Barna først i Kragerø

Kragerø kommune er ansvarlig for eksempelet. 
Nabolag med hvite trehus og grøntområde i Kragerø sentrum
Kirkehaugen og Kirketomta. Foto: Morten Dalen, Kragerø kommune
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Barnas beste skal veie aller tyngst i vurdering av beste løsning for familien. I Kragerø kommune setter de barna først, som en erkjennelse av at boligpolitikken har et ansvar for at alle barn skal bo godt og trygt. Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon artikkel 3, som slår fast at «ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Kragerø kommune har snudd de tradisjonelle holdningene om at bolig skal betraktes som et mål folk må kvalifisere seg til å få. Kommunen ser boligen som hjelp til selvhjelp, et virkemiddel i arbeidet med integrering og fattigdomsbekjempelse. I dette eksempelet kan du lese hvordan Kragerø kommune gjennom fullfinansiering med startlån og ekstraordinært tilskudd (til familier uten fast inntekt) oppnådde gevinster som ga positive ringvirkninger på flere plan.

Resultat

  • Gjennom arbeidet opplevde Kragerø kommune en holdningsendring: Familiene ble mer aktive for å skaffe jobb, slik at de kunne beholde boligen de fikk kjøpt seg.
  • Kommunen opplevde bedret integrering både av flyktningfamilier og familier med økonomisk utenforskap. De bor nå der “alle andre” bor. Spredt boligetablering i hele kommunen gir bedre integrering og man unngår opphoping av sosiale utfordringer.
  • Barna blir forankret i nærmiljøet når de nå slipper å flytte mellom ulike leieforhold. Tidligere hadde barna flyttet mye, og flytting innebar bytte av skole, venner og nærmiljø. Barna har nå fått et stabilt oppvekstmiljø. I flere av sakene har barna tidligere hatt langvarig skolevegring og fare for frafall fra skole. Dette har nå snudd i de sakene hvor familien har kjøpt bolig.
  • Stolthet over egen bolig bidrar til mer sosialisering og mindre utenforskap både for voksne og barn. De blir tatt imot og inkludert i nabolag på en helt annen måte som boligeiere enn de var vant til som leietakere.
  • Familiene fikk bedret økonomi i tillegg til bedre boforhold. Dette reduserer barnefattigdom.
  • Det blir mindre press på leiemarkedet når så mange har fått kjøpt egen bolig.
  • For kommunen har dette også gitt gode økonomiske gevinster i form av reduserte utgifter til sosialhjelp.
  • Statistikk viser at selv om Kragerø kommune ligger langt over landsgjennomsnittet for “barn i husholdninger med lav inntekt”, ligger kommunen nå langt under landsgjennomsnitt for “barnefamilier med lav inntekt, som leier og bor trangt”.
  • Kommunen opplevde bedret tverrfaglig samarbeid om utsatte barnefamilier.

Bakgrunn

  • Lokalt mange barnefamilier med behov for mer egnede og rimeligere boforhold.
  • Mange barnefamilier har flyttet mye fra et dårlig leieforhold til et annet.
  • Kragerø kommune scorer høyt på mange negative indikatorer i levekårsundersøkelser.
  • Vanskelig utleiemarked: få og dyre boliger tilgjengelig på leiemarkedet.
  • Utsatte barnefamilier hadde ikke råd til å låne så store beløp som skulle til for å kjøpe egnede boliger som var til salgs.
  • Mange familier hadde ingen varig inntekt som kunne legges til grunn for lånebetjening.
  • Mulighet for kommunen til å søke ekstraordinære tilskuddsmidler fra Husbanken høsten 2019.
  • Boligkontoret kartla over 70 lavinntektsfamilier som bodde i dyr og uegnet leid bolig.
  • Kragerø kommunens erfaringer fra Eie først for flyktningfamilier, gjorde at kommunen ville overføre tankesett til Barna først for alle utsatte barnefamilier. 

Målsettinger

  • Barnefamilier som leide dyrt og dårlig, og som hadde lav og usikker inntekt skulle få anledning til å kjøpe egen varig egnet bolig.
  • Disse familiene skulle få bedret sin bolig- og økonomikompetanse gjennom økonomikurs, hvor deler av Boligskolen (som Kragerø kommune har utviklet) skulle bli benyttet. 
  • Mange av familiene hadde fra før tverrfaglig oppfølging fra for eksempel: barnevern, helsestasjon, flyktningtjeneste, NAV. Målsetningen i disse sakene var at en varig egnet bolig, og ryddig økonomi ville bidra til at det ble mer målrettet jobbing med for eksempel utdanning og arbeidstilnærming. På lengre sikt er målet økonomisk selvhjulpenhet for familiene.
  • Tiltaket ville styrke integreringsarbeidet ved at flyktningfamilier og barnefamilier med tidligere økonomisk utenforskap ville kunne eie egen bolig, bo der alle andre bor, og dermed bedre barnas oppvekstvilkår.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1:
Boligkontoret gjennomgikk alle innkomne startlånssøknader, samt søknader som tidligere hadde blitt gitt avslag på grunn av for lav eller uforutsigbar inntekt, og dermed manglende betjeningsevne.

Trinn 2:
Boligkontoret gjennomgikk bostøttesøknader fra alle barnefamilier som hadde søkt siste år. Familiene som bodde i dyr leid bolig og som hadde lav inntekt ble plukket ut og deretter kontaktet for mer informasjon.

Trinn 3:
Boligkontoret inviterte seg inn på personalmøter på alle samarbeidsarenaer høsten 2019 for å tverrfaglig kartlegge alle barnefamilier med lav inntekt, og som bodde i dårlig egnet leid bolig. Fagavdelinger som barnevern, NAV, helsestasjon, barnehager med mer ble oppfordret til å kontakte sine brukere i denne kategorien og informere dem om muligheten, slik at familiene kunne ta direkte kontakt med Boligkontoret for å bli vurdert for boligkjøp/søknad om ekstraordinære tilskudd. I barnehagene ble det lagt lapper i hyllene til alle barna, med informasjon om at de kunne kontakte boligkontoret hvis de ønsket å bli vurdert for boligkjøp og søknad om ekstraordinært tilskudd. Ved å benytte denne fremgangsmåten kom ikke boligkontoret i konflikt med taushetsplikt/personvernhensyn.

Trinn 4:
Boligkontoret søkte Husbanken om ekstraordinære tilskuddsmidler for cirka 55 av de kartlagte familiene. I hver enkeltsøknad ble det lagt inn nåværende og fremtidig budsjett, samt tverrfaglig oppfølgingsplan for den enkelte familie.

Trinn 5:
Etter idé fra boligkontoret, søkte NAV om kompetansetilskuddsmidler fra Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) til å gjennomføre økonomikurs med implementert boligskole for de familiene som kommunen ville gjøre klar for å bli boligeiere.

Trinn 6:
Boligkontoret laget foldere til å dele ut til boligkjøpere (stiftet A5 format): "Liten bolighåndbok for deg som eier". Kommunen laget også «For deg som leier ut» og «For deg som leier», samt et lite hefte med økonomiråd. 

Trinn 7:
Samtidig ble låneopptak av startlånsmidler fra Husbanken økt med det antall millioner Kragerø kommune mente det var behov for. Dette for at kommunen ville kunne gi familiene fullfinansiering til boligkjøp av varig egnet bolig. I tillegg fremmet boligkontoret sak til politisk behandling i kommunestyret for ekstra innlån av startlånsmidler i 2019, samt innarbeidet økt beløp i budsjett for 2020. For å få gjennomslag for et politisk ja til dette, inviterte boligkontoret seg inn for å informere politikerne i formannskapet.

Trinn 8:
«Barna først»- tilnærmingen i kommunens startlånstildeling er nå innarbeidet i virksomhetens handlingsplan og andre styrende dokumenter.

Trinn 9:
Erfaringer fra kommunens «Eie først»-prosjekt for flyktningfamilier ble videreført i «Barna først»-tilnærmingen. Dette siden arbeidsmetodene er ganske like.

Trinn 10:
Etter hvert som Husbankens vedtak for tilskuddstildeling for enkeltfamiliene kom, innkalte boligkontoret familiene til lånemøter. Her fikk familiene både hjelp til selve startlånssøknaden, og til å se på alternative bolig- og finansieringsløsninger. Alle familiene fikk tett oppfølging og veiledning. I saker hvor familien hadde familiekoordinator fra for eksempel barnevern eller helsestasjon, var også disse med i første møte. Boligkontoret bisto i hele kjøpsprosessen. Der hvor boligen hadde oppgraderingsbehov, ble det også gitt tett oppfølging og startlån til dette.

Trinn 11:
Familier som var klare for boligkjøp ble invitert og deltok på økonomikurs (se trinn 5). Det ble holdt 5-6 kurskvelder/dager for hver av de aktuelle familiene. Kurset ble holdt av gjeldsrådgiver i NAV og boligkonsulenter ved boligkontoret. Parallelt holdt boligkontoret også boligskole for flyktninger i introduksjonsprogrammet.

Trinn 12:
Alle familiene som kommunen fikk tilskudd til, har enten kjøpt bolig eller har fått finansieringsbevis og er klar for boligkjøp. Det er til sammen om lag 70 voksne og 105 barn, fordelt på 42 familier.

Relevant lovverk

Lov om Husbanken

Sikre brukermedvirkning

Boligkontoret inviterte seg inn på møter med personalet på barnevern, helsestasjon, NAV og flyktningtjenesten. Boligkontoret fikk barnehagene til å legge lapper i barnas hyller, med informasjon om tilskuddsordning og kontaktinformasjon til boligkontoret, dersom de ønsket å bli vurdert for søknad på ekstraordinære tilskuddsmidler til boligkjøp sammen med startlån fra kommunen.

Boligkontoret kalte inn aktuelle familier sammen med eventuell familiekoordinator til en samtale om muligheter for boligkjøp. Her ble de vist forskjellige regneeksempler på fremtidige bolig og finansieringsalternativer. Familienes ønsker ble hele tiden vektlagt i prosessen med å finne egnet bolig som familien kunne klare økonomisk. Familiene har selv fått velge hva slags boliger de vil kjøpe, men boligene måtte selvsagt godkjennes av boligkontoret.

Boligkontoret fikk også kartlagt om det var andre tjenesteområder som de kunne hjelpe familien med å avklare. For eksempel om det kunne søkes om uføretrygd i stedet for AAP eller sosialstønad, om det kunne søkes skattebegrensning, barnebidrag med mer. Kunne det bli gitt lønnstilskudd fra NAV til arbeidsgiver for å øke søkers mulighet for fremtidig jobb? Formålet var å belyse alle forhold som kunne bedre og gjøre familiens inntekt mer forutsigbar og robust.

Sammen med gjeldsrådgiver i NAV og NAV lokalt utarbeidet boligkontoret og NAV et økonomikurs som deltakere i "Barna først"-satsingen kunne tilbys. Dette vil gjøre dem bedre rustet til å forstå økonomi og ivaretakelse av egen bolig. Implementert i Økonomikurs er også deler av Boligskolen som ligger på Veiviseren.no. Boligskolen ble holdt for flyktninger i introduksjonsprogrammet.

Finansiering

  • Stort ekstraordinært tilskudd til hver familie: mellom kr. 300.000,- og 700.000,-
  • Startlån til kjøp og nødvendig oppgradering (av boligen de kjøpte)
  • Lang nedbetalingstid
  • Avdragsfrihet etter behov
  • Fastrenteavtale - med gjensidig fraskrivelse av rett til å beregne over- og underkurs

Suksessfaktorer

  • Ekstraordinært tilskudd – bidrar til å redusere familiens lånegrad og øker deres betjeningsevne. Gjør det mulig å finne gode varig egnede boliger, fremfor minimumsløsninger. Tilskuddet bidro også til at kommunen turte å gi finansiering til familier uten varig inntekt. Da tilskudd reduserer kommunens tapsrisiko markant har Boligkontoret kunnet benytte avdragsfrihet som et virkemiddel i svært mange saker.  
  • Langsiktig informasjonsarbeid ovenfor administrativ og politisk ledelse har gitt Boligkontoret tverrpolitisk aksept for finansieringsløsninger som Eie først og Barna først, og stor startlånsbruk i Kragerø kommune.
  • Fleksibelt samarbeid på tvers av fagavdelinger sikrer helhetstenkning og bedrer oppfølging.
  • Stor grad av brukermedvirkning i enkeltsaker.
  • Boligkonsulenter har vært tilgjengelige for familiene i hele prosessen. Det har blitt prioritert to til fire saker om gangen slik at familiene blir sikret god oppfølging. Prioriteringen blir også gjort for å unngå at mange av familiene som får bistand av boligkontoret overbyr hverandre på de samme boligene.

Utfordringer underveis

  • Mange av boligene som var for salg hadde store oppgraderingsbehov. Boligkontoret måtte derfor også gi finansiering til oppgraderingen. Dette ble gitt i form av byggelån hvor utbetaling ble gjort i rater etter hvert som oppgradering skred frem. Mye tid medgikk til å veilede den enkelte familie i denne prosessen. Dette er svært tidkrevende, men måtte til for at familien skulle få en varig egnet bolig, som ikke var stigmatiserende. Etter endt oppgradering er familiene stolte av boligen sin og inviterer gjerne venner hjem!
  • Ved kjøp av eldre boliger, kan det dukke opp uforutsette feil og mangler som må utbedres. I noen av sakene har dette medført at familiene måtte få mer i startlån enn opprinnelig innvilget.
  • I denne prosessen har Boligkontoret måttet legge til grunn fremtidig boligverdi etter oppgradering. Det betinger god kompetanse og oversikt over lokalt boligmarked.
  • Tilgangen på egnede boliger som familiene kunne ha råd til å kjøpe. I lange perioder har det vært svært få eller ingen boliger til salgs.

Tips til andre

  • Ha en god dialog med administrativ ledelse.
  • Ikke vær redd for å gi familier en sjanse. De aller fleste vil vokse på tilliten og ansvaret ved å gis mulighet til å eie egen bolig.
  • Barnas beste skal alltid vektes tyngst når finansieringsløsninger vurderes. Spør dere: Hva vil konsekvensene for familien være ved at dere gir avslag på finansiering? Hva vil konsekvensene for kommunen være ved å gi finansiering? Her bør man både se på langtids- og korttids konsekvenser. Og både økonomiske og samfunnsmessige/sosiale konsekvenser. Tør å være litt mer risikovillige!
  • Bygg stein på stein i forankringsarbeidet i din kommune. Det er viktig at de som bestemmer vet om resultater og effekter av arbeidet som gjøres. Bare da vil dere få tilstrekkelig handlingsrom for fleksibel og aktiv bruk av Husbankens virkemidler.

Vedlegg

Foldere familiene får (skrives ut i stiftet A5-format): 

Se også eksempelet Boligskolen Kragerø i Veiviseren.no 

Publiserte artikler

Evaluering av Barna først: Husbankens virkemidler for å få barnefamilier fra leie til eie (PDF)
Forskningsrapport fra Holm et al (OsloMet/NIBR 2020) hvor Kragerø kommune er en av pilotkommunene i forskningen

Huseierne.no: Flyktninger blir boligeiere
Artikkel om Eie Først i Kragerø kommune  

Videreføring av arbeidet

Barna først-tankesett er på lik linje med Eie først implementert i vurdering som gjøres i alle enkeltsaker i Kragerø kommune. Uten store tilskudd må kommunen finne andre løsninger og bruke for eksempel avdragsfrihet, lang nedbetalingstid og fastrente i enda flere saker for å få til gode løsninger.