilbud for multifunksjonshemmede barn og unge i alderen 0-18 år Utvides til 20 år i 2020). Senteret ble bygget i 2006 og har vist seg å fungere godt over tid. Tilbudet viser boliger med hyggelige oppholdsrom, sanserom, tilerettelagte baderom og lett tilgang til uteareal. 
Målgruppe: Multifunksjonshemmede barn og unge (0-18 år, opp til 20 år i 2020)
Størrelse: Anlegget består av 3 leiligheter på cirka 64 m2 og 4 avlastningsrom 17 m2
Ferdigstillelse: 2006
Byggherre: Tønsberg kommune
Arkitekt: Spir arkitekter
Eieform: Kommunalt tilbud

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Vær oppmerksom på at krav til utforming mm. kan være annerledes i dag. Prosjekter som kvalifiserer til investeringstilskudd må oppfylle dagens krav.  

Beskrivelse av tilbudet

Huset består av fem avlastningsrom, tre leiligheter, et stort fellesrom, to sanserom og et uteområde som er tilrettelagt både for store og små og som inneholder en vakker sansehage. Her dyrkes det både bær og grønnsaker.

Ressurssenteret gjelder for Tønsberg kommune samt andre kommuner som ønsker å kjøpe denne tjenesten. Barna trenger hjelp til alle dagliglivets gjøremål, og de trenger særlig tilrettelegging når det gjelder samspill og kommunikasjon, medisinering, ernæring og aktivisering.

Både barnebolig og avlastningsbolig er døgnbemannet hele året.

Leilighetene til brukerne i barnebolig er i en egen korridor, men barna er sammen med barna i avlastning i fellesområdene. Ansatte opplever dette som en god løsning og opplever ikke at dette skaper uro. Avlastningsbarna er tilstede i ulike dager/uker.

Nærmere beskrivelse

Et overbygget inngangsparti ønsker deg velkommen til ressurssenteret. Taket over inngangen er planlagt med ekstra høyde slik at høye biler kan kjøre helt inntil inngangsdøra. Dette forenkler adkomst i rullestol og er spesielt gunstig på tider av året med snø.

Boligene er ett-romsleiligheter, men oppleves som romslige og lyse. Fordi badene må være ekstra store, er det valgt en løsning der to boenheter deler et bad på 22 m2. Dette er en løsning som fungerer godt.

To barneromDe private boenhetene oppleves som romslige og hyggelige. Takskinne forenkler løft. Foto: Årfuglveien ressurssenter 

Stue og kjøkken oppleves som lyse og trivelige rom og man har direkte adkomst til en terrasse på bakkeplan. Et stort felleskjøkken er av hensyn til allergikere atskilt fra stua i et eget rom. For å kunne samle alle beboerne samtidig, med alle sine nødvendige hjelpemidler, er fellesarealet relativt stort. Stua har plass til et stort spisebord, og det er godt med gulvplass. En stor hjørnesofa i fellesstua fungerer som husets hjerte. Noen barn ligger mye av tiden, og flere liggeplasser skaper variasjon.  

For at den som ligger skal unngå å bli blendet fra lyskilder i taket, har senteret indirekte belysning med demping. Skinner for traversheis i alle tak gjør forflytning enkelt, også når barna er blitt større. Dette bidrar klart til mindre belastning på personalet.

Planløsning:

SituasjonsplanTegning: Spir arkitekter

Sikre brukermedvirkning

I planleggingen ble det nedlagt et stort arbeid for å forstå og imøtekomme alle barnas spesifikke behov. Kunnskap fra både foreldre og ansatte ble trukket inn i prosessen. Dette har vist seg å være vel anvendt tid. Boligene fungerer godt også i dag, over tretten år senere.  

Boligen er tilpasset brukergruppen; barn med store og sammensatte funksjonsnedsettelser. De individuelle løsningene som ble planlagt fra start, fungerer derfor fortsatt godt, selv om det nå er nye barn som har flyttet inn.

Finansiering

Investeringstilskudd og lån i Husbanken. 

Suksessfaktorer

  • Sanserommene er kostbare, men de er til gjengjeld stimulerende og mye i bruk. «Det grønne sanserommet» er til lek og aktivitet. Et annet rom er helt lydisolert, noe som er en viktig kvalitet for enkelte av barna. Disse rommene har vist seg å være attraktive også for barn som ikke bor på ressurssenteret. Senteret får derfor ofte besøk av barn som trenger nettopp dette tilbudet, fra barnehager og skoler.

sanseromFoto: Årfuglveien ressurssenter

  • Et boblebad med heve- og senkefunksjon kom på plass etter ønske fra foreldrene og gir også barna stimuli og glede. Ansatte opplever at spesialrommene gir mulighet for flere ulike aktiviteter som bidrar til økt livskvalitet for barna.
  • Noen av barna kan også være somatisk dårlige, noe som krever fokus på smittevern. Boligene er derfor planlagt med inndeling i rene og skitne soner. Det er tatt høyde for spesielle hygienekrav, som bevisst plassering av håndvask og lignende på medisinrom.

Utfordringer underveis

I ettertid er ansatte og foreldre stort sett fornøyde med løsningene i ressurssenteret, men de påpeker også at bodplassen kunne vært større. Barna benytter mange og store hjelpemidler og disse må lagres et sted. Mange av barna har for eksempel "parelsykler" som må lades og oppbevares. Det trengs derfor mer bodareal utendørs. 

Barnas funksjonsevne krever assistert rømning ved brann. Det er derfor flere utganger rett ut mot terreng. 

Noen forbedringer som er gjort etter at senteret ble bygget:

  • Det er laget en rullestolrampe ned fra terrassen til sansehagen.
  • Det er laget rullestoladkomst til «Fuglerede-husken» i sansehagen da denne var «innrammet» med en høy kant.
  • Det er satt opp et gjerde med port mellom terrassen og sansehagen for å hindre at brukerne ikke triller ned den lille kanten og ut på gresset.
  • Gjerdet er forhøyet, da en av barna som har flyttet inn klatrer og kan være tilbøyelig til å rømme. Det er planlagt å gjøre det samme ved enden av sansehagen.

Tips til andre

  • Byggeoppgaven var komplisert, der mange ulike krav kom frem underveis i prosessen. Med tanke på dette opplevdes totalentreprise som en dårlig løsning og ville trolig ikke bli valgt igjen. Å kunne drøfte løsninger med fagfolk gjennom hele plan- og byggeprosessen anses å være viktig for å oppnå et godt resultat.
  • Branndøren i overgangen mellom stue og avlastningsrom har en høy dørterskel (dette ville ikke blitt godkjent i dag). Denne er en liten hindring når man kjører over med rullestol eller seng. Hos noen brukere kan denne ristingen gi anfall. Det er derfor sveiset en rampe som kan legges over for å minimere ristingen. Det finnes nå dørterskler som automatisk heves/senkes ned i gulvet ved aktivering/deaktivering av branndørene.

Publiserte artikler

Se Tønsberg kommunes hjemmeside om ressurssenteret.

Vedlegg

Bildeserie fra prosjektet