Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp som er nedfelt i flere lover, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen.
"Brukermedvirkning handler om en demokratisk rett knyttet til at medbestemmelse er viktig for menneskeverdet. Dette blir en måte å vise mennesket respekt på". Utdrag fra boken «Fra bruker til samarbeidspartner» 2012. Forfatter: Ann-Beate Myhra.
Hvorfor brukermedvirkning?
Brukermedvirkning er et virkemiddel på flere nivåer, og kan bidra til økt treffsikkerhet i utformingen og gjennomføringen av både generelle tilbud og individuelle tilbud. Brukeren er med på å utforme tjenestetilbudet sammen med fagfolk, og får dermed innflytelse på utformingen av tjenestene som de er berørt av. De blir ikke passive mottakere av hjelp, men aktive aktører i eget liv.
Det er en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv og motta hjelp på egne premisser. Det å bli sett og respektert i kraft av sin egen grunnleggende verdighet er viktig. Ved at brukeren selv kan være med på å påvirke omgivelsene gjennom egne valg og egne ressurser, kan dette virke positivt både for styrking av motivasjon og bidra til bedringsprosesser. På denne måten kan brukermedvirkning også ha en terapeutisk effekt.
Bruker med på å utforme tilbudet
En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. Med pårørende menes her familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til pårørende og brukerens situasjon.
Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Det innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.
For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at bruker får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. I dette ligger krav om at informasjonen til brukeren må være god nok, slik at han eller hun kan ha tilstrekkelig grunnlag for å medvirke. Her må det tas hensyn til brukerens alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn.
Brukermedvirkning på individ- og systemnivå
Det er vanlig å dele brukermedvirkning inn i to nivåer, individ- og systemnivå.
Brukermedvirkning på individnivå betyr at den som benytter seg av tjenestetilbudet får innflytelse. Det betyr medvirkning i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelige. Det igjen innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende.
Brukermedvirkning på systemnivå handler om at brukere inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Representanter fra bruker – og pårørendeorganisasjoner velges inn i ulike råd og utvalg. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud.
For systemnivået er dette også hjemlet i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. I § 6 slår loven fast at «arbeids- og velferdsforvaltningen skal sørge for at brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester».
For øvrig er brukermedvirkning på systemnivå en del av kommunens planlegging. I plan- og bygningsloven er det krav til medvirkning i arbeidet med regional planstrategi, regional plan, kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan og utbyggingsavtale. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte (plan og bygningsloven § 5-1).
Oslo kommune jobber strategisk med brukermedvirkning. I denne filmen om brukermedvirkning gis et innblikk i hvordan det legges vekt på at bruker skal være med i hele prosessen for å kunne gi et bedre tjenestetilbud og bedre tilpasning av behov.
Møte mellom ulike kunnskapsområder
For å danne seg et helhetlig bilde av en situasjonen, er det nødvendig med ulike tilnærminger og perspektiver. Det er vanlig å dele kunnskapsområdene inn i tre: faglig/profesjonell kunnskap, systemkunnskap og brukeres erfaringskunnskap.
- Med faglig/profesjonell kunnskap menes den kunnskapen som fagfolk og tjenesteapparatet besitter og som framkommer gjennom forskning. Gode fagfolk med relevant utdanning og solid erfaring er helt nødvendige for å gi gode tjenester. I dette ligger også gode holdninger til brukerne som de arbeider med, og en bevisst holdning og praksis til brukermedvirkning.
- Systemkunnskap er kunnskap om hvordan få systemer til å fungere sammen. Dette handler om ledelse, og er nødvendig for å få til samhandling mellom ulike nivåer i tjenesteapparatet.
- Brukerens erfaringskunnskap vil være de erfaringer og refleksjoner som brukere selv har gjort seg som tjenestemottaker over lang eller kortere tid. Gjennom erfaringene fra ulike former for behandling, tilbud og relasjoner, vil brukeren kunne gi gode innspill til hva som er nyttig og hva som ikke fungerer.
Andre relevante kilder
- Helsedirektoratet: Brukermedvirkning
- FAFO (2016): Et bedre NAV for brukerne. Modell for brukermedvirkning i NAV av Anna Inga Hilsen og Sol Skinnarland. Rapporten ser på utfordringer og måter å videreutvikle og forbedre medvirkning i NAV-utvalgene.
- Myhra, Ann-Beate (2012): Fra bruker til samarbeidspartner. Realisering av brukermedvirkning. Fagbokforlaget.
- Regjeringen.no: Veileder om barn og unge i plan og byggesak
- Regjeringen.no: Medvirkning i planlegging
- Bufdir.no: Medvirkning i planarbeid