Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp som er nedfelt i flere lover, blant annet i bruker- og pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

Målet er at tjenesteyter gjennom samtale med bruker eller dennes representant kan yte helse- og omsorgstjenester som er best mulig tilpasset den enkeltes behov og ønsker. For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at bruker får tilstrekkelig og tilpasset informasjon.

Hvorfor brukermedvirkning?

En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. Med pårørende menes her familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til pårørende og brukerens situasjon.

Brukermedvirkning er et virkemiddel på flere nivåer. Brukermedvirkning kan bidra til økt treffsikkerhet i utformingen og gjennomføringen av både generelle tilbud og individuelle tilbud.

Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv og motta hjelp på egne premisser. Det å bli sett og respektert i kraft av sin egen grunnleggende verdighet er viktig. Ved at brukeren selv kan være med på å påvirke omgivelsene gjennom egne valg og egne ressurser, kan dette virke positivt både for styrking av motivasjon og bidra til bedringsprosesser. På denne måten kan brukermedvirkning også ha en terapeutisk effekt.

Bruker med på å utforme tilbudet

Med brukermedvirkning menes at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Når brukere har innflytelse på utformingen av tjenestene som de er berørt av, blir de ikke passive mottakere av hjelp, men aktive aktører i eget liv. Brukermedvirkning handler om en demokratisk rett knyttet til at medbestemmelse er viktig for menneskeverdet. Dette blir en måte å vise mennesket respekt på (Myhra, 2012). Et annet perspektiv inn i brukermedvirkningsarbeidet er også at ved å lytte til brukeren, vil vi være i stand til både raskere og bedre komme fram til gode løsninger.

Brukermedvirkning handler om å ta mennesker på alvor, og å ta i bruk de ressursene som den enkelte har. Det er viktig å merke seg at brukermedvirkningen må være reell, og ikke bare gi skinn av medvirkning (Myhra, 2012).

Brukermedvirkning på individ- og systemnivå

Det er vanlig å dele brukermedvirkning inn i to nivåer: individ- og systemnivå.

Brukermedvirkning på individnivå betyr at den som benytter seg av tjenestetilbudet får innflytelse på dette. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige. Dette innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende.

Brukermedvirkning på individnivå setter søkelys på ansikt-til-ansikt-møtene, og brukernes mulighet til å ha innflytelse på det tilbudet han eller hun har behov for. I dette ligger krav om at informasjonen til brukeren må være god nok, slik at han eller hun kan ha tilstrekkelig grunnlag for å medvirke. Her må det tas hensyn til brukerens alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn. 

Brukermedvirkning på systemnivå handler om at brukere inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Representanter fra bruker – og pårørendeorganisasjoner velges inn i ulike råd og utvalg. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen gjelder innen flere områder, på flere nivåer i organisasjonen og både på lokale og sentrale virksomheter.

Systemer for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelse med mer er også brukermedvirkning på systemnivå.På flere områder er det opprettet brukerråd. Her sitter brukere med egenerfaring og andre med erfaringer fra feltet og fungerer både som samarbeidspartnere og rådgivere for tjenesteapparatet.

En del kommuner har lagt tildeling av boliger og «boligkontoret» inn under NAV lokalt. I tillegg er også NAV svært viktig for flere i brukergruppen når det gjelder deres økonomiske levekår.  Brukermedvirkning på systemnivå er også hjemlet i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. I § 6 slår loven fast at «arbeids- og velferdsforvaltningen skal sørge for at brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester». FAFO-rapporten «Et bedre NAV for brukerne» fra 2016,  er en rapport som ser på utfordringer og måter å videreutvikle og forbedre medvirkningen i NAV-utvalgene.

Brukermedvirkning på systemnivå er også knyttet til det politiske nivået og kommunens planlegging, men blir da kalt medvirkning. I plan- og bygningsloven er det krav til medvirkning i arbeidet med regional planstrategi, regional plan, kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan og utbyggingsavtale.

Møte mellom ulike kunnskapsområder

For å danne seg et helhetlig bilde av en situasjon er det nødvendig med ulike tilnærminger og perspektiver. Det er vanlig å dele kunnskapsområdene inn i tre: faglig/profesjonell kunnskap, systemkunnskap og brukeres erfaringskunnskap.

Med faglig/profesjonell kunnskap menes den kunnskapen som fagfolk og tjenesteapparatet besitter og som framkommer gjennom forskning. Gode fagfolk med relevant utdanning og solid erfaring er helt nødvendige for å gi gode tjenester. I dette ligger også gode holdninger til brukerne som de arbeider med, og en bevisst holdning og praksis til brukermedvirkning.

Med systemkunnskap menes kunnskap om hvordan få systemer til å fungere sammen. Dette handler om ledelse, og er nødvendig for å få til samhandling mellom ulike nivåer i tjenesteapparatet.  Viktige prinsipper her er god informasjonsflyt, sammenheng i ulike forløp og rett kompetanse på rett plass.

Med brukeres erfaringskunnskap menes de erfaringer og refleksjoner som brukere selv har gjort seg som brukere av tjenester over lang eller kortere tid. En bruker som har vært gjennom ulike former for behandling, tilbud og relasjoner, vil sitte med gode innspill både til hva som er nyttig og hva som ikke fungerer. På denne måten blir brukerens egen kunnskap en viktig faktor inn i arbeidet med beslutningsprosesser rundt eget liv og bedringsprosesser.

De tre ulike kunnskapsområdene skal ikke rangeres seg imellom, men de supplerer hverandre i arbeidet rundt brukeren. Brukeres erfaringskunnskap er ikke ment som et overprøvende element, men må ses som en kunnskapskilde for fag- og systemkunnskapen. Kunnskapsområdene er ikke like, de har lik verdi, men er ulike i innhold (Willumsen 2005).