Botilbud for ungdom som springbrett til å greie seg selv

Bærum kommune er ansvarlig for dette eksempelet.
Hybelhuset

Ansvarlig aktør:
Bærum kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Akershus
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Erfaringene i Bærum kommune er at oppfølgingstiltak for ungdom er lite hensiktsmessig hvis boligsituasjonen er krevende. En tilfredsstillende bosituasjon må til for å lykkes med studier, skole eller arbeidsrettede tiltak. Løsningen i kommunen ble et eget botiltak med hybler, seks måneders leiekontrakt, og gode ressurser til å hjelpe ungdommen videre for egen bolig.

Ungdomsavdelingen ved NAV Bærum har til enhver tid ca. 15-20 ungdom som er registrerte uten fast bolig. Flere ungdommer har bolig, men de mestrer ikke alle aspekter ved å bo og har dermed behov for oppfølgingstjenester. Ungdommene som tilbys leiekontrakt forutsettes å være i aktivitet på dagtid, som jobb, utdanning eller andre tiltak i regi av NAV.

Resultat

  • Et samordnet og helhetlig tjenestetilbud til ungdom slik at de kan greie seg selv for bolig, utdanning og jobb og gir hjelpeapparatet anledning for å tilpasse oppfølgingstiltak.
  • Totalt har 13 leietakere benyttet botilbudet i 2018, hvorav syv har flyttet ut og fått en mer stabil bosituasjon. Av disse, har fire funnet bolig på det private leiemarkedet, en ungdom har kjøpt bolig, en ungdom har flyttet til kommunal bolig og en til omsorgsbolig.
  • Henvisninger til prosjektet har økt og det er i dag venteliste til hyblene. Over perioden 2015 – 2018 er totalt 121 ungdommer blitt henvist fra flere instanser i kommunen.    

Bakgrunn

Bærum kommune skulle utvikle et differensiert bo- og oppfølgingstilbud i kommunen. I denne prosessen ble det tydelig at det var nødvendig å avklare helhetssituasjonen og bo-mestring for ungdom mellom 18-29 år. Det var heller ikke ønskelig å fortsette med å kjøpe plasser i og utenfor kommunen, som er lite gunstig for sosialfaglig oppfølging.

NAV Bærums Ungdomsavdeling etablerte på bakgrunn av dette, et tverrfaglig boligteam for å planlegge innhold og gjennomføring. De fikk midler fra Fylkesmannen med formål om å finne alternativer til dyre midlertidige boliger uten oppfølging. Tiltaket er nå implementert som en del av det helhetlige arbeidet i kommunen.


Målsettinger

  • Den enkelte ungdom er i stand til selv å skaffe fast egnet bolig etter perioden i hybelhuset.
  • Tiltaket gir en trygg boligsituasjon for bo-trening, og for å få erfaringer med å være en del av et sosialt bofellesskap.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Kartlegging av årsaker og muligheter.

I første fase av prosjektet ble det kartlagt årsaker til at ungdommer er bostedsløse. For Bærum kommune var mye allerede kartlagt i tiltaksplanen «Sammen  for barn og unge 2015-2019». Det ble videre avdekket noen faktiske forhold etter å ha tatt stikkprøver av bostedsløse ungdommer i kommunen. Årsakene som fremkommer er sammensatte:

  • Høyt konfliktnivå hjemme
  • Forventninger om å klare seg selv ved 18 års alder
  • Psykiske helseutfordringer hos ungdommen og/eller familie
  • Rusproblematikk hos ungdommen og/eller familie
  • Kulturelle forskjeller i hjemmet og ute blant venner og i øvrig nettverk
  • Skilsmisser, flytting fra kommunen, hvor ungdommen ønsker å bli
  • Har ikke familie – (mindreårige flyktninger)
  • Ungdommer fra eller i Barnevernstiltak
  • Ingen kontakt med familie

Andre kartleggingsfase tok sikte på en grundigere gjennomgang på individnivå for bakgrunn og muligheter. For å få tildelt hybel må ungdommen gjennom to til tre samtaler for å vurdere motivasjonen til den enkelte. Etter første samtale kontaktes alle andre instanser rundt ungdommen for å få tilleggsopplysninger. For å få tilbud om hybel må han/hun samtykke til at mottaksteamet innhenter opplysninger fra andre instanser. De som ikke får et tilbud om hybel, er enten brukere av rusmidler eller har fått annen bolig underveis i utredningen, eller evt. takket nei da de ikke ønsker tett oppfølging.

Trinn 2: Om bemanning og oppfølging i boligen:

  • Botiltaket er bemannet tre kvelder av miljøarbeidere tilknyttet NAV Bærum.
  • Utekontakten er innom en ettermiddag, ca. 1 time. Utekontaktene har vært fleksible og stilt opp ekstra ved behov.
  • Samarbeidet med et natt-team er avsluttet da det ikke har blitt benyttet av leietakerne.

Boligteamet opplever at mye av oppfølgingen dreier seg om å få på plass andre instanser som vil følge opp på lengre sikt. Flere av leietakerne har store sammensatte utfordringer som krever oppfølging over lengre tid. Ofte trenger de hjelp til å få praktiske ting på plass før de klarer å ta imot oppfølgingen som tilbys i boligen. Det er også behov for oppfølging etter utflytting.

Individuelle samtaler holdes en gang per uke. Boligteamet benytter "Motiverende intervju" som metode for ansvarliggjøring og motivasjon til endring. Boligteamets rolle er:

  • Jobbe kontinuerlig med å motivere leietakerne til å møte opp på fellesvask, hybellivkurs og husmøte. Hybellivkurs i regi av Barneverntjenesten tilbys hver 14. dag. Fellesvask og husmøte en gang i uken. Dette må gjentas når det kommer nye leietakere inn i huset.
  • Samarbeide tett med behandlere, tiltaksarrangører, barneverntjenesten og NAV veiledere.
  • Følge leietakerne til kommunens boligsøkerkurs når det er behov.
  • Koordinere ansvarsgruppemøter der det er behov.

Hver leietaker har en individuell samtale med hovedkontakt minst en gang per uke. Temaer er mål, tiltaksplan, motivasjon, boligsøk, utfordringer i boligen, behov før utflytting osv. Oppfølgingen i boligen krever tilrettelagte miljøterapeutiske prinsipper. Sentralt i veiledningen er derfor:

  • Trygg og forutsigbar omsorgssituasjon.
  • Tydelige, stabile og tilgjengelige voksne.
  • Struktur og klare rammer.
  • Tett oppfølging og relasjonsbygging.
  • Gi ros framfor å fokusere på det negative.
  • Faste og tydelige regler og rutiner.
  • Identifisere og kartlegge ungdommenes interesser og ressurser.
  • Fremme aktivitet framfor passivitet.
  • Samarbeide med ungdommenes nettverk.

Relevant lovverk

  • Barnevernsloven
  • Husleieloven
  • Sosialtjenesteloven 

Sikre brukermedvirkning

Ved hjelp av brukermedvirkning sikres at endring kommer fra ungdommen selv, og øker sannsynligheten for at det blir en varig endring. Dette er noen områder hvor ungdommene blir involvert og lyttet til:

  • I individuelle samtaler har boligteamet benyttet "Motiverende Intervju" som metode for ansvarliggjøring og motivasjon til endring.
  • Boligteamet lytter til leietakernes ønsker og er fleksible der det er mulig.
  • Da bomiljøet endres jevnlig ved inn- og utflyttinger, er det avgjørende med et godt samspill mellom Boligteamet og leietakerne.
  • Husmøtene er et samlingspunkt der leietakerne kan gi Boligteamet tilbakemeldinger om hvordan de opplever at det fungerer i huset. 

Finansiering

  • Tilskuddsmidler gjennom Fylkesmannen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for etablering av prosjektet fra 2015 til 2017.
  • Startlån for å etablere i egen eid bolig.

Suksessfaktorer

  • Forankring hos ledelsen og i arbeidsgruppen før oppstart.
  • Grundig kartlegging av aktuelle leietakere/ungdommer og forutsette at de er motiverte for tilbudet.

Utfordringer underveis

  • Det har vært utfordrende å sette sammen ungdommer med ulik problematikk og som passer til å bo så tett sammen i en boligsituasjon. Dette gjør at kartleggingsprosessen tar tid.
  • Boligteamet erfarer at 6 måneder er kort tid for å gi hensiktsmessig oppfølging. I enkelte tilfeller har leietakere fått bli 1-2 måneder utover leieperioden.
  • Utfordringene i boligtiltaket er knyttet til oppmøte på husmøter og hybellivkurs, og hvis omfattende psykiske og sosiale utfordringer.
  • Det er avgjørende med et godt samarbeid på tvers av enhetene for å veilede leietakerne best mulig.
  • Erfaringen er at 9 ungdommer er for mange i ett bofellesskap. Boligteamet ønsker inntil 7 leietakere for å sikre god og tett oppfølging.   

Tips til andre

  • Gjøre et grundig forarbeid for selve botiltaket, lokalitet og bygg og rammene rundt ungdommene.
  • Gode samarbeidsavtaler mellom instansene i kommunen.
  • Etablere kontakt med eksterne samarbeidspartnere som fastlege, politiet, Distrikts psykiatriske sentre, Husbanken.
  • Sosiale fellestiltak og opplevelser, som eks. fotografering, bowling og feiring av høytider.

Vedlegg

Publiserte artikler

Videreføring av arbeidet

Det har tatt tid å få prosjektet implementert i kommunen. Samarbeidsrutiner for hvordan de ulike instansene skal bidra inn i prosjektet kom på plass i slutten av 2016. I 2017 har samarbeidet i kommunen fungert godt.