Bolig for personer med samtidig rusmisbruk og psykiske lidelse i Trondheim

Trondheim kommune er ansvarlig for dette eksemplet
Vannspeil med hus Trondheim sentrum
Foto: Geir Hageskal, Trondheim kommune
Ansvarlig aktør:
Trondheim kommune
Ansvarlig enhet:
Botiltak og treffsted for psykisk helse
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Dette eksemplet beskriver hvordan Trondheim kommune etablerte et botilbud for 10 menn med rusproblemer og psykiske utfordringer som har hatt utfordringer med å bo i en vanlig bolig. Målet med etableringen var at beboerne skulle få mer stabile boforhold som legger til rette for skadereduksjon gjennom blant annet gode aktivitetstilbud og gjennom god kost og ernæring.

Resultat

  • Tre år etter etablering bodde de fleste brukerne fortsatt i boligen
  • Beboerne deltar i større grad i aktiviteter og fellesmåltider
  • Stort fokus på relasjonsbygging har gitt gode resultater

Bakgrunn

Boligene ble opprettet for å gi et tilpasset botilbud til ei utsatt gruppe mennesker som tidligere enten var uten fast bolig, eller som hadde en historikk med lange innleggelser i psykiatrien.

Trondheim kommune så det som utfordrende å bosette personer med psykisk lidelse uten rusproblemer og brukere som hadde både rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) på samme sted, og valgte derfor å opprette et eget tilbud for den gruppa som har både rusproblemer og psykiske utfordringer.

Målsettinger

  • Beboerne skulle settes i stand til å beholde boligen i lengre perioder enn tidligere
  • Redusere rusrelaterte skader, både selvskading og fysiske og psykiske skader på omgivelsene
  • Motivere beboere til å ikke innta rusmidler eller begrense inntaket i kontakten med pårørende og egne barn
  • Redusere kriminell aktivitet knyttet til bruk av rusmidler. Det ble opprettet tett samarbeid med politiet i nærområdet, som jevnlig deltar på husmøter med personalet og beboerne

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
I samarbeid med Rådmannens fagstab og Trondheim Eiendom kartla enhetsleder og fagleder eksisterende boligmasse for å finne en bolig som var godt egnet for etablering av en ROP-bolig. Valget falt på et hus fra 2010 som opprinnelig ble bygd for personer med psykiske lidelser.

Ved tildeling av boenhetene viste det seg at beboergruppa bestod av en blanding av personer med kun psykiske lidelser, og personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP). Personene som ikke hadde rusproblemer opplevde dette som utrygt. Det ble tydelig at det var behov for et eget botilbud med tilpassede tjenester for personene med ROP-lidelser. Kommunen ønsket derfor å gjøre om boligen til et tilbud spesielt rettet mot denne gruppa. Det ble holdt samtaler med de andre beboerne, som fikk tilbud om bolig i andre botiltak.

Den geografiske plasseringen av boligen var ikke optimal, noe som resulterte i en del oppstartsvansker. Med bakgrunn i enkelthendelser og klager fra naboene, hadde kommunen kontakt med en del naboer i starten.

Boligen har 10 leiligheter og en personalbase, og har felles stue, kjøkken og toalett. Alle boenheter har egne innganger. Bemanningen består av to personer på vakt alle dager og kvelder, og ambulant nattevakt som har tilsyn to ganger hver natt, og ellers ved behov. Etter hvert ble det nødvendig å forsterke leilighetene fysisk; gipsvegger ble byttet ut med baderomsplater som er mer robuste. Badene ble utstyrt med vask og toalett av stål i stedet for porselen. 

Alle som får tildelt bolig må ha en ROP lidelse, og det er ingen krav om rusfrihet, men det er ikke tillatt å ruse seg på fellesareal eller uteområdet. Det utarbeides individuelle kriseplaner, ofte i samråd med spesialisthelsetjenesten (ACT, DPS).

Trinn 2
Enhetsleder og fagleder kartla personalgruppen for å finne ut hvem som hadde interesse og engasjement for å jobbe med å danne et team rundt beboerne.

Trinn 3
Personalgruppa, enhetsleder og fagleder begynte å jobbe med målformuleringer for tilbudet, og var blant annet på studietur til København for å få inspirasjon og høste erfaringer fra lignende tilbud der.

Trinn 4
De som flytter inn i boligene må inngå klare avtaler med gjensidige forpliktelser. Alle beboerne får individuell oppfølging med tydelige rammer og struktur. Det er utarbeidet et informasjonsskriv som gjelder spesifikt for boligen, se vedlegg lenger ned på denne siden. Beboerne signerer på at de har mottatt og forstått innholdet.

Det er opprettet et tett samarbeid med PART (psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam), politi, ACT-team og Trondheim Eiendom - bomiljø.

Bemanningsnormen tilsier at det alltid skal være to personer sammen på jobb for å ivareta de ansattes sikkerhet og trygghet. Rundt boligen er det satt opp kameraovervåkning på områder som er uoversiktlige for beboere og personale. Kameraene viser øyeblikksbilder og gir en økt trygghet for begge parter.

Relevant lovverk

  • Helse- og omsorgstjenesteloven
  • Pasient- og brukerrettighetsloven
  • ROP-retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet. Under beskrivelse av ansvar som ligger til kommune og spesialisthelsetjeneste, viser retningslinjene til ulike relevante paragrafer.

Finansiering

Boligen er finansiert av kommunen over det ordinære rammebudsjettet. Driften er delfinansiert av prosjektmidler fra Statsforvalteren til kommunalt rusarbeid til fellesmåltider og aktivitetstilbud.

Suksessfaktorer

  • Beboerne får tett oppfølging fra personalet i boligen, med tydelige rammer og struktur
  • Det er rekruttert en dedikert personalgruppe som har genuin interesse og engasjement for målgruppen
  • Det er viktig å ha et godt samarbeid med relevante parter i kommunen, som politiet, Trondheim Eiendom, ACT og PART

Utfordringer underveis

  • Økning i antall utrykninger fra brann, politi og ambulanse kan være utfordrende for naboforhold og nærmiljø 
  • Det er utfordrende med så mange boliger på samme sted, ti samlokaliserte boliger for denne gruppa er i meste laget for å få til et godt bomiljø
  • Gjester og besøkende hos beboerne har skapt uro og uheldige situasjoner

Tips til andre

  • Kartlegg om aktuell bolig har egnet beliggenhet.
  • Kartlegg risikofaktorer i nærmiljøet.
  • Kartlegg om aktuell boligmasse er egnet, personalbasen må ha god oversikt over hele boligområdet.
  • Fysiske forhold i boligene må tilpasses, overflater må forsterkes, størrelse på leiligheter må tilpasses. Det er bedre med små enn store leiligheter.
  • Det er viktig at personalet har kompetanse på psykisk helse og rus, medisinsk kompetanse og relasjonskompetanse. Personlig egnethet må prioriteres høyt når personalgruppa settes sammen.
  • Tilbudet må ha klare og realistiske mål.

Vedlegg

Informasjonsskriv botiltak ROP Trondheim (pdf) 

Publiserte artikler

Slik bruker du Brøset Violence Checklist

Kartleggingsverktøy innen rus og psykisk lidelse - Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Videreføring av arbeidet

Tiltaket er fortsatt i drift i 2021.