brukermedvirkning

Brukermedvirkning

Brukere har rett til å medvirke, og tjenesteyter har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteyter kan velge å forholde seg til eller ikke. 

Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp som er nedfelt i flere lover, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen.

"Brukermedvirkning handler om en demokratisk rett knyttet til at medbestemmelse er viktig for menneskeverdet. Dette blir en måte å vise mennesket respekt på". Utdrag fra boken «Fra bruker til samarbeidspartner» 2012. Forfatter: Ann-Beate Myhra.

Hvorfor brukermedvirkning?

Brukermedvirkning er et virkemiddel på flere nivåer, og kan bidra til økt treffsikkerhet i utformingen og gjennomføringen av både generelle tilbud og individuelle tilbud. Brukeren er med på å utforme tjenestetilbudet sammen med fagfolk, og får dermed innflytelse på utformingen av tjenestene som de er berørt av. De blir ikke passive mottakere av hjelp, men aktive aktører i eget liv.

Det er en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv og motta hjelp på egne premisser. Det å bli sett og respektert i kraft av sin egen grunnleggende verdighet er viktig. Ved at brukeren selv kan være med på å påvirke omgivelsene gjennom egne valg og egne ressurser, kan dette virke positivt både for styrking av motivasjon og bidra til bedringsprosesser. På denne måten kan brukermedvirkning også ha en terapeutisk effekt.

Bruker med på å utforme tilbudet

En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. Med pårørende menes her familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til pårørende og brukerens situasjon.

Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Det innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at bruker får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. I dette ligger krav om at informasjonen til brukeren må være god nok, slik at han eller hun kan ha tilstrekkelig grunnlag for å medvirke. Her må det tas hensyn til brukerens alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn. 

Brukermedvirkning på individ- og systemnivå

Det er vanlig å dele brukermedvirkning inn i to nivåer, individ- og systemnivå.

Brukermedvirkning på individnivå betyr at den som benytter seg av tjenestetilbudet får innflytelse. Det betyr medvirkning i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelige. Det igjen innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende.

Brukermedvirkning på systemnivå handler om at brukere inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Representanter fra bruker – og pårørendeorganisasjoner velges inn i ulike råd og utvalg. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud.

For systemnivået er dette også hjemlet i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. I § 6 slår loven fast at «arbeids- og velferdsforvaltningen skal sørge for at brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester».

For øvrig er brukermedvirkning på systemnivå en del av kommunens planlegging. I plan- og bygningsloven er det krav til medvirkning i arbeidet med regional planstrategi, regional plan, kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan og utbyggingsavtale. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte (plan og bygningsloven § 5-1).

Oslo kommune jobber strategisk med brukermedvirkning. I denne filmen om brukermedvirkning gis et innblikk i hvordan det legges vekt på at bruker skal være med i hele prosessen for å kunne gi et bedre tjenestetilbud og bedre tilpasning av behov. 

Møte mellom ulike kunnskapsområder

For å danne seg et helhetlig bilde av en situasjonen, er det nødvendig med ulike tilnærminger og perspektiver. Det er vanlig å dele kunnskapsområdene inn i tre: faglig/profesjonell kunnskap, systemkunnskap og brukeres erfaringskunnskap.

  • Med faglig/profesjonell kunnskap menes den kunnskapen som fagfolk og tjenesteapparatet besitter og som framkommer gjennom forskning. Gode fagfolk med relevant utdanning og solid erfaring er helt nødvendige for å gi gode tjenester. I dette ligger også gode holdninger til brukerne som de arbeider med, og en bevisst holdning og praksis til brukermedvirkning.
  • Systemkunnskap er kunnskap om hvordan få systemer til å fungere sammen. Dette handler om ledelse, og er nødvendig for å få til samhandling mellom ulike nivåer i tjenesteapparatet.
  • Brukerens erfaringskunnskap vil være de erfaringer og refleksjoner som brukere selv har gjort seg som tjenestemottaker over lang eller kortere tid. Gjennom erfaringene fra ulike former for behandling, tilbud og relasjoner, vil brukeren kunne gi gode innspill til hva som er nyttig og hva som ikke fungerer.

Andre relevante kilder

Bruker
I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.

Brukerorganisasjoner
Brukerorganisasjoner eller pårørendeorganisasjoner er interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene representerer brukergrupper i samfunnsdebatten og i møte med det offentlige. 
BrukerPlan
BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og/eller psykiske helseproblem. Verktøyet er utviklet av Helse Stavanger, og kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester.
Brukerråd
Brukerråd kan være et formelt organ for brukermedvirkning. Formålet er at brukere som selv benytter tjenesten(e), skal kunne påvirke innhold og kvalitet på tjenesteleveransene. Et brukerråd består normalt av brukere/representanter, tjenesteleder og ansatte i tjenesten. 
Pasient
En pasient er en person som får behandling av helsepersonell for psykisk og/eller fysisk sykdom/lidelse eller skade, på sykehus/klinikk og/eller andre behandlingsinstitusjoner.
Pårørende

Pårørende er personer som har rett på informasjon om helsetilstanden til pasienten. I visse tilfeller har pårørende rett til å medvirke. Hvem som er pårørende og hvilke funksjoner pårørende har er lovfestet i pasient og brukerrettighetsloven §§ 1-5. Det er pasienten selv om bestemmer hvem som er pårørende. § 1 beskriver en rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende om pasienten selv ikke er i stand til å si hvem som er pårørende. Om pasienten er under 16 år blir de med foreldreansvar pårørende.

  • Fra fengsel til frihet - Askers fengselsteam

    Asker kommune har satt sammen et eget team som ivaretar innbyggere i overgangen mellom soning og løslatelse. Fengselseteamet oppsøker den enkelte tidlig for å finne løsninger etter løslatelse. De gir råd om hvilke tilbud som finnes, og hvordan innbyggeren kan gå fram for å benytte seg av dem på bakgrunn av følgende kartlegging:

    • Helse
    • Økonomi
    • Bolig
    • Jobb, utdanning eller annen daglig aktivitet
    • Nettverk

     

    Kommune
    Asker kommune
  • Asker Velferdslab

    Asker Velferdslab handler om hvordan velferdstjenester kan gå fra saker til mennesker, og er en arbeidsform på tvers av kommunens tjenesteområder. Det er ikke en erstatning for de ordinære tjenestene eller en ny tjeneste, men et supplement. Gjennom tidlig investering og koordinert oppfølging skal en familie eller en ungdom få bedre levekår, bedret livskvalitet og på sikt ha behov for mindre tjenester fra det offentlige. Asker kommune har en ambisjon om at framtidens tjeneste som hovedregel skal dreie seg om at «ingen beslutning om meg skal tas uten meg».

    Kommune
    Asker kommune
  • Arbeid med barne- og ungdomsråd i Lindesnes kommune

    Alle kommuner er pålagt å ha et medvirkningsorgan for barn og unge. Lindesnes kommune har to, et barne- og et ungdomsråd. Kommunen har utarbeidet gode strukturer for å gi unge både en mulighet til å si sin mening, men også å bli inkludert og hørt i prosesser, beslutninger og planer. 

  • Beboerråd for bedre bomiljø

    Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.  

    Kommune
    Oslo kommune
  • Bergen RecoverySkole

    Tilbud: Skole/kurs
    Målgruppe: Personer med erfaring fra psykisk helse og/eller rusutfordringer, deres pårørende, venner og fagpersoner.
    Antall: 15 – 20 deltakere pr kurs
    Bemanning: 1,3 årsverk
    Tilgjengelighet: Dagtid
    Ferdigstillelse: 2019
    Eieform: Samarbeid mellom Bergen kommune og Helse Bergen
    Målet er å fremme likeverd og redskaper for livsmestring ved samskaping og samproduksjon på alle nivåer.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Boindeks som metode for beboermedvirkning

    Gjennom Boindeks-metoden innhentes kunnskap om funksjonelle, sosiale og emosjonelle sider av det å være leieboer. Dette gjøres ved å kartlegge og måle leietakers beboeropplevelse for bolig, bomiljø og kontraktsforhold, med hensikt å bedre dialogen mellom partene, ansvarliggjøre begge parter og stimulere til medvirkning.

    Kunnskap om nåsituasjon er nødvendig for å sette i gang endringsprosesser hvor beboere og utleier jobber sammen for å skape et bedre og tryggere bomiljø. Gjennom å kartlegge boopplevelse og boforhold sammen med beboerne, får man innsikt som kan benyttes for å medvirke til bedre og tryggere bomiljø.  

    I dette eksempelet ser vi nærmere på hvordan kommunene kan hente ut elementer av erfaringene fra utprøvingen som er gjort i noen kommuner.

  • Kartlegging og brukerundersøkelse

    Kommunen benytter én type søknadsskjema for bolig og tjenester. Det benyttes også ett felles kartleggingsskjema til å fremskaffe et godt vurderingsgrunnlag for behandling av søknaden. I forbindelse med foranalysen i BOSO ble det utviklet et enkelt verktøy for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Kommune
    Halden kommune
  • Målrettet naboskapsarbeid i kommunale boligprosjekter

    Et paradoks er at kommunale boligprosjekter kan skape utrygghet og usikkerhet for naboene - hvem skal flytte hit til oss? Rett bolig til rett leietaker er en forutsetning for at alle kan bo trygt og godt. I dette perspektivet er ikke selve boligen det eneste suksesskriteriet. Også lokalmiljøet og naboforholdene har betydning for opplevelsen av å bo trygt og godt. Hvordan jobbe med dette? Er det mulig å skape et fundament der de som flytter inn føler akseptert og de som allerede bor der føler seg trygge?

    Kommune
    Bærum kommune
  • Ungdomstråkk

    Et verdifullt blikk på byen

    – I forbindelse med budsjettet for 2018 og utvikling av bydelen, bestemte vi oss for å gjennomføre et såkalt Ungdomstråkk. Kort fortalt innebar det at vi hørte på hva ungdommene syntes om nærmiljøet sitt, og hva de syntes var viktig for dem. Vi gjennomførte én økt i klasserommene på skolen, og én økt hvor vi var ute og gikk med ungdommene, sier Anders Rugelbak.
    Han er såkalt SalTo-koordinator i Bydel Grorud, og blant initiativtakerne til Ungdomstråkket som ble gjennomført i bydel Grorud tidligere i år. Sammen med sin kollega Mari Tharaldsen gjennomførte de  Ungdomstråkket for å ta imot og samle ungdoms innspill om deres oppfatning av nærmiljøet sitt.
    – Vi fikk tilgang til tre ungdomsskoler, og jobbet med omtrent 150 elever. Målet var å inkludere ungdommene i byplanleggingen, få dem til å reflektere over hva som er viktig og betyr noe for dem i deres nærmiljø, og å oppleve å bli tatt på alvor i lokaldemokratiet.
    I tillegg til en workshop med ungdommene, bestod ungdomstråkket i en spasertur rundt i nærmiljøet.

    Verdifull kunnskap

    Barn og unge har en lovfestet rett til å bli hørt i plan- og byggesaker. Likevel blir de i varierende grad inkludert i dette arbeidet, og i mange kommuner gjøres for lite.
    – Det er vanskelig å si noe generelt om barn og ungdoms medvirkning. Det varierer veldig hvor godt dette fungerer, og i hvor stor grad kommunene benytter seg av dette. Det er også en del i forvaltningen som synes det er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem, og hvordan man skal forholde seg til unge, sier Ingar Brattbakk.
    Han er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og har blant annet vært med å utarbeide rapporten «Ung og ute». Brattbakk er også en av dem som kom opp med idéen til Ungdomstråkk.
    – Vi har imidlertid sett en økende bevissthet rundt medvirkning fra barn og ungdom. Det er veldig positivt, fordi de har et veldig godt blikk på byen. De er mye ute, de går, sykler og bruker bydelenes kriker og kroker. Deres kunnskap er verdifull for planlegging av byområder, sier Brattbakk.
    Ungdomstråkk er utviklet som en skisse for hvordan barn og unge kan få medvirke i byplanlegging.
    – Stedsvandringen gjør metoden veldig visuell, og det vekker flere minner og tanker når man faktisk er ute og ser og opplever stedene man snakker om. Tanken er at ungdomstråkket gir bedre data, som igjen gir bedre løsninger for byområdene.

    Gode resultater

    Både Rugelbak og Brattbakk mener Ungdomstråkket er en god måte å involvere unge i planleggingen av egne byområder.
    – Det gjør det kanskje enklere å gjennomføre at man har en mal for hvordan man kan gjøre det. En av de viktige faktorene er at man møter ungdom gjennom folk og institusjoner de har tillit til. I tillegg til at man får gode innspill fra unge, kan det også gi en mestringsfølelse å føle at man blir hørt – og at man får sin stemme frem, sier Brattbakk.
    SaLTo-koordinator Rugelbak ser frem til å benytte dataene fra Ungdomstråkket.
    – Det har vært en spennende prosess, og jeg vil absolutt anbefale Ungdomstråkk til de som ønsker medvirkning fra unge. Nå jobber vi med funnene fra ungdomstråkket, og tilbakemeldingene fra elevene – som skal samles i en rapport, sier han og legger til:
    – Vi fikk mange gode innspill, både når det gjaldt belysning og trygghetsfølelse, og plasser hvor man ønsket flere benker og steder å oppholde seg. Når man bygger en kultur der vi lytter til unge, forventer de å bli tatt på alvor. Det er god demokratitrening.